Sydney Chapman

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Sydney Chapman
Sydney Chapman.jpg
Født29. januar 1888[1][2][3]Rediger på Wikidata
ManchesterRediger på Wikidata
Død16. juni 1970[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (82 år)
Boulder[5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Green Mountain cemetery[6]Rediger på Wikidata
Utdannet ved Trinity College (19081910)[5], University of Salford (19021904)[5], Victoria University of Manchester (19041908)[5], University of Cambridge[7]Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
G.H. Hardy, Joseph LarmorRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker, astronom, fysiker, universitetslærer, geofysikerRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av
Utmerkelser
11 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1919)[5], Copleymedaljen (1964)[8], Royal Medal (1934), Royal Astronomical Societys gullmedalje (1949), De Morgan-medaljen (1944), Emil Wiechert Medal (1969), William Bowie Medal (1962), Bakerian Lecture (1931), Adams Prize (1928), Chree medal (1941), Smith's Prize (1913)[5]Rediger på Wikidata

Sydney Chapman (født 29. januar 1888, død 16. juni 1970) var en britisk matematiker, matematisk fysiker og geofysiker.[9]

Chapman begynte universitetsstudiene sine i Manchester i 1904, 16 år gammel. I starten studerte han han til ingeniør, og tok også ingeniøreksamen, men utviklet så stor interesse for matematikk han ble værende igjen et år til for å ta eksamen i matematikk. Etter råd frå en lærer i Manchester søkte han seg så til Trinity College ved University of Cambridge, som da ble regnet som det beste og mest krevende lærestedet innen matematikk.[trenger referanse] Chapman tok den høyeste eksamenen i 1910 og startet en forskingskarriere innen ren matematikk under G.H. Hardy. Samme år ble han tilbudt å bli assistent for Frank Dyson ved Greenwich-observatoriet. Fra 1914 til 1919 vendte Chapman tilbake til Cambridge som lektor i matematikk, fra 1919 til 1924 var han professor i matematikk i Manchester og flyttet senere til Imperial College i London. I 1946 ble han professor ved University of Oxford.

Forsking[rediger | rediger kilde]

Chapman gjorde størst innsats på området stokatiske prosesser, fremfor alt markovkjedeer. Chapman og russeren Andrej Kolmogorov formulerte hver for seg de grunnleggende ligningene innen dette området, Chapman-Kolmogorov-ligningene.

Chapman og den svenske fysikeren David Enskog videreutviklet, igjen hver for seg, den kinetiske gassteorien gjennom å utvide boltzmannmetoden med det som ble kalt Chapman-Enskog-teorien.

Chapman gjorde også en del arbeid innen geofysikk. I 1930 forklarte han de fotokjemiske mekanismene som skaper ozonlaget. Han studerte også flere andre geofysiske og astrofysiske fenomen innen aeronomi. Han var ellers den som ga navn til faget aeronomi.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, oppført som Sydney Chapman, BNF-ID 12378470m
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Sydney Chapman (mathematician), SNAC Ark-ID w6qf8v6w
  3. ^ a b MacTutor History of Mathematics archive, besøksdato 22. august 2017
  4. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Чепмен Сидни, besøksdato 28. september 2015
  5. ^ a b c d e f MacTutor History of Mathematics archive
  6. ^ Find a Grave
  7. ^ Mathematics Genealogy Project
  8. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», besøksdato 30. desember 2018, verkets språk engelsk
  9. ^ MacTutor Biography: Sydney Chapman