Olavsrose
- Andre betydninger: Olavsrosa er et kvalitetsmerke tildelt av stiftelsen Norsk Kulturarv
Olavsrose er betegnelsen på særlig to typer figurer. Den ene er en figur med åtte slyngeformer benyttet i folkekunsten, den andre er en seksbladet, heraldisk rose. Begge varianter er på ulike måter knyttet til tradisjonen om Olav den hellige.
Olavsrosen som valknute[rediger | rediger kilde]
Olavsrosen som valknute kalles også Santolarosa, Olavsrosa og Olavsknute, og er en figur benyttet i norsk folkekunst.[1] Figuren kan ta to former, den ene har tre selvstendige sammenflettede bånd, den andre er tegnet med én, sammenhengende strek.[1] Navnet Olavsrose stammer fra en islandsk trolldomsbok fra 1600-tallet, men motivet er langt eldre enn dette.[1] I den islandske trolldomsboken knyttes motivet til en knute Olav den hellige bar på seg som vern mot fristelser.[1] Figuren er også kjent fra andre land og kulturer.
Motivet er å regne som en magisk knute og et tegn for vern. Det kan også symbolisere det som binder sammen og som holder på hemmeligheter. I norsk folkekunst forekommer Olavsrosen særlig i Hallingdal og på Vestlandet.[1]
Det ble i perioden 1901 til 1945 benyttet som motiv på norske pengesedler.[2] Stiftelsen Norsk Kulturarv benytter siden 1996 motivet, i varianten med tre sammenvevde grønne ledd, som kvalitetsmerke for opplevelsestilbud med basis i norsk kulturarv.[3] Denne figuren er nesten identisk med kjennetegnet til den tidligere Bøndernes Bank som nå er opphørt som egen bank.[4]
Olavsrose som stilisert blomst[rediger | rediger kilde]
Flere motiver med roser og kors er i norsk folketradisjon og kultur blitt knyttet til Olav den hellige. Navnet Olavsrose er blitt forbundet med den stiliserte, botaniske roseblomsten med seks kronblader. Motivet er benyttet i folkekunsten, muligens alt i middelalderen, og er knyttet til Olavstradisjonen.[5] Interessen for rose som nasjonalt symbol viste seg i Norge på 1800-tallet.[5]
Den stiliserte rosen, slik den benyttes i ulike sammenhenger i Trondheim, går tilbake til domkapitlets segl fra 1500-tallet.[5] En åttebladet rose benyttes i Trondheims byflagg. Denne betegnes som en Trondheimsrose, heller enn en Olavsrose. En rose er også benyttet i kontorflagget for Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab. Det heraldisk stiliserte rosemotivet ble fra 1987 benyttet som emblem for Den allmennvitenskapelige høgskolen (AVH) i Trondheim.[5] Det var tidligere benyttet i fanen for Norges lærerhøgskole fra 1932.[5]
Navnet Olavsrose brukes ikke i heraldiske beskrivelser av våpenskjold, de såkalte blasoneringene. I heraldikken brukes bare betegnelsen rose.
Olavsrose som geometrisk rosett[rediger | rediger kilde]
Den geometriske seksbladede rosen er mye brukt som beskyttende symbol i norsk folkekultur[6], og benevnes i mange tilfeller som Olavsrose.[7][8] Det er belegg for dette navnet i folketradisjonen, men hvor vanlig det var er uklart.[9]
Et lignende firebladet symbol blir også i noen sammenhenger beskrevet som Olavsrose. Det samme gjelder en slags roterende rosett[10]. Også i disse tilfellene er det uklart om det er snakk om en forveksling, eller om disse navnene har dekning i tradisjonen.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b c d e Åsta Østmoe Kostveit: Kors i kake, skurd i tre. Tegn og symboler i folkekulturen, Oslo: Landbruksforlaget, 1997, s. 58–59.
- ^ Utgave II Arkivert 11. august 2011 hos Wayback Machine., Norges Bank.
- ^ Olavsrosa Arkivert 13. november 2010 hos Wayback Machine., Norsk kulturarv, 25. august 2009.
- ^ Logo[død lenke]
- ^ a b c d e Rolf Grankvist: «Nidrose — Olavsrose — Trondheimsrose: Rosesymbolet i Trondheim bys historie», Trondhjemske Samlinger, utgitt av Trondhjems Historiske Forening, 1987, s. 21–32.
- ^ Magiske tegn på norske trekar, Lily Weiser-Aall, By og bygd, vol 5, 1947.
- ^ https://digitaltmuseum.no/011022805164/mangletre
- ^ https://digitaltmuseum.no/011024886684/ambar
- ^ Noen karveskurdkister med muruspjeld, Randi Asker, Årbok for Drammen Museum, 1965-66, s12.
- ^ https://digitaltmuseum.no/021025717905/plaggeske
