Nicolae Ceaușescu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Nicolae Ceaușescu
Ceausescu, Nicolae.jpg
Nicolae Ceaușescu i 1988
Født 26. januar 1918
Scornicești, Romania
Død 25. desember 1989 (71 år)
Târgoviște, Romania
Ektefelle Elena Ceaușescu
Barn Valentin Ceaușescu, Zoia Ceaușescu, Nicu Ceaușescu
Yrke Politiker
Parti Det rumenske kommunistpartiet
Nasjonalitet Romania
Utmerkelser José Marti-ordenen, Leninordenen, Order of the Hero of Socialist Labour, Oktoberrevolusjonsordenen, Karl Marx-ordenen, Den olympiske orden, Æreslegionen, St. Olavs Orden, Medal "For Strengthening of Brotherhood in Arms"

Nicolae Ceaușescu (født 26. januar 1918 i Scornicești, døde 25. desember 1989 i Târgoviște) var en rumensk kommunistisk politiker og Romanias diktator fra 1967 til 1989.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ceaușescu var tredjefødt barn i en enkel bondefamilie som til slutt hadde ti barn. Han gikk fireårig grunnskole i Scornicești, og flyttet da han var ti år[1] gammel til București til sin søster og hennes mann. Der ble han skomakerlærling.

Politiker[rediger | rediger kilde]

Ceaușescu ble medlem av det rumenske kommunistpartiets ungdomsorganisasjon i 1933 og av selve kommunistpartiet i 1936.[1] I 1936 ble han arrestert for første gang og dømt til to års fengsel og en bot på 2000 leuer for oppbevaring av kommunistisk propaganda, et halvt år for fornærming av retten (han hadde sagt i retten at saken hans han ble behandlet av en fascistisk rett) og til husarrest i ett år etter løslatelsen.[2]

Da Nazityskland invaderte Polen, ble Romania alliert med tyskerne som en del av aksemaktene.[3] Mange av de omkring 800 kommunistene i Romania ble da fengslet og satt i en interneringsleir. Ceaușescu klarte å holde seg gjemt en stund, men i 1940 ble han tatt og satt i fengsel igjen: de tre første årene satt han i Jilava-fengslet og fra 1943 av i Târgu Jiu-leiren, der han ble kjent med andre ledende kommunister, så som Gheorghe Gheorghiu-Dej og Chivu Stoica.[4] Den 23. august 1944 allierte Romania seg med Sovjetunionen, og de rumenske kommunistene ble løslatt fra leiren.[5]

Ceaușescu var fra august 1944 til juni 1945 førstesekretær for det rumenske kommunistpartiets ungdomsforbund. Etter den kommunistiske maktovertakelsen i 1947 ble han medlem av Gheorghiu-Dejs regjering, først som visejordbruksminister og senere som viseforsvarsminister.[6]

I 1952 ble han valgt inn i kommunistpartiets sentralkomité og i 1954 i politbyrået som varamedlem.[7]

Generalsekretær, president[rediger | rediger kilde]

I 1965 ble han partiets generalsekretær og i 1974 ble han Romanias president, etter å ha vært president av det såkalte «statsrådet» (consiliul de stat). Ceaușescu drev en utenrikspolitikk som var relativt uavhengig av Sovjetunionen.[8] Blant annet fordømte han og avslo å delta i den sovjetiske invasjonen av Tsjekkoslovakia i 1968.[9][10] Dette økte hans popularitet i vesten. Innenrikspolitisk var imidlertid Ceaușescu en brutal diktator.[11]

Ceaușescus styre var preget av en enorm personkult han lyktes i å skape omkring seg selv. Rumenske historikere har i ettertid pekt på at selv om den nasjonalistiske fascisten Corneliu Zelea Codreanu ble fordømt etter den kommunistiske maktovertakelsen etter andre verdenskrig, bar den siste perioden med Ceaușescu preg av den samme personkultusen.[12][13]

Mens Ceaușescu levde i luksus sammen med sin familie, levde store deler av folket i stor fattigdom.[14] Ceaușescu var også en hensynsløs diktator som systematisk forfulgte annerledestenkende og minoriteter gjennom sitt fryktede sikkerhetspoliti, Securitate.[15] Få våget imidlertid å protestere på grunn av redsel for regimets represalier.[16]

