Sydney Chapman
| Sydney Chapman | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 29. jan. 1888[1][2][3][4] Eccles | ||
| Død | 16. juni 1970[1][5][2][3] (82 år) Boulder[6] | ||
| Beskjeftigelse | Matematiker, astronom, fysiker, universitetslærer, geofysiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | University of Salford (1902–1904)[6] Victoria University of Manchester (1904–1908)[6] Trinity College (1908–1910)[6] | ||
| Doktorgrads- veileder | G.H. Hardy Joseph Larmor | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia | ||
| Gravlagt | Green Mountain Cemetery[7] | ||
| Medlem av | 6 oppføringer
Royal Society (1919–)[6]
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien Accademia Nazionale dei Lincei Royal Society of Edinburgh National Academy of Sciences (1946–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) | ||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Copleymedaljen (1964)[8]
Royal Medal (1934) Royal Astronomical Societys gullmedalje (1949) De Morgan-medaljen (1944) Emil Wiechert Medal (1969) William Bowie Medal (1962)[9] Royal Society Bakerian Medal (1931) Adams Prize (1928) Chree Medal and Prize (1941)[10] Smith's Prize (1913)[6] Hodgkins Medal Fellow of the Royal Society (1919)[6] | ||
Sydney Chapman (født 29. januar 1888, død 16. juni 1970) var en britisk matematiker, matematisk fysiker og geofysiker.[11]
Chapman begynte universitetsstudiene sine i Manchester i 1904, 16 år gammel. I starten studerte han han til ingeniør, og tok også ingeniøreksamen, men utviklet så stor interesse for matematikk han ble værende igjen et år til for å ta eksamen i matematikk. Etter råd frå en lærer i Manchester søkte han seg så til Trinity College ved University of Cambridge, som da ble regnet som det beste og mest krevende lærestedet innen matematikk.[trenger referanse] Chapman tok den høyeste eksamenen i 1910 og startet en forskingskarriere innen ren matematikk under G.H. Hardy. Samme år ble han tilbudt å bli assistent for Frank Dyson ved Greenwich-observatoriet. Fra 1914 til 1919 vendte Chapman tilbake til Cambridge som lektor i matematikk, fra 1919 til 1924 var han professor i matematikk i Manchester og flyttet senere til Imperial College i London. I 1946 ble han professor ved University of Oxford.
Forsking[rediger | rediger kilde]
Chapman gjorde størst innsats på området stokatiske prosesser, fremfor alt markovkjedeer. Chapman og russeren Andrej Kolmogorov formulerte hver for seg de grunnleggende ligningene innen dette området, Chapman-Kolmogorov-ligningene.
Chapman og den svenske fysikeren David Enskog videreutviklet, igjen hver for seg, den kinetiske gassteorien gjennom å utvide boltzmannmetoden med det som ble kalt Chapman-Enskog-teorien.
Chapman gjorde også en del arbeid innen geofysikk. I 1930 forklarte han de fotokjemiske mekanismene som skaper ozonlaget. Han studerte også flere andre geofysiske og astrofysiske fenomen innen aeronomi. Han var ellers den som ga navn til faget aeronomi.[trenger referanse]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 11461[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 12378470m[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Social Networks and Archival Context, oppført som Sydney Chapman (mathematician), SNAC Ark-ID w6qf8v6w, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 15041[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f g MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
- ^ Find a Grave[Hentet fra Wikidata]
- ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.agu.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.iop.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ MacTutor Biography: Sydney Chapman