James D. Watson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


James Dewey Watson
James D Watson Genome Image.jpg
James Dewey Watson
FødtJames Dewey Watson
6. april 1928 (90 år)
Chicago i USA
Ektefelle Elizabeth Watson (født Lewis)
Utdannet ved Indiana University Bloomington, University of Chicago, Indiana University
Doktorgradsveileder Salvador Luria
Beskjeftigelse
12 oppføringer
Biolog, genetiker, zoolog, biokjemiker, forsker, lege, molekylærbiolog, Akademiker, universitetslærer, kjemiker, fysiker, skribent
Nasjonalitet Amerikansk
Livssyn Romersk-katolsk
Medlem av Royal Society
National Academy of Sciences
Ukrainas nasjonale vitenskapsakademi
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
European Molecular Biology Organization
Academia Europaea
Royal Irish Academy
Utmerkelser
13 oppføringer
Copleymedaljen (1993), Presidentens frihetsmedalje (1977), Lomonosov-gullmedaljen (1994), Albert Lasker Basic Medical Research Award (1960), Gairdner Foundation International-prisen (2002), kommandørridder av Order of the British Empire (2002–), Nobelprisen i fysiologi eller medisin (1962), Guggenheim-stipendet, Philadelphia Liberty Medal (2000), National Medal of Science (1997), John J. Carty Award for the Advancement of Science (1971), Fellow of the Royal Society, EMBO-medlemskap (1985–)
InstitusjonerCold Spring Harbor Laboratory
Harvard University
University of Cambridge
National Institutes of Health
FagfeltGenetikk
Kjent forNukleinsyrestruktur
Molekylærbiologi

Nobel prize medal.svg
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
1962

James Dewey Watson (født 6. april 1928 i Chicago i Illinois) er en amerikansk vitenskapsmann og en av oppdagerne av DNA-molekylets struktur, ofte forkortet ATCG.

Etter å ha begynt å arbeide sammen med Francis Crick i 1951, bygde de to videre på arbeid foretatt av Rosalind Franklin og Maurice Wilkins, og sammen klarte de å påvise den «doble skruelinjen» (eng. double helix) som kjennetegner DNA-molekylet; to sukker-fosfat-kjeder er formet som en dobbelt skruelinje med basene ordnet parvis i midten. Resultatet av dette arbeidet ble publisert 25. april 1953, og Watson, Crick og Wilkins vant Nobelprisen i fysiologi eller medisin for dette i 1962.

Priser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]