Rudolf E. Peierls

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Rudolf E. Peierls
Født5. juni 1907[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5][6]
Død19. sep. 1995[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (88 år)
Oxford[7]
BeskjeftigelseTeoretisk fysiker, universitetslærer, fysiker, kjernefysiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München (19261928)[8]
Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin (19251926)[8]
Universitetet i Leipzig (19281929)[8]
Doktorgrads-
veileder
Werner Heisenberg (first doctoral advisor)
Friedrich Hund (second doctoral advisor)[9]
Peter Debye (third doctoral advisor)
FarHeinrich Peierls[8]
BarnRonald F. Peierls[10]
NasjonalitetStorbritannia (1940–)[11]
Tyskland
Medlem av
8 oppføringer
Royal Society (1945–) (Fellow of the Royal Society)
Sovjetunionens vitenskapsakademi (1988–) (utanlandsk medlem)
Det franske vitenskapsakademiet (1984–) (utanlandsk medlem)
American Academy of Arts and Sciences
Det russiske vitenskapsakademi
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
American Physical Society[12]
National Academy of Sciences (1970–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences)
Utmerkelser
13 oppføringer
Fellow of the Royal Society (1945)[8]
Copleymedaljen (1986)[13]
Royal Medal (1959)[8]
Max Planck-medaljen (1963)[8]
Lorentz-medaljen (1962)
Kommandør av Order of the British Empire (1946)[8]
Dirac-medaljen (1991)[14]
Matteucci-medaljen (1982)[8]
Enrico Fermi-prisen (1980)[8]
Guthrie Medal and Prize (1968)
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Knight Bachelor
Rutherford Medal and Prize (1952)[15]
Arbeidssted
6 oppføringer
University of Oxford (19631974)[8]
University of Birmingham (19371963)[8]
Universitetet i Leiden (1976–) (del av: Faculteit der Wiskunde en Natuurwetenschappen, verv eller stilling: ekstraordinær professor)[16]
Victoria University of Manchester (19321935)[8]
Eidgenössische Technische Hochschule Zürich (19291932)[8]
University of Cambridge (19351937)[8]
FagfeltTeoretisk fysikk
Doktorgrads-
studenter
14 oppføringer
Gerald E. Brown
Fred Hoyle[17]
Luis Joaquín Boya Balet (1964)[18]
Władysław Świątecki (1950)[18]
Melvin A. Preston (1949)[18]
Sheila Brenner (1954)[18]
John F. Reading (1964)[18]
Brian Flowers (1953)[18]
Bernhard Theophilus Scheffler (1970)[18]
Samuel MacDowell (1958)[18]
David Geoffrey Ravenhall (1950)[18]
John Stewart Bell (1956)[18]
James S. Langer (1958)[18]
Edwin Ernest Salpeter (1948)[18]
Kjent for
7 oppføringer
Frisch–Peierls memorandum
Peierls transition
spin-Peierls transition
Peierls bracket
Peierls stress
Peierls substitution
Boltzmann–Peierls-ligningen

Rudolf Ernst Peierls (1907, død 19. september 1995 i Oxford i England) var en tysk-født britisk fysiker som blant annet medvirket på Manhattanprosjektet.[19]

Rudolf Peierls hadde en viktig rolle i Storbritannias kjernefysiske program, men han hadde også en rolle i mange moderne vitenskapelige programmer.

I et notat av februar 1940 beskrev Peierls og Otto Frisch utformingen en av "superbombe" basert på kjedereaksjon i uran. Notatet ble gjennfunnet i boks for cornflakes hos UK Atomic Energy Authority. Peierls anslo at det var nok med rundt 1 kg uran 235 var kritisk masse for å oppnå kjedereaksjon. Uranmasse bestående hovedsakelig av isotopen uran 238 ville trenge flere tonn for å nå kritisk masse; og med flere tonn var det ikke sikkert en bombe ville gå av. Niels Bohr hadde konkludert med at en eksplosiv kjedereaskjon ikke var mulig.[20]

Frisch og Peierls notat beskrev andre askepkter ved en mulig atombombe:[21]

  • Ingen materialer eller installasjoner ville motstå kraften fra super-bomben
  • Radioaktivt materiale ville bli spredd med vinden slik at bomben ikke kunne brukes uten å drepe et stort antall sivile.
  • All kunnskap om grunnlaget for en atombombe er allerede kjent og Tyskland er trolig allerede igang med utvikling av bomben.
  • Det mest effektive svaret på trusselen fra en tysk bombe er å lage en tilsvarende selv.

