Mikhail Gromov

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Mikhail Gromov
Gromov Mikhail Leonidovich.jpg
Født23. desember 1943 (73 år)
Boksitogorsk
Utdannet ved Mathematics and Mechanics Faculty, St. Petersburg State University
Doktorgradsveileder Vladimir Abramovich Rokhlin
Yrke Matematiker, universitetslærer
NasjonalitetSovjetunionen, Frankrike
Medlem avRoyal Society, Det Norske Videnskaps-Akademi, National Academy of Sciences, Det franske vitenskapsakademiet, Academia Europaea, Det ungarske vitenskapsakademiet, American Academy of Arts and Sciences, Det russiske vitenskapsakademi
Utmerkelser
11 oppføringer
Oswald Veblen Prize in Geometry, Élie Cartan Prize, Wolf Prize in Mathematics, Leroy P. Steele-prisen, Lobatsjevskij-prisen, Balzanprisen, Kyotoprisen, Nemmers Prize in Mathematics, Bolyai Prize, Abelprisen, Kyotoprisen for naturvitenskapelig grunnforskning

Mikhail Leonidovitsj Gromov (russisk: Михаил Леонидович Громов; født 23. desember 1943 i Boksitogorsk i Russland i Sovjetunionen), også kjent som Mikhael Gromov, Michael Gromov eller Misha Gromov) er en fransk-russisk matematiker kjent for viktige bidrag innen en rekke områder innen matematikken. Han er en geometer, det vil si at hans spesialitet ligger innen geometri.

I geometrisk gruppeteori har han undersøkt grupper av polynomial vekstordning og innførte begrepet hyperbolske grupper. I den symplektiske topologi innførte han de pseudoholomorfe kurver. Hans -prinsipp ( for homotopi) for differensialrelasjonet er viktig i teori for partielle differensialligninger (og videreførte her eldre ansatser, blant andre utviklet av John Forbes Nash jr.).

Gromov studerte til doktorgraden (1973) i Leningrad under V. A. Rokhlin. Han er nå permanent medlem av IHÉS, og Jay Gould-professor i matematikk ved New York University.

Han har mottatt en lang rekke utmerkelser for sitt virke: 1971 Moskvas matematiske selskaps pris, 1981 Oswald-Veblen-prisen, 1984 Elie-Cartan-prisen, 1993 Wolfprisen, 1997 Leroy P. Steele-prisen, 1997 Lobatsjevski-medaljen, 1999 Balzanprisen, 2002 Kyotoprisen, 2004 Nemmersprisen, og 2005 Bolyaimedaljen. Den siste prisen han mottok, var Abelprisen (2009).