Mikas bok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Profeten Mika formaner israelittene til angre seg. Gustave Doré, 1866.

Mikas bok (hebraisk: ספר מיכה) er en av profetbøkene i den jødiske Den hebraiske Bibelen (Tanakh), og dessuten i kristendommens Det gamle testamente. Det er det sjette av de tolv mindre profeter.[1] Teksten er ifølge seg selv skrevet av en «Mika fra Moresjet» (hebraisk: מִיכָיָ֫הוּ‬, i betydningen «Hvem er som Jahve?».[2] Han var en profet fra landsbyen Moresjet i Judea (hebraisk navn fra første tekstlinje i bok: מיכה המרשתי), lokalisert i regionen Sjefela. Boken daterer seg til «den tid da Jotam, Akas og Hiskia var konger i Judea», noe som skulle tilsi 700-tallet f.Kr.[3]

Boken har tre vesentlige inndelinger, kapitlene 1–2, 3–5 og 6–7, hver av dem introdusert av det befalende ordet «Hør», og med et mønster av vekslende kunngjøringer om undergang og uttrykk av håp innenfor hver inndeling.[4] Mika klandrer urettferdige ledere, forsvarer rettighetene til de fattige mot de rike og mektige;[5] mens han ser framover mot en verden i fred sentret på Sion under lederskap av ny monark fra Davids ætt.[6]

Innhold[rediger | rediger kilde]

På sitt bredeste nivå kan Mikas bok ble inndelt tre likeverdige deler:[7]

  • Dommen mot nasjonene og deres ledere.
  • Gjenopprettelsen av Sion (kapitlene 4–5, antagelig under og etter det babylonske fangenskap, sammen med neste seksjon);[8]
  • Guds søksmål mot Israel og uttrykk for håp (kapitlene 6–7).

Innenfor denne tredelingen er det rekke av vekslende profetier om dom og løfter om gjenopprettelse. Boken består stort sett av domsord og frelsesord mot Judea og Israel. Blant syndene israelittene kritiseres for er dyrking av gudebilder og hor. Samtidig kritiseres falske profeter og maktpersoner («Jakobs høvdinger» som «hater det gode og elsker det onde», og landeiere som «trår etter marker og røver dem» slik at folk blir hjemløse).

Et viktig vers i Mikas bok er 5:1,[9] der det profeteres at det skal komme en mann fra Betlehem «som skal være hersker over Israel». Et annet vers som ofte siteres er 6:8, som oppsummerer kjernen i profetbøkenes budskap: Man skal gjøre det som er rett, vise trofast kjærlighet og vandre ydmykt med Gud.[10]

Forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Bibelforskere er stort sett enige om at boken har flere forfattere og stammer fra ulike tider, på tross av et godt komposisjonelt inntrykk. Det antas derfor at teksten er redigert sammen i tiden etter fangenskapet i Babylon.[11]

Kun kapitlene 1–3 inneholder materiale fra profeten Mika fra slutten av 700-tallet f.Kr.[8] Det seneste materialet kommer fra perioden etter det babylonske fangenskap og etter at tempelet i Jerusalem ble gjenoppbygget i 515 f.Kr., og derfor synes tidlig på 400-tallet f.Kr. å være den periode da boken ble fullført.[12] Det første stadiet var samlingen og arrangeringen av en del talte utsagn av den historiske Mika (materialet i kapitlene 1–3) hvor profeten angrep de som bygger eiendommer gjennom undertrykkelsen og framstiller den assyriske invasjonen av Judea som Jahves straffedom av kongedømmets korrupte ledere, inkludert en profeti om at tempelet ville bli ødelagt.[13] Denne spådommen ble ikke virkelighet mens Mika ennå levde, men rundt hundre år senere da Judea møtte en lignende krise med Babylonia ble Mikas spådommer omarbeidet og utvidet til å reflektere den nye situasjonen.[14] Ennå senere, etter at Jerusalem falt for babylonerne, ble boken revidert og ekspandert ytterligere for å reflektere omstendighetene det jødiske samfunnet i sent i fangenskapet og etter fangenskapet.[15]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ben Zvi (2000), s. 4
  2. ^ Mays (1976), s. 1
  3. ^ Nettbibelen: Mikas bok 1:1
  4. ^ Limburg (1988), s. 159
  5. ^ King (1988), s. 27–28
  6. ^ Sweeney (2000), s. 341–342
  7. ^ King (1988), s. 27
  8. ^ a b Rogerson (2003), s. 703
  9. ^ Nettbibelen: Mikas bok 5:1
  10. ^ Nettbibelen: Mikas bok 6:8
  11. ^ Barstad (2003), s. 220.
  12. ^ Mays (1976), s. 21
  13. ^ Mays (1976), s. 23
  14. ^ Mays (1976), s. 24-25
  15. ^ Mays (1976), s. 30

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]