Nehemjas bok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Nehemjas bok er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente i Bibelen. Den er hovedsakelig fortalt i førsteperson og handler om gjenoppbyggingen av Jerusalems murer av Nehemja, en jøde som har en høy posisjon ved det persiske hoffet, og som den persiske kongen Artaxerxes I gav tillatelse til å dra hjem til Jerusalem for å hjelpe til med gjenoppbygningen. Omtales blir også byens innvielse og om Guds lover (tora). Hendelsene som er beskrevet skjer i løpet av den andre halvparten av 400-tallet f.Kr., og den opprinnelige kjernen av boken, den selvbiografiske formen, kan ha blitt kombinert med kjernen i Esras bok en gang rundt 400 f.Kr., skjønt ytterligere redigering skjedde langt inn i den hellenistiske tiden.

Boken forteller om hvordan Nehemja ved hoffet til kongen i Susa ble informert om at Jerusalem er uten murer og om hans beslutning om å gjenoppbygge dem. Kongen utpeker ham til guvernør av Judea og han reiser til Jerusalem. Der setter han i gang gjenoppbyggingen av bymurene til tross for motstand fra Israels fiender. Videre fortelles det om de reformer som samfunnet iverksatte i overensstemmelse med lovene til Moses. Etter å ha reist tilbake til Susa for en tid kommer Nehemja tilbake til Jerusalem og finner ut at samfunnet har forfalt; de har tatt ikkejødiske hustruer, og han sørger for å få håndhevet lovene.

religionsstubbDenne religionsrelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.