På bakgrunn av notatet etablerte George P. Thomson, leder for uranforskning i Storbritannia, en komite for å følge opp saken, MAUD Committee. Frisch og Peierls kunne som flyktninger ikke medvirke i en slik komite og ble henvist til en teknisk under-komite. Blant annet på bakgrunn av arbeid utført i Liverpool (James Chadwick, Jozef Rotblat med flere) konkluderte MAUD i juli 1941 med at 25 pund uran ville ha gi en eksplosjon tilsvarende 1800 tonn TNT.[21]

Han studerte på et Rockefeller-stipend ved Cambridge University da Adolf Hitler kom til makten i hjemlandet Tyskland.[22] Han fikk tillatelse til å forbli i Storbritannia og han arbeidet i Manchester med en organisasjon for flyktninger. I 1963 begynte han som professor ved University of Oxford.

Liv og familie[rediger | rediger kilde]

Rudolf Ernst Peierls ble født 5. juni 1907 i Berlin.[20] Peierls hadde bakgrunn fra en jødisk assimilert familie.[22] Faren hans forretningsmann. Han døde 19. september 1995 i Oxford.[20]

Peierls pensjonerte seg sin stilling ved Oxford University i 1974. Han skrev flere bøker, inkludert Quantum Theory of Solids, The Laws of Nature (1955), Overraskelser i Teoretisk fysikk (1979), oppfølgeren, flere overraskelser i Teoretisk fysikk (1991) og sin selvbiografi, Bird of Passage (1985). Peierls ble utnevnt til Kommandør Order of British Empire i 1945 og ble adlet i 1968. Han ble tildelt Lorentzmedaljen i 1962, og i 1980 mottok han Enrico Fermi Award fra myndighetene i USA.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Rudolf Ernst Peierls, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Rudolf-Ernst-Peierls, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b annuaire prosopographique: la France savante, oppført som Rudolf Ernst Peierls, CTHS person-ID 117506, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Пайерлс Рудольф Эрнст, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m n o MacTutor History of Mathematics archive[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Mathematics Genealogy Project, genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 1. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ www.newspapers.com[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ www.nndb.com[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ Notable Names Database[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Royal Society, «Award winners : Copley Medal», verkets språk engelsk, besøkt 30. desember 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ www.iop.org[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ www.iop.org[Hentet fra Wikidata]
  16. ^ Leidse Hoogleraren, Leidse Hoogleraren ID 3209, besøkt 19. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  17. ^ Mathematics Genealogy Project, genealogy.math.ndsu.nodak.edu, besøkt 1. september 2018[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ a b c d e f g h i j k l Mathematics Genealogy Project[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ «Rudolf Peierls | lex.dk». Den Store Danske (dansk). 23. april 2023. Besøkt 20. desember 2023. 
  20. ^ a b c Arnold, Lorna (2003). «The history of nuclear weapons: The Frisch-Peierls memorandum on the possible construction of atomic bombs of February 1940». Cold War History (engelsk). 3 (3): 111–126. ISSN 1468-2745. doi:10.1080/14682740312331391658. Besøkt 20. desember 2023. 
  21. ^ a b Veys, Lucy (1. desember 2013). «Joseph Rotblat: Moral Dilemmas and the Manhattan Project». Physics in Perspective (engelsk). 15 (4): 451–469. ISSN 1422-6960. doi:10.1007/s00016-013-0125-1. Besøkt 29. desember 2023. 
  22. ^ a b Goldberg, H. J. (2019). Daily Life in Nazi-Occupied Europe. Bloomsbury Publishing USA.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]