Pierre Deligne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Pierre Deligne
Deligne.jpg
Født 3. oktober 1944 (72 år)
Etterbeek
Utdannet ved Université libre de Bruxelles
Doktorgradsveileder Alexander Grothendieck
Yrke Matematiker, universitetslærer
Nasjonalitet Belgia
Medlem av Kungliga Vetenskapsakademien, Det franske vitenskapsakademiet, Det Norske Videnskaps-Akademi, Accademia Nazionale dei Lincei, National Academy of Sciences, American Academy of Arts and Sciences
Utmerkelser Abelprisen, Fieldsmedaljen, Crafoordprisen, Wolfprisen, Balzanprisen

Pierre René Deligne, vicomte Deligne, (født 3. oktober 1944 i Brussel) er en belgisk matematiker, mest kjent for sitt arbeid med Weil-formodningene som førte til løsningen på den siste formodningen i 1973.[1] I 2013 ble han tildelt Abelprisen «for meget betydningsfulle bidrag til algebraisk geometri, og for disse bidragenes gjennomgripende innflytelse på tallteori, representasjonsteori og relaterte felt».[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Deligne viste tidlig interesse for matematikk, og interessen vokste da han som 14-åring fikk låne flere bind av Nicolas Bourbakis Eléments de mathématique. Som student ved Université Libre de Bruxelles var Delignes opprinnelige ambisjon å bli lærer og drive med matematikk som hobby, før han oppdaget at «det går an å leve av å leke, det vil si å drive med forskning innenfor matematikk» som han selv har uttalt det.[1] I 1966 tok han licence en mathématiques, tilsvarende bachelorgrad, og i 1968 doctorat en mathématique (doktorgrad) ved samme institusjonen.

Fra 1968 til 1970 var han gjesteansatt ved Institut des Hautes Etudes Scientifiques (IHÉS) i Bures-sur-Yvette nær Paris, før han fikk fast ansettelse der som den yngste noensinne.[1] Mens han var ansatt ved IHÉS tok han i 1972 doctorat d’État ès Sciences Mathématiques ved Université Paris-Sud 11. I 1984 ble Deligne professor ved Institute for Advanced Studies i Princeton i USA, der han har vært siden.[1][2]

Deligne ble tidlig kjent da han fant løsningen på tre kjente formodninger fremsatt av André Weil. For arbeidene, som omfattet en blanding av algebraisk geometri og algebraisk tallteori, ble Deligne tildelt Fieldsmedaljen i 1978 og Crafoordprisen i 1988, sistnevnte delt med Alexandre Grothendieck. Delignes løsninger krevde at det ble innført av en ny type algebraisk topologi.[3]

Deligne ble i 2006 adlet som vicomte[4] (nederlandsk: burggraaf).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e Abelprisen.no (20. mars 2012): Belgiske Pierre Deligne er årets Abelprisvinner
  2. ^ Abelprisen.no: Pierre Deligne : biografi
  3. ^ Arne B. Sletsjøe (2013). Abelprisvinner 2013 Pierre Deligne : Populærvitenskapelig fremstilling
  4. ^ «Des politiques, des scientifiques et des patrons anoblis». La Libre. 19. juli 2006. Besøkt 15. januar 2017.