Esters bok
Ester (hebraisk: אֶסְתֵּר – ʾÆstēr; gresk: Εσθηρ – Esthēr) er en bok i den tredje seksjon (Ketuvim, «Skriftene») av den jødiske Tanakh (Den hebraiske Bibelen) og i en versjon med en del tillegg i det kristne Det gamle testamentet. Boken forteller om en jødisk kvinne i Persia, født som Hadassa, men kjent som Ester, som ble dronning av Persia og forhindret at det ble begått folkemord på hennes folk. Fortellingen utgjør kjernen i den jødiske festivalen Purim (hebraisk: פּוּרִים, pūrīm, som feires på den 14. dagen i måneden adār, som vanligvis faller rundt mars. Under festivalen er det høytlesning av Esters bok to ganger: en gang på kvelden og på nytt neste morgen. Esters bok og Høysangen er de eneste bøkene i Den hebraiske Bibelen som ikke uttrykkelig nevner Gud.[1][2]
Den persiske konge[rediger | rediger kilde]
Esters bok har sin handling i den persiske hovedstad Susa (Shushan) i det tredje året av styret til den persiske kong Ahasveros (Asouēros i Septuaginta) Dette navnet tilsvarer Xerxes,[3] hvilket den norske bibeloversettelsen benytter, foruten også andre bibeloversettelser. Navnet er vanligvis identifisert i moderne kilder som Xerxes I av Persia,[4][5] som styrte mellom 486 og 465 f.Kr.[3] Antatt at Ahasveros faktisk er Xerxes I, da vil de hendelser beskrevet Esters bok ha begynt en gang rundt 483–482 f.Kr. og sluttet i mars 473 f.Kr.
Antikke kilder som den jødiske historikeren Josefus, den jødiske kommentaren Esther Rabbah og den kristne teologen Gregor Bar Hebraeus,[6] foruten også den greske oversettelsen av Esters bok i Septuaginta, har isteden identifisert Ahasveros med enten Artaxerxes I (styrte 465-424 f.Kr.) eller Artaxerxes II (styrte 404-358 f.Kr.).[6]
Fortellingen[rediger | rediger kilde]
Fortellingen begynner med at Ahasveros (eller Xerxes), som er hersker av Persia, holdt en stor påkostet bankett, først for sitt hoff og stormenn og deretter for alle innbyggere i hovedstaden Susa. På den sjuende dagen beordret Ahasveros sin dronning Vasjti om komme og vise fram sin skjønnhet for gjestene og bære sin krone. Hun verget seg. Ahasveros ble da rasende og tok ifra Vasjti hennes posisjon og begynte prosessen å velge en ny dronning fra et utvalg av vakre unge kvinner fra hele riket.
En av disse er Ester, «en velskapt og vakker ung kvinne»,[7] tidligere kalt for Hadassa, en jødisk kvinne, datter av Abihail, men etter at hennes foreldre var døde ble fosterdatter av sin slektning Mordokai, en mann av Benjamins stamme. På grunn av sin skjønnhet vinner Ester perserkongens kjærlighet og han gjorde henne til dronning istedenfor Vasjti. Kort tid etterpå oppdaget Mordokai en sammensvergelse fra to hoffmenn, Bigtan og Teres, om å myrde kong Ahasveros. Konspiratørene ble oppdaget og ble hengt opp på et tre. Denne hendelsen nedtegnes i krøniken i kongens nærvær.
En tid senere utnevnte kongen Haman til sin kongelige visir. Mordokai, som satt i kongens port, verget seg for å bøye knærne og falle ned for Haman. Haman ble rasende og da han oppdaget at Mordokai var jøde, planla Haman å drepe ikke bara Mordokai, men alle jøder i riket. Han fikk Ahasveros’ tillatelse til å gjennomføre denne planen mot en betaling på ti tusen talenter sølv
I sin posisjon som dronning greide Ester å omgjøre Hamans morderiske angrep mot jødene i Perserriket ved at hun fikk kongens tillatelse for at jødene skulle kunne gjøre motstand og drepe sin motstander. Etterpå skrev Ester sammen med Mordokai en tekst til jødene med en oppfordring om å feire purimfesten til minne av denne hendelsen.[2]
Ordet «pur» betyr lodd. Haman hadde kastet lodd om att tilintetgjøre jødene.[8]
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Blumenthal, David R. : «Where God is Not: The Book of Esther and Song of Songs» Arkivert 17. januar 2019 hos Wayback Machine.
- ^ Kranz, Jeffrey (4. februar 2014): «The 2 books of the Bible that don't mention God»
- ^ a b Baumgarten, Albert I.; Sperling, S. David; Sabar, Shalom (2007): Encyclopaedia Judaica. 18, 2. utg., Farmington Hills, MI: Macmillan Reference USA. s. 216.
- ^ Crawford, Sidnie White (1998): «Esther» i: Newsom, Carol A.; Ringe, Sharon H., red.: Women's Bible Commentary. Louisville: Westminster John Knox, s. 202.
- ^ Middlemas, Jill (2010): Between Evidence and Ideology, Leiden: Brill, s. 145.
- ^ a b Budge, E.A.W. (2003): The Chronography of Bar Hebraeus, Gorgias Press LLC, opptrykk
- ^ Nettbibelen: Esters bok 2:7
- ^ Nettbibelen: Esters bok 3:7 og 9:24
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Book of Esther – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Book of Esther – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
