Manasses bønn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Manasses bønn er et apokryfisk verk skrevet innenfor det Gamle Testamentes tros- og tekstunivers. Verket presenteres som den bønnen kong Manasse av Juda bad mens han var fange i Assyria, slik det fortelles om i Andre Krønikebok 33:10-17.

Boken er kort og består av ett kapittel med 13 vers. Den er skrevet i det 2. eller 1. århundre f.Kr., og har et liturgisk preg, noe som kan tyde på at den opprinnelig er skrevet for bruk i gudstjenester. Teksten kan forstås «som et eksempel på sann omvendelse og bot. Kan hende ville forfatteren vise jøder som var henfalt til avgudsdyrkelse, en vei til omvendelse.»[1]

Teksten regnes ikke som en del av Bibelens kanon av den katolske kirke, og hører derfor strengt tatt ikke til de deuterokanoniske bøker; i protestantisk tradisjon regnes teksten likevel blant det gamle testamentes apokryfer[1] . I den ortodokse kirke brukes bønnen noen ganger i gudstjenester.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Sitat og vurderinger fra Dagfinn Rians innledning til Gammeltestamentlige apokryfer, Bokklubben, 2010. (Verdens hellige skrifter; 62) ISBN 978-82-525-7497-5

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]