Tora

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Torarull ved Glockengasse-synagogen (rekonstruksjon), Köln

Tora (hebraisk תורה) er det hebraiske navnet for de fem Mosebøkene, og jødenes hellige skrifter.[1] Mosebøkene har fått navn etter sine innledende ord: Bereshit (I begynnelsen), Shemot (navnene), Vayiqra (Og Herren kalte), Bamidbar (i ørkenen) og Devarim (ordene).

Kjernen i Toraen handler om forholdet mellom Gud og Israel, og historien som fører helt tilbake til Abraham, Isak og Jakob. Toraen leses som en kronologisk forklaring fra israelittenes tidlige historie og hvordan Gud har kommet inn i historien for å enten straffe eller hjelpe det jødiske folk. [2]

Tora blir ofte oversatt med «lov», men betyr egentlig «instruksjon» eller «veiledning».[3] Toraen utgjør den første av tre hoveddeler av Tanákh, eller den hebraiske Bibelen (det Det gamle testamentet og 613 bud som er grunnleggende for jødisk liv. Den blir også kalt Pentateuk[4]. En noe ulik versjon av toraen utgjør samaritanenes hellige skrift.

Ordet «tora» kan også bli brukt om alle læresetninger og lover innen jødedommen. Det kan da også omfatte hele Den hellige skrift, samt Talmúd, Misjná og Midrasj og deres fortolkninger og alle andre rabbinske autoriteter og minhagím (jødiske religiøst bindende tradisjoner).[5]

Mosebøkene er grunnlaget for all videre utvikling og forståelse av den jødiske religiøse loven, Halakha, og refereres til som Den skriftlige læren, i motsetning til Mishna, den muntlige læren. Mishna omfatter Toraen og inkluderer fortolkninger og forklaringer til Mosebøkenes lover, skrifter og leveregler. [6]

Ettersom toraen blir regnet som de helligste skriftene er det bestemte regler hvordan disse tekstene skal behandles[7]. Blant annet kan bare spesialutdannede skriftlærde kopiere toraen.

Torarullen som brukes under gudstjenesten er skrevet på pergament-ruller. De er alltid skrevet for hånd, men spesiell hebraisk kalligrafi. Noen mener at Torarullen og skriften i den er hellig, og derfor skal man ikke ta på skriften med fingrene våre. Derfor finnes det en stav/peker som man kan følge teksten med som kalles Yad (hånd på hebraisk).

Torarullene oppbevares i et skap foran i synagogen og er ofte pakket inn i et fløyelsdekke og har en sølvkrone og brystplate på av sølv. Torah ruller kan være i alle farger og størrelser. Å lese fra en torah er veldig krevende og det trenges mye øvning, da språket er gammelt og uten vokaler eller beskrivelser for pålagt melodi. [8]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, s. v. "Torah," konsultert March 24, 2013,
  2. ^ «Tora – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 28. mars 2017. 
  3. ^ Oxford English Dictionary sier om etymologien: «Hebrew tōrāh ‘direction, instruction, doctrine, law’, < yārāfh ‘to throw’, in Hiphil ‘to show, direct, instruct’.»
  4. ^ Oxford English Dictionary om Torah: «The teaching or instruction, and judicial decisions, given by the ancient Hebrew priests as a revelation of the divine will; the Mosaic or Jewish law; hence, a name for the five books of the law, the Pentateuch.»
  5. ^ Encyclopædia Britannica Online, s. v. "Torah," konsultert March 24, 2013,
  6. ^ «Tora – Store norske leksikon». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 28. mars 2017. 
  7. ^ Encyclopædia Britannica Online, s. v. "Torah," konsultert March 24, 2013,
  8. ^ «Torah - DMT». www.dmt.oslo.no (norsk). Besøkt 28. mars 2017.