Fjerde Esra
Fjerde Esra eller Andre Esdras er et apokryfisk verk er skrevet innenfor både det jødiske og det kristne tros- og tekstunivers. Verket er en «apokalypse, dvs et skrift som er preget av åpenbaringer (syner) og en fargerik symbolbruk».[1]
I gresk og engelsk tradisjon kalles dette verket Første Esdras. Navnet Fjerde Esra er fra latinsk tradisjon, og er basert på at Esras bok var «Første Esra» mens Nehemjas bok var «Andre Esra»; det finnes også et apokryfisk skrift kalt Tredje Esra.
Verket består av tre deler; hoveddelen (kapittel 3–14) er et jødisk skrift fra slutten av 1. århundre e.Kr., opprinnelig skrevet på hebraisk eller muligens arameisk. Kapittel 1–2 er et kristent tillegg fra ca. 150 e.Kr., som også er kjent under navnet «Femte Esra». Kapittel 15–16 er et kristent tillegg fra siste del av 200-tallet, som også er kjent under navnet «Sjette Esra».[1]
Hovedbolken i kapittel 3–14 skildrer sju syner. Bakgrunnen er ødeleggelsen av Jerusalem i år 70, og de problemer dette skapte for jødisk tro. Det er erkeengelen Uriel som taler i synene. Teksten beskrives som «et trøsteskrift for dem som lider under disse hendelsene.» De kristne tilføyelsene setter budskapet om trøst i trengsler inn i en kontekst av kristendomsforfølgelse i Romerriket.[1]
Den katolske kirke anser det ikke som kanonisk, og det hører derfor ikke til de deuterokanoniske bøker i deres forstand. I den anglikanske tradisjon regnes verket blant apokryfene, mens protestantene sjelden tar den med.[1] Boken er med i Det norske bibelselskaps utgave av apokryfene fra 1988.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d Sitat og vurderinger fra Dagfinn Rians innledning til Gammeltestamentlige apokryfer, Bokklubben, 2010. (Verdens hellige skrifter; 62) ISBN 978-82-525-7497-5