Jeremias bok

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
«Jeremia jamrer seg over Jerusalems ødeleggelse», maleri av Rembrandt van Rijn, ca. 1630

Jeremias bok (hebraisk: ספר יִרְמְיָהוּ‎) er den andre av de senere profetier i Den hebraiske Bibelen (Det gamle testamente) og den følger etter Jesajaboken og den forgående Esekiels bok og Tolvprofetboken.[1] Rekkefølgen er noe annerledes i den kristne Bibelen hvor Jeremias bok kommer mellom Jesajaboken og Klagesangene. Overskriften i første kapittel identifiserer boken som «Ord av Jeremia, sønn av Hilkia, en av prestene i Anatot i Benjamin-landet.»[2] og plasserer profeten historisk fra reformene til kong Josjia i 627 f.Kr. og gjennom drapet på guvernøren av Judea, utpekt av Babylonia, i 582 f.Kr.[1] Av alle profetene er det Jeremia som kommer mest tydelig fram som person, grubler til sin skriver Baruk om hans rolle som Guds tjener med få gode nyheter for sitt publikum.[3]

Boken har sitt navn fra og handler om Jeremia og hans profetgjerning. Den er dels fortellende og dels poetisk. Boken er skrevet i et komplekst og poetisk hebraisk, unntatt vers 10:11,[4] som merkelig nok er skrevet i bibelsk arameisk (ikke til å forveksles med de senere arameiske oversettelsene i Targum). Boken har blitt bevart i to adskilte om enn beslektede versjoner, en på hebraisk, den andre fra en gresk oversettelse.[5] Forskerne har ulike meninger om hvordan å rekonstruere de historiske aspektene av Jeremias bok grunnet de forskjellige versjonene når de sammenlignes med hverandre.[6] Boken er en representasjon av budskapet og betydningen av profeten rettet mot jødene i det babylonske fangenskapet: dens hensikt er å forklare katastrofen som Guds svar på Israels dyrkelse av hedenske guder:[7] folket, sier Jeremia, er som en utro hustru og opprørske barn; deres utroskap og opprør gjorde Guds straff uunngåelig, men gjenopprettelse og en ny pakt med Gud er bebudet.[8]

Sammendrag[rediger | rediger kilde]

Jeremia levde i Jerusalem på slutten av 600- og begynnelsen av 500-tallet f.Kr. og på samme tid som kong Josjia av Juda og de rundt førti årene før Jerusalem faller for babylonerne, og som deretter dro i landflyktighet i Egypt. Ifølge Andre Kongebok er det de ugudelige kongenes handlinger som er årsaken at Jahve bringer straff og ødeleggelser over Jerusalem og kongedømmet Judea. Boken gjengir de advarsler Jeremia ga til folket om babylonernes ødeleggelse av Jerusalem og oppfordret dem til å omvende seg fra synd og søke Herren slik straffen kunne unngås. Men straffen var uunngåelig.

Struktur[rediger | rediger kilde]

Det er vanskelig å skjelne en struktur i Jeremias bok, antagelig ettersom boken har hatt en lang og kompleks komposisjonshistorie.[3] Den kan grovt sett bli inndelt i seks seksjoner:[9]

  • Kapitlene 1–25: de eldste og hovedkjernen i Jeremias budskap.
  • Kapitlene 26–29: Biografisk materiell og samhandling med andre profeter.
  • Kapitlene 30–33: Guds løfte om gjenreisning, inkludert Jeremias «nye pakt» som er tolket forskjellig i jødedommen enn i kristendommen.
  • Kapitlene 34–45: Hovedsakelig samhandling med kong Sidkia og Jerusalems fall.
  • Kapitlene 46–51: Guddommelig straff av nasjonene rundt Israel.
  • Kapittel 52: Appendiks som gjenforteller Andre kongebok 24.18–25.30.

Tekster og manuskripter[rediger | rediger kilde]

Jeremias bok eksisterer i to versjoner: en gresk oversettelse i Septuaginta som er datert til de siste århundrene f.Kr. og finnes i de eldste kristne manuskripter, og den andre er den masoretisk (skriftlærde) og hebraiske teksten i til de tradisjonelle jødiske biblene. Den greske versjonen er kortere enn den hebraiske med rundt en åttendedel, og materialet er arrangert noe forskjellig. Tilsvarende som begge versjonene ble funnet i Dødehavsrullene, slik at det er klart at forskjellene markerer betydningsfull stadier i videreformidlingen av teksten.[10] De fleste forskere holder den hebraiske teksten underliggende versjonen i Septuaginta som eldre enn den masoretiske teksten, og at den masoretiske utviklet seg enten fra denne eller fra en meget beslektet versjon.[11][12] Den kortere versjonen ble til sist en del av den Bibelens kanon i de gresk-ortodokse kirker, mens dn lengre ble benyttet i jødedommen og de vestlige kirker.[13]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Sweeney (1998), s. 81–82.
  2. ^ Nettbibelen: Jeremias bok 1:1
  3. ^ a b Kugler & Hartin (2008), s. 241.
  4. ^ Nettbibelen: Jeremias bok 10:11
  5. ^ Sweeney (1998), s. 82.
  6. ^ Sweeney (1998), s. 85–86.
  7. ^ Allen (1998), s. 7, 14.
  8. ^ Biddle (2009), s. 1074.
  9. ^ Coogan (2009), s. 299.
  10. ^ Blenkinsopp (1996), s. 130.
  11. ^ Williamson (2009), s. 168.
  12. ^ Sharp, Carolyn; Sweeney, Marvin A., red. (2016): The Oxford Handbook of the Prophets, Oxford University Press, s. 456
  13. ^ Allen (2008), s. 7–8.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]