Paul Fildes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Paul Fildes
Sir Paul Fildes by Sir (Samuel) Luke Fildes.jpg
Født10. februar 1882[1]Rediger på Wikidata
LondonRediger på Wikidata
Død5. februar 1971[1]Rediger på Wikidata (88 år)
LondonRediger på Wikidata
Far Luke FildesRediger på Wikidata
Utdannet ved Winchester College, Trinity CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Kirurg, patolog, mikrobiologRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av Royal SocietyRediger på Wikidata
Utmerkelser
6 oppføringer
Fellow of the Royal Society, offiser av Den britiske imperieordenen, Copleymedaljen (1963)[2], Royal Medal (1953), Leeuwenhoek Lecture (1950), Knight BachelorRediger på Wikidata
InstitusjonerUniversity of Cambridge

Paul Gordon Fildes (10. februar 1882 - 5. februar 1971) var en britisk patolog og mikrobiolog som arbeidet med utviklingen av kjemisk-biologiske våpen i Porton Down under andre verdenskrig.[3]

Fildes tjenestegjorde som løytnant i Royal Naval Volunteer Reserve og var stasjonert på Royal Naval Hospital Haslar under første verdenskrig. I 1919 ble han utnevnt til til offiser i Den britiske imperieordenen. Etter å ha jobbet på London Hospital som bakteriologassistent, flyttet han i 1934 for å jobbe på Middlesex Hospital. Han ble valgt til fellow i Royal Society i 1934. I 1940 hjalp han Donald D. Woods med å oppdage hvordan sulfonamider virker. I 1940 ble Fildes satt i spissen for en nyopprettet avdeling, Biologiavdelingen, Porton (BDP) i Porton Down for å studere de defensive implikasjonene av et bakterieangrep og bygde der opp et team av mikrobiologer for å studere bruken av biologiske våpen, inkludert miltbrann og botulinumtoksin. Et tidlig prosjekt var å lage et lager med en million miltbrannimpregnerte storfekaker som skulle brukes i et mulig gjengjeldelsesangrep. I 1942 utførte gruppen tester av et miltbrannbiovåpen utviklet på Porton Down på Gruinard Island i Skottland. Han bisto også med miltbrannstammeundersøkelsene på Gruinard Island, ved å utføre obduksjon på kroppene til miltbranneksponerte sauer, for å avgjøre om de hadde dødd som et direkte resultat av miltbrannforgiftning. Dette arbeidet produserte verdens første fungerende miltbrannbombe sommeren 1942.[4]

På slutten av krigen vendte han tilbake til universitetslivet og overlot kontrollen over avdelingen til sin stedfortreder David Henderson, som skulle føre tilsyn med byggingen av et nytt spesialdesignet laboratorieanlegg og opprettelsen av den autonome avdelingen for mikrobiologisk forskning.

Etter krigen jobbet Fildes ved Sir William Dunn School of Pathology i Oxford, ledet av Nobelprisvinneren Howard Florey.

Han ble adlet i 1946. Fildes mottok Copley-medaljen i 1963 fra Royal Society.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6877pxr, besøkt 9. oktober 2017
  2. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018
  3. ^ Gladstone, G. P.; Knight, B. C. J. G.; Wilson, G (1973). «Paul Gordon Fildes 1882–1971». Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society (19): 317–347. 
  4. ^ Guillemin, Jeanne (2005). Biological Weapons: From the Invention of State-Sponsored Programs to Contemporary Bioterrorism. Columbia University Press,. s. 50–56. ISBN 0231129424.