Karen Uhlenbeck

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Karen Uhlenbeck
Uhlenbeck Karen 1982.jpg
FødtKaren keskulla uhlenbeck
24. august 1942[1][2] (77 år)
Cleveland[3]
Ektefelle Olke C. Uhlenbeck
Utdannet ved University of Michigan (–1964)[4], Brandeis University (–1968)[4], Courant Institute of Mathematical Sciences (–1965)[4]
Doktorgrads-
veileder
Richard Palais
Beskjeftigelse Universitetslærer, matematiker[5]
Nasjonalitet USA
Medlem av American Mathematical Society, National Academy of Sciences (1986–), American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser
12 oppføringer
The MacArthur Fellows Program (1983)[6], National Medal of Science (2000)[7], Fellow of the American Mathematical Society (2012)[8], Fellow of the American Academy of Arts and Sciences (1985)[9], Abelprisen (2019)[10], Guggenheim-stipendet (2001), Noether Lecture (1988)[11], æresdoktor ved Harvard University (2007)[5], æresdoktor (2012), æresdoktor (2000), æresdoktor (2001), Steele Prize for Seminal Contribution to Research (2007)
InstitusjonerUniversity of Texas
University of Illinois i Urbana-Champaign
University of Chicago
Massachusetts Institute of Technology
University of California, Berkeley
University of Illinois at Chicago
FagfeltGaugeteori,[12] matematisk analyse, geometri, matematisk fysikk
Akademisk gradph.d.

Karen Keskulla Uhlenbeck (født 24. august 1942 i Cleveland i Ohio) er en amerikansk matematiker. Hun er professor emerita ved matematisk institutt ved University of Texas i Austin. I 2019 ble hun tildelt Abelprisen «for hennes nybrottsarbeid innen geometriske partielle differensialligninger, gaugeteori og integrerbare systemer, og for den fundamentale innflytelsen av hennes arbeid innen analyse, geometri og matematisk fysikk.»[13]

Hun tok mastergrad i 1966 og doktorgrad i 1968 ved Brandeis University. I 1983 ble hun prosessor ved Universitetet i Chicago, før hun i 1987 fikk et professorat ved Universitetet i Texas hun har hatt siden.[trenger referanse]

Uhlenbeck ble en ekspert på instantoner, som er en gren i matematikken som beskriver hvordan overflater oppfører seg i firedimensjonal romtid. Sammen med Dan Freed utgav hun i 1984 læreboka Instantons and 4-Manifolds[14]

Priser og hedersbevisninger[rediger | rediger kilde]

Hun er æresdoktor ved universitetene Harvard (2007), Princeton (2012), Illinois (2000), Michigan (2004) og Ohio (2001).

Publikasjoner (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Bøker[rediger | rediger kilde]

Forskningsartikler[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]