Josvas bok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Erobringen av Jeriko (akvarell ca. 1896–1902 av James Tissot)

Josvas bok (hebraisk: ספר יהושע‎, Sefer Yĕhôshúa)er den tredje bok i Torah (Den hebraiske Bibelen) og den sjette boken i Det gamle testamente i den kristne Bibelen og omhandler israelittenes bosetning etter utferden fra Egypt og gjerningene til Josva som er bokens hovedperson.

Josva blir presentert som Nuns sønn, som etter Moses' død ble satt til å føre Israel inn i det lovede land. Ifølge jødisk tradisjon var Josva også bokens forfatter, men boken forteller selv ikke noe om dette.

Josvabokens struktur[rediger | rediger kilde]

Josvas bok deles gjerne inn i to hoveddeler (1-12 og 13-21). Til slutt er det en avslutningsdel (22 og 23):

  1. 1-12 Inntreden i landet og landnåmstid (Jeriko inntas (6))
  2. 13-21 Fordeling av landet stammevis
  3. 22 De østlige stammene vender hjem
  4. 23 Josvas avskjedstale

Bort imot alle forskere er enige om av Josvas bok har liten historisk verdi for historien om det eldste Israel og er mest sannsynligvis en refleksjon av langt senere tid.[1] De eldste delene av boken er muligens kapitlene 2–11, fortellingen om erobringen; disse kapitlene ble senere lagt inn i en tidlig form av Josvaboken skrevet sent i regjeringstiden til kong Josjia av Juda (styrte i 640–609 f.Kr.), men boken ble ikke fullført inntil etter Jerusalem falt for Det nybabylonske rike i 586 f.Kr. og muligens ikke for etter tilbakevendingen fra det babylonske fangenskap i 539 f.Kr.[2]

Josvas bok og bibelarkeologien[rediger | rediger kilde]

Josvas bok har av arkeologer blitt sett på som et viktig veikart til gamle byer i Israel. Boken har blitt omtalt som nøyaktig og pålitelig. Imidlertid har det vært diskusjon om troverdigheten til visse deler, blant annet at den kjente invasjonen av Jeriko ikke kan ha funnet sted da byen ikke hadde bymurer og ved Israels inntog i landet hadde ligget øde i flere århundrer.

Arkeologiske bevis fra 1930-tallet har vist at byen Ai, et tidlig mål for erobring i den påståtte erobringen til Josvas fortelling, hadde eksistert og hadde blitt ødelagt, men så tidlig som 2100-tallet f.Kr.[3] I 1951 viste Kathleen Kenyon at Jeriko var fra midtre bronsealder (ca. 2100–1550 f.Kr.), ikke sen bronsealder (ca. 1550–1200 f.Kr.). Kenyon har argumentert at den tidlige israelittiske kampanjen kan ikke bli historisk bekreftet, men isteden forklart som en etiologi (årsak) ved lokaliseringen og en representasjon av den israelittiske bosetningen.[4][5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Killebrew, Ann E. (2005): Biblical Peoples and Ethnicity: An Archaeological Study of Egyptians, Canaanites, and Early Israel, 1300–1100 B.C.E., Society of Biblical Literature. ISBN 9781589830974, s. 152.
  2. ^ Creach, Jerome F.D (2003): Joshua. Westminster John Knox Press. ISBN 9780664237387, s. 10–11
  3. ^ Albright, W. F. (1939): «The Israelite Conquest of Canaan in the Light of Archaeology», Bulletin of the American Schools of Oriental Research (74), s. 11–23. doi:10.2307/3218878. JSTOR 3218878.
  4. ^ Kenyon, Kathleen M. (1967): «Jericho», Archaeology. 20 (4), s. 268–275. JSTOR 41667764.
  5. ^ Kenyon, Kathleen M. (20. november 2013): «Some Notes on the History of Jericho in the Second Millennium B.C.», Palestine Exploration Quarterly. 83 (2), s. 101–138. doi:10.1179/peq.1951.83.2.101.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]