Kreditt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Kreditt (av latin credere, "å tro") betyr at en av partene i et gjensidig forpliktende kontraktsforhold får utsatt plikten til å prestere sin ytelse, i forhold til det tidspunktet avtalemotparten leverer sin ytelse. Kreditt brukes mest som begrep for lån av penger, og kjøp av ting på avbetaling, slik at betalingsplikten utsettes. Der det skjer forhåndsbetaling vil det imidlertid også foreligge kreditt, men da til fordel for selgeren av varene. Den som yter kreditt kalles gjerne kreditor, mens den som mottar kreditt kalles debitor.

Kreditt lagd i banksystemet[rediger | rediger kilde]

Pengemengden i Norge 1995 - 2009. Lilla er kreditt fra bankene, blå er penger fra sentralbanken.

Fraksjonsreservesystemet ga bankene evnen til å lage kreditt ved utlån fordi publikum bruker bankenes kreditt til transaksjoner (betalinger, overføringer) fremfor å kreve kontanter (som kun sentralbanken kan utstede). Kreditt i banksystemet, dvs. bankinnskudd, er bokføring hos bankene som viser hvor mye hver kontohaver har krav på fra banken (ikke hva banken har).

For at publikum skal kunne ta ut innskudd som kontanter eller overføre til andre banker er bankene pålagt kapitaldekning på minst 8 prosent i forhold til utlån (lagd kreditt). Om alle kontoinnehaverne prøvde å ta ut pengene sine på en gang vil bankene bare kunne utbetale det de har i kapitaldekning og gå konkurs. Banksystemet baserer seg på at publikum i minst mulig grad krever kontanter, men bruker kreditt til transaksjoner.

Bankinnskudd utgjør nær 92 prosent av den totale pengemengden (M2), mynt og sedler 2,7 prosent. Penger fra sentralbanken kalles basispengemengden (M0).

Inflasjon og deflasjon[rediger | rediger kilde]

Fordi 92% av pengemengden er kreditt i banksystemet som lages når banken utsteder lån og slettes når lån nedbetales, er inflasjon og deflasjon hovedsakelig drevet av gjeldsvekst. Om landet har økt gjeldsvekst i forhold til produksjon av varer vil landet oppleve inflasjon. Om total mengde lån i landet nedbetales raskere enn nye lån tas opp er resultatet deflasjon.

Gjeldsveksten på sin side styres av publikums lånevillighet (dvs. rentenivået) og bankenes villighet til utlån (som innebærer risiko).

Se også[rediger | rediger kilde]

Kredittindikator (K1, K2, K3)

Kilder[rediger | rediger kilde]