Prostatakreft

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Prostatakreft
Prostatakreft
ICD-10-kode C61
ICD-9-kode 185
OMIM 176807
DiseasesDB 10780
MedlinePlus 000380
eMedicine radio/574 

Prostatakreft er en kreftform som består av ondartede svulster som utgår fra kjertler og ganger i prostatakjertelen. Prostata har navnet blærehalskjertelen på norsk. Som det norske navnet tilsier, ligger kjertelen i overgangen mellom blæren og urinrøret hos mannen. Dens hovedoppgave er å hjelpe til med å holde sæden flytende. Kjertelen vokser gjennom hele livet, og med økt alder, vil enkelte menn merke symptomer fra denne veksten.[1]

Det er et normalt, aldersbetinget fenomen at blærehalskjertelen vokser, og dette kalles godartet prostataforstørrelse (benign prostatahyperplasi), så alle forandringer i prostata trenger ikke nødvendigvis være relatert til kreft.

Vanli​ge symptomer på prostatakreft kan være

  • tynn og svak urinstråle
  • hyppig vannlating
  • vanskelig å tømme urinblæren
  • blod i urinen
  • smerter i rygg og skjelett[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Kreft innebærer unormal cellevekst eller -deling. Det har sin bakgrunn i genetiske forandringer, mutasjoner, i cellene. De endrete cellene kan spre seg til andre deler av kroppen, spesielt skjelettet og lymfekjertelen og danne såkalte metastaser. Prostatakreft gir ofte ikke symptomer i begynnelsen av sykdomsfasen, men kan være smertefullt i senere stadier. Hormonbehandling eller kirurgisk fjerning av prostatakjertelen kan skape problem med ereksjon og urinering.

Prostatakreft i Norge[rediger | rediger kilde]

Prostatakreft er først og fremst en sykdom som rammer eldre, og over 40 % av de som får sykdommen er menn som er 70 år eller eldre, men den kan også oppstå i sjeldne tilfeller hos langt yngre menn (40 år +). 5061 menn i Norge fikk påvist prostatakreft i 2015, og det er den hyppigste kreftformen uansett kjønn i Norge. Det er også mange som får prostatakreft som ikke får symptomer, ikke får noen behandling og dør av andre årsaker. Aktiv overvåkning er et godt alternativ for pasienter med lavrisiko prostatakreft. Pasienter som tilbys dette alternativet følges jevnlig opp med PSA-tester og eventuelt biopsier, og behandling igangsettes dersom prostatakreften utvikler seg i negativ retning eller dersom pasienten av spesielle årsaker ønsker dette.

Det finnes ingen kjent metode å forhindre at prostatakreft oppstår, men genetiske faktorer og kosthold synes å ha en betydning. Antall tilfeller av prostatakreft har vært økende og følger vestlig levesett. Det er sannsynlig at en miljøfaktor er medvirkende årsak. Hormonbehandling av prostatakreft bremser utviklingen i mange tilfeller, men dødeligheten av hjerte- og karsykdommer kan øke.

Om lag 1 av 8 menn vil få påvist prostatakreft i sin levetid, men obduksjonsstudier har vist at kreftforandringer kan påvises hos mer enn 50 % av eldre menn. Ifølge Kreftregisteret var 41 893 norske menn rammet av prostatakreft i 2014, mens det i 2015 ble registrert 5061 nye tilfeller av prostatakreft og 1045 dødsfall som følge av sykdommen. I 2015 ble det oppdaget over 1100 flere tilfeller av prostatakreft enn i 2004, og prevalensen er mer enn doblet i den samme perioden. Det er verdt å merke seg at antallet som dør av prostatakreft har holdt seg relativt stabilt gjennom hele perioden på tross av at antallet nye tilfeller har gått opp[3].

Risikoreduksjon[rediger | rediger kilde]

Risikoen for prostatakreft er påvist å bli redusert noe ved:

  • høy ejakuleringsfrekvens[4]
  • sunt og variert kosthold med mye frukt, grønnsaker og fisk (også fet fisk) og lavt kjøttinntak
  • røykeslutt (også passiv røyking) og begrenset alkoholforbruk med maksimum to alkoholenheter (det vil si to glass vin, to øl eller to drinker) per dag
  • unngå overvekt
  • god fysisk form

Oppdagelse og behandling[rediger | rediger kilde]

Normalt forårsaker prostatakreft ingen symptomer innen svulsten sprer seg utenfor prostata.

Prostatakreft oppdages vanligvis gjennom en undersøkelse av kroppen og en blodtest hvor man undersøker spesielt mot prostatakreft, blant annet ved å måle nivået av prostataspesifikt antigen i serum. Mistenkt kreft bekreftes gjennom undersøkelse av vevsprøver i mikroskop. Bruk av MR diagnostikk, som viser kreftsvulsten før man tar vevsprøve, har de siste årene ført til en vesentlig forbedring av prostata diagnostikken.[5]

Prostatakreft kan behandles med kirurgisk inngrep, strålebehandling, hormonbehandling, cellegift eller kombinasjon av flere behandlingsformer. Radiumhospitalet har en operasjonsrobot som brukes ved prostatakreftoperasjoner. En tilsvarende robot er installert i sykehuset i Arendal (SSA) og skal installeres ved Sykehuset Telemark. Ved bruk av en slik robot reduseres liggetida på sykehuset fra en uke til et par dager, og rehabiliteringstida er kortere.

Menn bør ta en prostatasjekk dersom de ofte må på toalettet, har smertefull eller treg vannlating eller har mistet vekt uten kjent årsak.

Menn som er operert for prostatakreft får ofte problemer med inkontinens og impotens. Operasjonsroboter reduserer ikke disse problemene. Helsedirektoratet har utgitt nasjonale retningslinjer for behandling av prostatakreft, blant annet på internett.[6]

Det er en egen pasientforening for prostatakreftopererte, Prostatakreftforeningen (PROFO). Ved inngangen til 2014 hadde foreningen i overkant av 3000 medlemmer.

Eksperimentell forskning[rediger | rediger kilde]

Det finnes studier som viser i under dyrking i kultur kan celler (cellelinjer) som stammer fra prostatatumorer vise redusert vekst ved stimulering av cannabinoid reseptorer.[7]

Chillipepper har stoffer i seg som hemmer prostatakreft, merk også at chillipepper har blitt forbundet til kreft i magesekken. Derfor er ukritisk inntak over lang tid ikke tilrådelig.[8]

Alpharadin er et legemiddel som prøves ut ved alvorlig prostatakreft med spredning til skjelett. Legemiddelet, som har basis i forskning ved Radiumhospitalet, viser økt levetid og ser ut til å gi få bivirkninger. Pasienter kan søke om deltakelse i fase 3 utprøvingen.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

medisinstubbDenne medisinrelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.