Andrew Wiles
Hopp til navigering
Hopp til søk
| Andrew Wiles | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 11. apr. 1953[1][2][3] (69 år)Cambridge[4][5] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, universitetslærer |
||
| Utdannet ved | Clare College, Merton College (1971–1974)[6], University of Cambridge (–1980)[7][6], King's College School, The Leys School |
||
| Doktorgrads- veileder |
John H. Coates |
||
| Far | Maurice Wiles |
||
| Mor | Paddy Mowll[8] |
||
| Nasjonalitet | Storbritannia |
||
| Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society (1989), Det franske vitenskapsakademiet, National Academy of Sciences (1996–), American Academy of Arts and Sciences (1994–), Academia Europaea (2015–), American Philosophical Society (1997–)
|
||
| Utmerkelser | 21 oppføringer
Whitehead Prize (1988), Fellow of the Royal Society (1989), Fermat-prisen (1995), Rolf Schock-prisen i matematikk (1995), Ostrowski-prisen (1996), Royal Medal (1996), Wolf Prize in Mathematics (1996), The MacArthur Fellows Program (1997), Cole Prize (1997), Kong Faisals internasjonale vitenskapspris (1998), Clay Research Award (1999), kommandørridder av Order of the British Empire (1999)[9], Shawprisen (2005), Abelprisen (2016)[10], Copleymedaljen (2017)[11], Guggenheim-stipendiet[12], Cole-prisen, Shawprisen i matematikk (2005), De Morgan-medaljen (2019)[13][14], Maryam Mirzakhani Prize in Mathematics, Regius Professor
|
||
Andrew John Wiles (født 11. april 1953 i Cambridge i Storbritannia) er en britisk-amerikansk matematiker. Wiles er professor i matematikk ved Princeton University, og han regnes som en av verdens fremste tallteoretikere.[trenger referanse] Wiles er mest kjent for å ha presentert et fullstendig bevis for Fermats siste teorem.[15]
Han ble tildelt Wolfprisen i 1996 og Abelprisen i 2016.[16]
Giles ble i 1999 utnevnt til kommandørridder av Order of the British Empire.[17] Han ble dermed opphøyet i ridderstanden og fikk rett til å føre tiltaleformen sir foran sitt navn.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andrew-Wiles, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id wiles-andrew, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Andrew-Wiles[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database, NNDB 483/000062297[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b MacTutor-identifikator Wiles[Hentet fra Wikidata]
- ^ EThOS thesis ID uk.bl.ethos.477263[Hentet fra Wikidata]
- ^ Genealogics[Hentet fra Wikidata]
- ^ The London Gazette 55710, side(r) 34[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.abelprisen.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ royalsociety.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ Guggenheim Fellows database, Guggenheim fellows ID andrew-john-wiles[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.claymath.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lms.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
- ^ Andrew Wiles - biografi. Lest 15. mars 2016.
- ^ Sir Andrew J. Wiles får Abelprisen, Abelprisen. Lest 15. mars 2016.
- ^ The London Gazette, supplement 55710, 30. desember 1999, s. 34.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Hjemmeside ved Princeton
- O'Connor, John J., og Edmund F. Robertson. «Andrew Wiles». MacTutor History of Mathematics archive.
- Publikasjonslisten til Andrew Wiles
- Andrew Wiles (mai 1995): Modular elliptic curves and Fermat's Last Theorem. Annals of Mathematics 141 (3): 443-551.
