Hopp til innhold

Goncourtprisen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Goncourt-prisen
Prix Goncourt
UtdelerAcadémie Goncourt
Oppkalt etterEdmond de Goncourt, Goncourt-brødrene, Jules de Goncourt
Innstiftet1903[1]
Prisbeløp10 euro[2]
5 000 fransk franc (1903ukjent)[2]
50 fransk franc (1960-årene)[2]
LandFrankrike
Nettstedacademiegoncourt.com
Journalister ved restauranten Drouant i forbindelse med kunngjøring av mottaker av Goncourtprisen

Goncourtprisen (fransk Prix Goncourt) er en franskspråklig litteraturpris, ofte regnet som den mest prestisjefylte.

Forfatteren og forleggeren Edmond de Goncourt testamenterte hele sin formue til opprettelsen av Académie Goncourt. Akademiet har delt ut Goncourt-prisen hver desember siden 1903. Juryen som utroper vinneren, møtes på Drouant-restauranten for å ta avgjørelsen.

Prisen kan bare gis til samme forfatter én gang. Den eneste som har omgått den bestemmelsen er Romain Gary, som i 1956 vant prisen for Les racines du ciel, og deretter i 1975 for La vie devant soi (norsk tittel: Med livet foran seg), som han hadde utgitt under psevdonymet Émile Ajar.

Goncourt-akademiets politiske markering i 2025

[rediger | rediger kilde]

Da prisvinneren ble kunngjort i november 2025, var han omgitt av de ti medlemmene av Goncourt-akademiet, som alle bar en button med teksten «Je suis Boualem Sansal» (norsk: «Jeg er Boualem Sansal»), for å markere sin støtte til den algeriske forfatteren Boualem Sansal.[3] Sansal ble dømt til fem års fengsel i Algerie i mai 2025, etter å ha latt seg intervjue av en avis på den ytre høyrefløyen og blant annet ha uttalt at den franske kolonimakten urettmessig innlemmet marokkansk territorium i Algerie.[4] På bakgrunn av dette intervjuet ble Sansal pågrepet av algirsk politi i november 2025, og saken utløste en diplomatisk krise mellom Frankrike og Algerie.[4] Saken ble oppfattet som et angrep på ytringsfriheten, og dette var bakgrunnen for markeringen til Goncourt-akademiet.

Algeriske myndigheter benådet og løslot Sansal den 12. november 2025, få dager før Goncourtprisvinneren for 2025 ble kunngjort. Han hadde da sittet fengslet i nær ett år. Etter løslatelsen dro han til Frankrike.[5]

Prisvinnere

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ https://cult.news/livres/saison-des-prix-litteraires-2024-ou-qui-pourquoi/.
  2. ^ a b c www.ouest-france.fr[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b «Prix Goncourt 2025» (på fransk). Académie Goncourt. 4. november 2025. Besøkt 28. november 2025. «Le 123ème prix Goncourt a été décerné, au premier tour de scrutin, à Laurent Mauvignier pour son roman La Maison vide, paru aux Éditions de Minuit. Les dix académiciens Goncourt, portant symboliquement un badge "Je suis Boualem Sansal", entouraient le président Philippe Claudel, chez Drouant lors de cette annonce mardi 4 novembre 2025. Laurent Mauvignier a remporté ce Prix Goncourt par six voix devant Caroline Lamarche qui a obtenu quatre voix pour Le Bel Obscur aux Éditions du Seuil.» 
  4. ^ a b Subjekt; NTB (27. mars 2025). «Fransk-algerisk forfatter dømt til fem års fengsel etter intervju». Subjekt. Besøkt 28. november 2025. «I intervjuet hevdet han at Frankrike på urettferdig vis overlot marokkansk territorium til Algerie under kolonitida, noe Marokko lenge har hevdet. | I dommen mot Sansal heter det at han bidro til å undergrave Algeries territorielle integritet. Straffen er på fem års fengsel og en bot på rundt 40.000 kroner. | Saken mot Sansal har utløst diplomatisk strid mellom Algerie og den gamle kolonimakten Frankrike. | President Emmanuel Macron har omtalt anklagene mot Sansal som «useriøse».» 
  5. ^ «Boualem Sansal: 'At my age, I am not about to learn to hold my tongue...'». Le Monde (på engelsk). 25. november 2025. Besøkt 28. november 2025. «The French-Algerian writer, who has been in France since November 18, has regained his freedom, including his freedom of speech. He recounts his yearlong detention in Algeria, discusses the remarks that led to his arrest, and reflects on the future of relations between France and Algeria. [---] Despite his release from prison in Algeria on November 12 and return to France on November 18, Boualem Sansal said that he was not entirely free to speak his mind. Every word had to be weighed carefully, so as not to pour oil on the fire of French-Algerian relations, he explained. Yet, listening to him answer questions from Le Monde in an office at the Gallimard publishing house in Paris, it was clear that, in reality, the writer is incapable of adhering to such self-censorship. Sansal remained true to himself, always showing the same gentle tenacity, the same defiant smile, the same dangerous spontaneity. Some might call that reckless. Others would say that when a writer holds his tongue, he is no longer truly a writer.» 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]