Michael Francis Atiyah

Michael Francis Atiyah
Født		22. april 1929 London
Død		11. januar 2019 (89 år) Edinburgh
Utdannet ved		Trinity College, Manchester Grammar School, University of Cambridge
Doktorgrads- veileder		William Vallance Douglas Hodge (1955)
Beskjeftigelse		Matematiker, topolog, universitetslærer
Nasjonalitet		Storbritannia
Medlem av		16 oppføringer Royal Society, Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina, Det franske vitenskapsakademiet, Det Norske Videnskaps-Akademi, Accademia Nazionale dei Lincei, American Mathematical Society, National Academy of Sciences (1978–), Kungliga Vetenskapsakademien (1972–), Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi, American Academy of Arts and Sciences, Australian Academy of Science, Det russiske vitenskapsakademi, Royal Society of Edinburgh, Indias nasjonale vitenskapsakademi, Academia Europaea (1988–), Vitenskapsakademiet for utviklingsland
Utmerkelser		24 oppføringer Fieldsmedaljen (1966), Copleymedaljen (1988), Abelprisen (2004), Royal Medal (1968), Kong Faisals internasjonale vitenskapspris (1987), De Morgan-medaljen (1980), Josiah Willard Gibbs Lectureship (1991), Grande médaille de l’Académie des sciences (2010), Kong Faisals internasjonale pris, Order of Merit, Bakerian Lecture (1975), æresdoktorat ved Catalonias polytekniske universitet (2008), Berwick Prize (1961), æresdoktor ved Karlsuniversitetet i Praha, Corresponding Member of the Australian Academy of Science (1992), Fellow of the Royal Society of Edinburgh, Fellow of the Academy of Medical Sciences, æresdoktor ved Salamanca-universitetet (1992), Fellow of the American Mathematical Society, Fellow of the American Academy of Arts and Sciences, honorary doctor of the Chinese University of Hong Kong, Honorary Doctorate from the National Autonomous University of Mexico, Fellow of the Royal Society, Knight Bachelor
Institusjoner		University of Cambridge University of Oxford Institute for Advanced Study University of Edinburgh
Fagfelt		Topologi
Doktorgrads- studenter		Simon Donaldson, Nigel Hitchin, Graeme Segal, George Lusztig, Peter B. Kronheimer, Ian R. Porteous, K. David Elworthy, Lisa Jeffrey, Brian Joseph Sanderson, John Roe, Jack Morava, David Tall, Peter Braam, Rolph Ludwig Edward Schwarzenberger, Howard D. Fegan, Johan L. Dupont, Michael Kevin Murray, Peter E. Newstead, Graham White, Eric Julius Grunwald, Shaun Anthony Requa Disney, Peter Windeyer Donovan, Ruth Lawrence
Michael Francis Atiyah på Commons

Michael Francis Atiyah (født 22. april 1929 i Hampstead i London, død 11. januar 2019) var en britisk matematiker som spesialiserte seg innen geometri. Hans senere forskning fikk en viss betydning for kvantefeltteorien, i og med hans funn vedrørende instantoner og monopoler.

Liv og virke

Bakgrunn

Michael Francis Atiyahs mor var skotte og hans far opprinnelig libaneser. Faren Edward Atiyah (1903–1964) var forfatter og til tider sekretær for Den Arabiske Liga i London. Moren var Jean Levens. Michael Francis hadde én søster og to brødre, en av dem ble jusprofessoren Patrick Atiyah (1931–2018).

Han gikk på skole i Khartoum frem til 1941, men om somrene var familien for det meste i England. Deretter flyttet familien til Libanon. Men Michael ble ganske raskt etter sendt til Victoria School i Kairo.

Da faren flyttet til England i 1945 begynte Michael på Manchester Grammar School. Deretter fortsatte han på Universitetet i Cambridges Trinity College.

Karriere

Michael Francis Atiyah ble master of Trinity College i Cambridge (1990–1997), chancellor for University of Leicester (1995–2005) og president for Royal Society of Edinburgh (2005–2008).

Sammen med Isadore Singer oppdaget han Atiyah-Singers indeksteorem som i sin tur førte til arbeider innen representasjonsteori. I 2004 vant Atiyah og Singer Abelprisen.

Sammen med Friedrich Hirzebruch grunnla han den topologiske K-teorien, et delområde innen algebraisk topologi.

Atiyah var også den drivende kraft bak Isaac Newton Institute for Mathematical Sciences.

Utmerkelser, heder

På 1990-tallet var han ordførende for Royal Society. Han mottok The Royal Medal i 1968, De Morgan-medaljen i 1980 og Copleymedaljen i 1988. I perioden 1974-1976 var han ordførerende for London Mathematical Society og har dessuten vært ordførende for Pugwash Conferences on Science and World Affairs. Han fikk æresprofessorat frea Universitetet i Edinburgh og ble også medlem av Kungliga Vetenskapsakademien og av American Academy of Arts and Sciences.

I 1983 ble han adlet.

Eksterne lenker

• Biografi