I likhet med mange andre land i Øst-Europa gjorde befolkningen opprør på slutten av 1980-årene, men i Romania ble dette betydelig blodigere enn i de andre landene. Dråpen som fikk begeret til å renne over var Ceaușescus ordre om å skyte ubevæpnede demonstranter i Timișoara. Den 22. desember 1989 flyktet Ceaușescu sammen med konen og noen få medarbeidere med helikopter fra taket på kommunistpartiets sentralkomitébygningen i București, men ble tatt til fange og stilt for en militærdomstol.[17] Etter en summarisk rettergang ble ekteparet Ceaușescu dømt til døden og henrettet ved skyting den 25. desember 1989 i Târgoviște.[18]

Ceaușescu ble i 1980 tildelt storkors av St. Olavs orden i forbindelse med statsbesøk i Norge. Ordenen ble trukket tilbake i 1989.[19]

Familien[rediger | rediger kilde]

I 1946 giftet han seg med Elena Ceaușescu, og de fikk tre barn: Valentin (født 1947), Zoia (1949–2006) og Nicu (1951–1996).

Hans bror Ion Ceaușescu var visestatsråd i Jordbuksdepartementet og leder for Romanias Akademi for Jordbruksvitenskap. Hans bror Ilie Ceaușescu ble stedfortredende forsvarsminister. Hans bror Marin Ceaușescu ledet fra 1974 til 1989 Romanias handelskammer i Wien. Hans bror Nicolae Andruță Ceaușescu ledet det hemmelige politiets offisersskole i Băneasa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Hitchins, Keith (2014). A Concise History of Romania (engelsk). Cambridge University Press. s. 274. ISBN 9780521872386. 
  2. ^ «Din temnita la carma tarii». Besøkt 1. august 2016. 
  3. ^ «România a luptat de partea Germaniei naziste pentru a recupera Basarabia și Bucovina». www.digi24.ro. Besøkt 1. august 2016. 
  4. ^ Administrator. «Viața lui Nicolae Ceaușescu» (ro-RO). Besøkt 1. august 2016. 
  5. ^ SULTĂNOIU, Marian. «Dosarele X ale fostului dictator Nicolae Ceauşescu. DOCUMENTE INEDITE care descriu cum îl urmărea SIGURANŢA pe tânărul “ucenic cizmar”, fiu al unui “beţiv”». Besøkt 1. august 2016. 
  6. ^ «10 lucruri de ştiut despre... Nicolae Ceauşescu». 22. juli 2010. Besøkt 1. august 2016. 
  7. ^ Szajkowski, Bogdan (25. november 1981). Marxist Governments: A World Survey: Mozambique-Yugoslavia (engelsk). Springer. ISBN 9781349043323. 
  8. ^ «Independenta fata de Uniunea Sovietica». Besøkt 1. august 2016. 
  9. ^ Bright, Martin (9. januar 2000). «Revealed: Britain on brink of war with Soviet Union in 1968». the Guardian. Besøkt 1. august 2016. 
  10. ^ Stolarik, M. Mark (1. januar 2010). The Prague Spring and the Warsaw Pact Invasion of Czechoslovakia, 1968: Forty Years Later (engelsk). Bolchazy-Carducci Publishers. ISBN 9780865167513. 
  11. ^ Company, The Asahi Shimbun. «[Part1]Romania uses legacy of brutal dictator in anti-aging campaign(独裁者の遺産で老化にあらがう) -- English Version -- 朝日新聞GLOBE» (ja-JP). Besøkt 1. august 2016. 
  12. ^ Adrian Cioroianu: Pe umerii lui Marx. O introducere în istoria comunismului românesc, Editura Curtea Veche, Bucharest, 2005, side 435 ISBN 9736691756
  13. ^ Vladimir Tismăneanu: Stalinism pentru eternitate, Polirom, Iași, 2005 side 255 ISBN 973-681-899-3
  14. ^ «Luxul lui Ceaușescu, criticat de vizitatori: 'Noi mâncam oase și ei trăiau în lux'». Besøkt 1. august 2016. 
  15. ^ Karasz, Palko (6. juni 2016). «At Ceausescu’s Villa, Focus Is on Décor, Not Dictatorship». The New York Times. ISSN 0362-4331. Besøkt 1. august 2016. 
  16. ^ «Istoria comunismului romanesc: Negru la Securitate şi alb la partid». istoriacomunismului.blogspot.jp. Besøkt 1. august 2016. 
  17. ^ «Afacerea». Besøkt 1. august 2016. 
  18. ^ «Comandoul care l-a împuşcat pe Ceauşescu». 21. desember 2011. Besøkt 1. august 2016. 
  19. ^ «Ceausescu er fratatt St. Olav», Aftenposten, 23. desember 1989, s. 8.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Gheorghe Gheorghiu-Dej 
Romanias president
Etterfølger:
 Ion Iliescu