Hopp til innhold

Rudolf E. Peierls

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rudolf E. Peierls
Født5. juni 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5][6]
Død19. sep. 1995[1][2][3][7]Rediger på Wikidata (88 år)
Oxford[8]
BeskjeftigelseTeoretisk fysiker, universitetslærer, fysiker, kjernefysiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München (19261928)[9]
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (19251926)[9]
Universitetet i Leipzig (19281929)[9]
Doktorgrads-
veileder
Werner Heisenberg (first doctoral advisor)[10]
Friedrich Hund (second doctoral advisor)[11]
Peter Debye (third doctoral advisor)
FarHeinrich Peierls[9]
BarnRonald F. Peierls[12]
NasjonalitetStorbritannia (1940–)[13]
Tyskland
Medlem av
8 oppføringer
Royal Society (1945–; Fellow of the Royal Society)
Sovjetunionens vitenskapsakademi (1988–; utanlandsk medlem)
Det franske vitenskapsakademiet (1984–; utanlandsk medlem)
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
American Physical Society[14]
National Academy of Sciences (1970–; Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Utmerkelser
13 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1945)[9]
Copleymedaljen (1986)[15]
Royal Medal (1959)[9]
Max Planck-medaljen (1963)[9]
Lorentzmedaljen (1962)
Kommandør av Order of the British Empire (1946)[9]
Dirac-medaljen (1991)[16]
Matteucci-medaljen (1982)[9]
Enrico Fermi-prisen (1980)[9]
Guthrie Medal and Prize (1968)[17]
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Knight Bachelor
Rutherford Medal and Prize (1952)[18]
Arbeidssted
6 oppføringer
University of Oxford (19631974)[9]
University of Birmingham (19371963)[9]
Universitetet i Leiden (1976–) (del av: Faculteit der Wiskunde en Natuurwetenschappen, verv eller stilling: ekstraordinær professor)[19]
Victoria University of Manchester (19321935)[9]
Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (19291932)[9]
University of Cambridge (19351937)[9]
FagfeltTeoretisk fysikk
Doktorgrads-
avhandling
Zur kinetischen Theorie der Wärmeleitung in Kristallen
Doktorgrads-
studenter
14 oppføringer
Gerald E. Brown
Fred Hoyle[20]
Luis Joaquín Boya Balet (1964)[21]
Władysław Świątecki (1950)[21]
Melvin A. Preston (1949)[21]
Sheila Brenner (1954)[21]
John F. Reading (1964)[21]
Brian Flowers (1953)[21]
Bernhard Scheffler (1970)[21]
Samuel MacDowell (1958)[21]
David Geoffrey Ravenhall (1950)[21]
John Stewart Bell (1956)[21]
James S. Langer (1958)[21]
Edwin Ernest Salpeter (1948)[21]
Kjent for
7 oppføringer
Frisch–Peierls memorandum
Peierls transition
spin-Peierls transition
Peierls bracket
Peierls stress
Peierls substitution
Boltzmann–Peierls-ligningen

Rudolf Ernst Peierls (1907, død 19. september 1995 i Oxford i England) var en tysk-født britisk fysiker som blant annet medvirket på Manhattanprosjektet.[22]

Rudolf Peierls hadde en viktig rolle i Storbritannias kjernefysiske program, men han hadde også en rolle i mange moderne vitenskapelige programmer.

I et notat av februar 1940 beskrev Peierls og Otto Frisch utformingen en av "superbombe" basert på kjedereaksjon i uran. Notatet ble gjennfunnet i boks for cornflakes hos UK Atomic Energy Authority. Peierls anslo at det var nok med rundt 1 kg uran 235 var kritisk masse for å oppnå kjedereaksjon. Uranmasse bestående hovedsakelig av isotopen uran 238 ville trenge flere tonn for å nå kritisk masse; og med flere tonn var det ikke sikkert en bombe ville gå av. Niels Bohr hadde konkludert med at en eksplosiv kjedereaskjon ikke var mulig.[23]

Frisch og Peierls notat beskrev andre askepkter ved en mulig atombombe:[24]

  • Ingen materialer eller installasjoner ville motstå kraften fra super-bomben
  • Radioaktivt materiale ville bli spredd med vinden slik at bomben ikke kunne brukes uten å drepe et stort antall sivile.
  • All kunnskap om grunnlaget for en atombombe er allerede kjent og Tyskland er trolig allerede igang med utvikling av bomben.
  • Det mest effektive svaret på trusselen fra en tysk bombe er å lage en tilsvarende selv.

