Obadjas bok
Obadja (hebraisk: עֹבַדְיָה – ʿŌḇaḏyâ; i bibeloversettelsen fra 1930 Obadias) er en bok i Den hebraiske Bibelen og Det gamle testamente. Teksten består av et enkelt kapittel, delt i 21 vers. Det gjør den til den korteste boken i Den hebraiske Bibelen.[1] Handler om en spådom om en guddommelig dom over Edom og gjenopprettelsen av Israel.[2]
Forfatterskapet er tilskrevet profeten Obadja, identifisert i første linje.[3] Navnet Obadja, som var ganske vanlig, har betydningen «tjener av Jahve». Han levde i den assyriske perioden. Verken hans fars navn eller fødestedet er oppgitt.[4] I jødedommen er han betraktet som en senere profet, plassert i den siste seksjonen (Nebiim) i Tanakh (Den hebraiske Bibelen) hvor han er en av de tolv profetene. I kristendommen er Obadjas bok klassifisert som en av de mindre profeter i Det gamle testamente grunnet teksten korte lenge.
Innholdet[rediger | rediger kilde]
Obadjas bok er basert på en profetisk visjon om Edoms ødeleggelse, et folk som bor i fjellene, og hvis stamfar var Esau (1:6).[5] Obadja beskriver et møte med Gud, som taler om Edoms arroganse og anklager dem for voldelige angrep mot deres bror, huset til Jakob, det vil si Israel (1:10).[6]
Den vestlige halvdelen av oldtiden Edom er Negevørkenen hele veien til Eilat, alt deler av moderne Israel. Den østlige delen er besatt av det hasjimittiske kongerike i Jordan. På tiden til Obadja levde edomittene langs klipper og berg i det tørre landet sør for Dødehavet, hele veien til Akababukten ved Rødehavet. Det var meget lite av dyrkbar mark, og edomittenes inntektsgrunnlag var å støtte og kontrollere den viktigste handelsruten mellom Egypt og Babylon som passerte gjennom deres land.
Gjennom det meste av historien til Judea ble Edom kontrollert fra Jerusalem som en underdanig vasallstat. Blant de større nasjonene i regionen ble Edom lavt ansett. Obadja uttalte at deres boliger høyt opp i fjellene Se'ir hadde gått dem til hodet, og deres stolthet hadde blåst dem opp. «Ditt hovmodige hjerte har forført deg, du som bor i fjellkløfter og holder til høyt der oppe.» (1:3), men Gud skal styrte deg ned derfra (1:4).[7]
I 597 f.Kr. herjet Nebukadnesar II Jerusalem, fraktet vekk Judeas konge og opprettet en marionetthersker i hans sted. Edomittene hadde hjulpet babylonerne å plyndre byen. Obadja, som skrev sine domsord rundt 590 f.Kr., antyder at edomittene burde ha husket at blod er tykkere enn vann: «... da utlendinger gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, da var du som en av dem.» (1:12) Og: «Slik du har gjort, skal det gjøres mot deg. Dine gjerninger kommer tilbake over ditt eget hode. » (1:15)[8] Obadja spår at i Guds dom vil Esaus huset bli utryddet for alltid, og selv ikke en siste rest vil bli igjen. Edomittenes land vil bli besatt av Egypt og de vil opphøre å eksistere som et folk. Og en dag vil Israels barn komme tilbake fra det babylonske fangenskapet og overta alt landet til Edom.
Datering[rediger | rediger kilde]
Den nøyaktige dateringen for verket er omdiskutert og vanskelig å bestemme grunnet mangel på personlig informasjon om Obadja, hans familie, opphav og historiske miljø. Dateringen må derfor bli antydet av profetien i seg selv. Edom skal bli ødelagt grunnet at det ikke kom til hjelp for sin brodernasjon Israel som var under angrep. Det er to betydelige kontekster hvor edomittene kunne ha begått slike handlinger. Det var i løpet av tiden 853-841 f.Kr. da Jerusalem ble angrepet av filistere og arabere under styret til Joram av Israel (nedtegnet i Andre kongebok 8:20–22[9] og Andre krønikebok 21:8–20[10] Andre gang var i tiden 607–586 f.Kr. da Jerusalem ble angrepet Nebukadnesar II fra Babylonia, noe som førte til det babylonske fangenskap (nedtegnet i Salmenes bok 137[11] Den eldste perioden ville plassere Obadja som en samtidig med profeten Elia, som reflektert i Første kongebok 18:1-16.[12]
En senere dato vil plassere Obadja som en samtidig med profeten Jeremia. Denne dateringen har nær samstemt konsensus blant forskerne.[13] Obadjas bok 1:9 inneholder paralleller til Jeremias bok 49:7-22[14] Avsnittet hos Jeremia er datert fra det fjerde året av styret til Jojakim av Juda (604 f.Kr.) og derfor synes Obadjas bok 1:11-14 å referere til ødeleggelsen av Jerusalem av Nebukadnesar II i 586 f.Kr. Det er mer sannsynlig at Obadja og Jeremia sammen trakk på en felles kilde som i dag er ukjent for oss enn at Jeremia trakk fra tidligere skrifter av Obadja som sin kilde.[15]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Youngblood (2004), s. 191
- ^ Coogan (2009), s. 315
- ^ Nettbibelen: Obadjas bok 1:1
- ^ «Obadiah» Arkivert 15. januar 2019 hos Wayback Machine., Biblica
- ^ Nettbibelen: Obadjas bok 1:6; også omtalt i Første mosebok 36:9. Sitat: «Esau, stamfar til edomittene i fjellandet Se'ir»
- ^ Nettbibelen: Obadjas bok 1.10
- ^ Nettbibelen: Obadjas bok 1:3-4
- ^ Nettbibelen: Obadjas bok 1:12, 15
- ^ Nettbibelen: Andre kongebok 8:20–22
- ^ Nettbibelen: Andre krønikebok 21:8–20
- ^ Nettbibelen: Salmenes bok 137. Sitat: «Ved elvene i Babel satt vi og gråt når vi tenkte på Sion.»
- ^ Nettbibelen: Første kongebok 18:1-16
- ^ Dykehouse (2008), s. 11.
- ^ Nettbibelen: Jeremias bok 49:7-22
- ^ Ben Zvi (1996), s. 104–106.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Ben Zvi, Ehud (1996): A Historical-Critical Study of the Book of Obadiah, Walter de Gruyter, ISBN 978-3-11-080963-3
- Coogan, M.A. (2009): Brief Introduction to the Old Testament: The Hebrew Bible in its Context, New York: Oxford University Press
- Dykehouse, Jason C. (2008): An Historical Reconstruction of Edomite Treaty Betrayal in the Sixth Century B.C.E. Based on Biblical, Epigraphic, and Archaeological Data[død lenke], ProQuest, ISBN 978-0-549-59500-7
- Hvalvik, Reidar; Stordalen, Terje (1999): Den store fortellingen. Om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning, Oslo: Det Norske Bibelselskap, ISBN 82-541-0545-6
- Youngblood, Ronald F.; Bruce, F.F. (2004): Nelson's Compact Illustrated Bible Dictionary, Thomas Nelson Publishers, ISBN 0-8407-5636-4