Hiskia av Juda
| Hiskia av Juda | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | ca. 741 f.Kr.[1] Jerusalem | ||
| Død | 687 f.Kr. Jerusalem | ||
| Beskjeftigelse | monark | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Hefsiba | ||
| Far | Akas av Juda[2] | ||
| Mor | Abia | ||
| Barn | Manasse av Juda[3] Amarja | ||
| Nasjonalitet | Kongedømmet Judea |
||
| Gravlagt | Jerusalem |
||
Hiskia (700-tallet f.Kr.) var ifølge Bibelen konge i Kongeriket Judea, også kalt tostammeriket i Israel.[4] Navnet har også vært skrevet Esekias, som er en gresk form. Ifølge beregninger utført av Edwin Thiele var Hiskia født rundt 740 f.Kr. og regjerte fra ca. 715 til 686 f.Kr.[5] Han var sønn av kong Akas og hans hustru Abi. Han regnes som en god konge, «Hiskia gjorde det som var rett i Herrens øyne, i ett og alt slik hans stamfar David hadde gjort.»[6]
Han etterfulgte sin far Akas som hadde vært en dårlig konge.[7] Hiskia var konge på den tiden da Kongedømmet Israel (Samaria) (tistammeriket) gikk til grunne.
Beretningen om Hiskia i 2. kongebok når sitt høydepunkt i forbindelse med assyrernes angrep på landet. Assyrerkongen Sankerib kom i konflikt med flere av rikene i området og beseiret hæren som egypterkongen Shabaka hadde sendt for å hjelpe hans motstandere. På dette toget beleiret han Jerusalem, der kong Hiskia holdt stand, oppmuntret av profeten Jesaja.[8] Det fortelles så at en engel kom og slo i hjel 185 000 assyriske krigere.
Det fortelles så at Hiskia ble dødssyk og at han ennå ikke hadde fått noen sønn. Derfor ble han mirakuløst helbredet og som et tegn på det lot Gud solens skygge gå noen trinn tilbake på et solur.
Han er også blitt tillagt byggingen av Hiskias tunnel. Tunnelen binder sammen Gihonkilden og Siloamdammen ved Davidsbyen som lå der Jerusalem nå ligger.[9]
I arkeologiske utgravinger i 2015 er det bekreftet at det er funnet et avtrykk av kong Hiskias segl, noe som styrker troverdigheten av kongerekkene som beskrives i Det gamle testamente.[10]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ timeline.biblehistory.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Andre Kongebok, avsnitt, vers eller paragraf 20, kapittel 16[Hentet fra Wikidata]
- ^ Andre Kongebok, avsnitt, vers eller paragraf 21, kapittel 20[Hentet fra Wikidata]
- ^ 2. kongebok 18, 1
- ^ Thiele 1951 s. 217
- ^ 2. kongebok 18, 3
- ^ 2. krønikebok 28, 26
- ^ 2. kongebok kap. 18–19
- ^ Arkeologiske spor kan tyde på at tunnellen er noe eldre.
- ^ Bibelmuseum 9. des. 2015
Kilder[rediger | rediger kilde]
- «Det gamle testamente, 2. kongebok». Besøkt 05.02.2019.
- «Det gamle testamente, 2. krønikebok». Besøkt 05.02.2019.
- Edwin Thiele (1951). The Mysterious Numbers of the Hebrew Kings. New York: Macmillan. ISBN 0-8254-3825-X.
- «Bibelmuseum». Besøkt 05.02.2019.