På bakgrunn av notatet etablerte George P. Thomson, leder for uranforskning i Storbritannia, en komite for å følge opp saken, MAUD Committee. Frisch og Peierls kunne som flyktninger ikke medvirke i en slik komite og ble henvist til en teknisk under-komite. Blant annet på bakgrunn av arbeid utført i Liverpool (James Chadwick, Jozef Rotblat med flere) konkluderte MAUD i juli 1941 med at 25 pund uran ville ha gi en eksplosjon tilsvarende 1800 tonn TNT.[24]

Han studerte på et Rockefeller-stipend ved Cambridge University da Adolf Hitler kom til makten i hjemlandet Tyskland.[25] Han fikk tillatelse til å forbli i Storbritannia og han arbeidet i Manchester med en organisasjon for flyktninger. I 1963 begynte han som professor ved University of Oxford.

Liv og familie

[rediger | rediger kilde]

Rudolf Ernst Peierls ble født 5. juni 1907 i Berlin.[23] Peierls hadde bakgrunn fra en jødisk assimilert familie.[25] Faren hans forretningsmann. Han døde 19. september 1995 i Oxford.[23]

Peierls pensjonerte seg sin stilling ved Oxford University i 1974. Han skrev flere bøker, inkludert Quantum Theory of Solids, The Laws of Nature (1955), Overraskelser i Teoretisk fysikk (1979), oppfølgeren, flere overraskelser i Teoretisk fysikk (1991) og sin selvbiografi, Bird of Passage (1985). Peierls ble utnevnt til Kommandør Order of British Empire i 1945 og ble adlet i 1968. Han ble tildelt Lorentzmedaljen i 1962, og i 1980 mottok han Enrico Fermi Award fra myndighetene i USA.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Rudolf Ernst Peierls, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rudolf-Ernst-Peierls, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Rudolf Ernst Peierls, CTHS person-ID 117506, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 47313, oppført som Rudolf Ernst Peierls[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пайерлс Рудольф Эрнст, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Rudolf Ernst Peierls, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id peierls-rudolf-ernst, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c d e f g h i j k l m n o MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ INSPIRE-HEP, INSPIRE-HEP forfatter-id Rudolph.Ernst.Peierls.1, besøkt 3. juli 2025[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 63570, besøkt 1. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Notable Names Database, NNDB 198/000099898[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ www.iop.org[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ www.scientificlib.com[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.iop.org[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ Leidse Hoogleraren, Leidse Hoogleraren ID 1758, besøkt 19. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ Mathematics Genealogy Project, Mathematics Genealogy Project-identifikator 82968, besøkt 1. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ a b c d e f g h i j k l Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  22. ^ «Rudolf Peierls | lex.dk». Den Store Danske (på dansk). 23. april 2023. Besøkt 20. desember 2023. 
  23. ^ a b c Arnold, Lorna (2003). «The history of nuclear weapons: The Frisch-Peierls memorandum on the possible construction of atomic bombs of February 1940». Cold War History (på engelsk). 3 (3): 111–126. ISSN 1468-2745. doi:10.1080/14682740312331391658. Besøkt 20. desember 2023. 
  24. ^ a b Veys, Lucy (1. desember 2013). «Joseph Rotblat: Moral Dilemmas and the Manhattan Project». Physics in Perspective (på engelsk). 15 (4): 451–469. ISSN 1422-6960. doi:10.1007/s00016-013-0125-1. Besøkt 29. desember 2023. 
  25. ^ a b Goldberg, H. J. (2019). Daily Life in Nazi-Occupied Europe. Bloomsbury Publishing USA.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]