Mikhail Gromov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Mikhail Gromov
Mikhael Gromov.jpg
Født23. des. 1943[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (78 år)
BoksitogorskRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Matematiker, universitetslærer, Chartered Building Surveyor, akademikerRediger på Wikidata
Akademisk grad Doktor i fysikk- og matematikkvitenskaperRediger på Wikidata
Utdannet ved Mathematics and Mechanics Faculty, St. Petersburg State University, Statsuniversitetet i St. Petersburg[5], Saint Peter's SchoolRediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Vladimir Abramovich RokhlinRediger på Wikidata
Nasjonalitet Sovjetunionen, Frankrike (1992–), RusslandRediger på Wikidata
Medlem av
8 oppføringer
Royal Society (2011), Det Norske Videnskaps-Akademi, National Academy of Sciences (1989–), Det franske vitenskapsakademiet, Academia Europaea (1993–), Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademiRediger på Wikidata
Utmerkelser
13 oppføringer
Oswald Veblen-prisen i geometri (1981), Élie Cartan Prize (1984), Wolf Prize in Mathematics (1993), Lobatsjevskij-prisen (1997)[6], Balzanprisen (1999), Nemmers Prize in Mathematics (2004), Bolyai Prize (2005), Abelprisen (2009)[7], Kyotoprisen for naturvitenskapelig grunnforskning (2002), Kyotoprisen, æresdoktor ved universitetet i Neuchâtel (2009)[8], utenlandsk medlem av Royal Society (2011)[9], Steele Prize for Seminal Contribution to Research (1997)Rediger på Wikidata

Mikhail Leonidovitsj Gromov (russisk: Михаил Леонидович Громов; født 23. desember 1943 i Boksitogorsk i Russland i Sovjetunionen), også kjent som Mikhael Gromov, Michael Gromov eller Misha Gromov) er en fransk-russisk matematiker kjent for viktige bidrag innen en rekke områder innen matematikken. Han er en geometer, det vil si at hans spesialitet ligger innen geometri.

I geometrisk gruppeteori har han undersøkt grupper av polynomial vekstordning og innførte begrepet hyperbolske grupper. I den symplektiske topologi innførte han de pseudoholomorfe kurver. Hans -prinsipp ( for homotopi) for differensialrelasjonet er viktig i teori for partielle differensialligninger (og videreførte her eldre ansatser, blant andre utviklet av John Forbes Nash jr.).

Gromov studerte til doktorgraden (1973) i Leningrad under V. A. Rokhlin. Han er nå permanent medlem av IHÉS, og Jay Gould-professor i matematikk ved New York University.

Han har mottatt en lang rekke utmerkelser for sitt virke: 1971 Moskvas matematiske selskaps pris, 1981 Oswald-Veblen-prisen, 1984 Elie-Cartan-prisen, 1993 Wolfprisen, 1997 Leroy P. Steele-prisen, 1997 Lobatsjevski-medaljen, 1999 Balzanprisen, 2002 Kyotoprisen, 2004 Nemmersprisen, og 2005 Bolyaimedaljen. Den siste prisen han mottok, var Abelprisen (2009).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, oppført som Mikhail Leonidovich Gromov, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Mikhail-Leonidovich-Gromov, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Munzinger Personen, oppført som Michail Gromow, Munzinger IBA 00000027892, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Michail Leonidowitsch Gromow, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id gromow-michail-leonidowitsch[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ MacTutor History of Mathematics archive, besøkt 22. august 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ medal.kpfu.ru[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ www.abelprize.no[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.unine.ch[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ web.archive.org, besøkt 30. april 2022[Hentet fra Wikidata]