Norske mynter

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
1 norsk penning fra 995 (Olav Tryggvason). Advers til venstre. Revers til høyre
Norsk 20-krone fra 1874. Teksten «124 Stk. 1 Kil. f. G.» betyr at 124 mynter utgjorde 1 kg fint gull. Av ett kg gull ble det også produsert 248 tikronemynter. Gullmyntene var i liten grad i sirkulasjon.[1]

Historien om norske mynter starter i år 995, da Olav Tryggvason lot prege (slå) de første norske penninger med sitt segl. Adversen er forsynt med omskriften «ONLAF REX NORmannorum» (Olav nordmennenes konge) og reversen er forsynt med omskriften GODWINE MO NOR (Godwine myntmester i Norge). På advers er det bilde av en konge med septer. På revers er et kors med en bokstav i hver korsvinkel som til sammen danner ordet CRVX, Crux, latin for "kors". Mynten er en etterligning av en samtidig penning utgitt av den angelsaksiske kong Æthelred II (den rådville) i årene ca. 991-997.

Myntherrer[rediger | rediger kilde]

Den som hadde rett til å slå mynt kalles myntherre. Helt siden vikingtiden har denne retten vært et regale, en kongelig rett. I perioden fra 1222 til 1281 og fra 1456 til reformasjonen hadde også erkebiskopene rett til å slå mynt.

Myntmaterialer[rediger | rediger kilde]

Fra starten og frem til senmiddelalderen var myntene laget i sølv (Ag), eller legeringer med et visst sølvinnhold, og verdien skulle tilsvare en viss sølvvekt. På 1500- og 1600-tallet ble også enkelte mynter preget i gull (Au). Fra slutten på 1700-tallet ble også de laveste valørene preget i kobber (Cu) eller kobberlegeringer. På 1900-tallet ble det vanlig med ulike nikkellegeringer (Ni) som myntmateriale. Under okkupasjonen (1940–45) ble nikkel og kobber erstattet med 5, 2 og 1-ørene i jern (Fe.) og 50, 25 og 10-ørene i sink (Zn) fordi kobbernikkel var ettertraktet som råstoff i rustningsindustrien.

Myntrekken per 2016[rediger | rediger kilde]

Myntmaterialer og vekt[2][rediger | rediger kilde]

  • 1 krone – 75% Cu, 25% Ni – Vekt: 4,35g – Diameter: 21,0 mm
  • 5 krone – 75% Cu, 25% Ni – Vekt: 7,85g – Diameter: 26,0 mm
  • 10 krone – 81% Cu, 10% Zn, 9% Ni – Vekt: 6,8g – Diameter: 24,0 mm
  • 20 krone – 81% Cu, 10% Zn, 9% Ni – Vekt: 9,9g – Diameter: 27,5 mm

Historiske betalingsmidler i Norge[rediger | rediger kilde]

I vikingtiden og deler av middelalderen og nyere tid var europeiske sølvmynter vanlig betalingsmiddel i Norge.

Varer ble brukt som betalingsmiddel i Norge fra vikingtid til nyere tid, særlig kyr, smør, korn, jern, huder og sølv.

Historiske norske mynter[rediger | rediger kilde]

Pregede norske mynter, historisk

Reisemynter[rediger | rediger kilde]

1700-tallet var det vanlig at den dansk-norske kongen lot prege reisemynter når han var på offisielt besøk til Norge: 1704, 1739, 1749 og 1788. Slike mynter ble også kalt for kastemynt, fordi de ble kastet ut som en gest til de fremmøtte langs reiseruten. Som regel var dette en 6-marks mynt (kroningsdaler), men da kronprins Fredrik (senere Fredrik VI) reiste til Norge i 1788, var det en kurantdaler. Denne reisemynten ble også preget i gull, som en 20-dukat, og ment som en belønning til fremtredende norske personer.

Felles for reisemyntene var at de på reversen var preget med den norske løve.

Minnemynter[rediger | rediger kilde]

Minnemynter er mynter utgitt for en spesiell anledning eller for å minnes en historisk hendelse. De første minnemyntene ble preget i romerriket. Første moderne norske minnemynt ble preget i 1906[3] i anledning unionsoppløsningen året før. Utover 1900-tallet og frem til i dag er det blitt preget mange slike mynter også i gull og sølv. Etter 1990 har Norges Bank solgt minnemyntene i gull og sølv til overpris i forhold til pålydende .

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Keilhau 1952, s. 122
  2. ^ Dagens Mynter, Norges Bank sin liste over dagens mynter.
  3. ^ Larsen: Norges mynter 1809-2010 inkludert minnemynter, prøvemynter, varianter og verdier: myntbok.no

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]