Hekking
Hekking (bøyd fra å hekke, fra tysk hecken)[1] eller hekkebiologi er fuglenes atferdsprosess i forbindelse med formering, for å kunne føre sine gener videre: de aktiviteter som fugler gjør når de parer seg, bygger reir, legger egg og ruger disse fram til klekking og aler opp fugleungene. Hekking er vanligvis assosiert med hunnfugler, selv om hanner i noen fuglearter også hekker.
Prosessen omfatter alt fra kurtise og pardannelse (for mange arter også kortere eller lengre fugletrekk for å oppnå maksimale ernæringsforhold), til reirbygging, egglegging, ruging, klekking, mating og beskyttelse av avkommet til det blir flygedyktig og kan klare seg selv. Fugler som hekker kalles hekkefugl,[2] og i den grad fuglene endrer fjærdrakt i hekketiden, kalles fjærdrakten gjerne hekkedrakt.
Hos ville fugler[rediger | rediger kilde]
Hos ville fugler er ruging av egg en normal og vesentlig fase i reproduksjonsprosessen, og i mange fuglefamilier, for eksempel duer, ruges eggene av både mannlige og kvinnelige foreldre.[3]
Hos svømmesniper er hannene som hekker framfor hunnene. Hunnene forlater reiret etter endt legging for å la hannene ruge på eggene og ta vare på ungene. Svømmesnipene har et uvanlig avlssystem basert på polygami der fargerike hunner konkurrerer om hannene og hannene tar vare på eggene og ungene.[4]
Sosiale systemer[rediger | rediger kilde]
Nittifem prosent av verdens fuglearter er sosialt monogame, det vil si at de lever sosialt som et par, men ikke seksuelt. Disse artene danner par i minst hele hekkesesongen eller – i noen tilfeller – i flere år eller til en av partnerne dør.[5] Monogami tillater omsorg fra begge foreldrene, noe som er spesielt viktig for arter der hunner trenger hjelp fra hanner for å lykkes med å oppdra ungene.[6]
Blant mange sosialt monogame arter er paring utenfor paret (utroskap) vanlig.[7] Slik oppførsel forekommer vanligvis mellom dominerende hanner og hunner i par med underordnede hanner, men kan også være en konsekvens av tvungen paring hos ender.[8] For hunner er mulige fordeler med paring utenfor paret å overføre bedre gener til deres avkom og å sikre seg mot mulig infertilitet hos partneren.[9] Hanner av arter som engasjerer seg i ekstra-par-kopulering overvåker partnerne sine nøye for å sikre opphav til avkommet de oppdrar.[10] Polygame avlssystemer oppstår når hunner kan oppdra unger uten hjelp fra hanner.[11] Noen arter kan bruke mer enn ett system avhengig av omstendighetene.
Hekkeprosesser[rediger | rediger kilde]
Hekkeprosessene kan variere ganske mye. Ovnhøns bygger ikke reir, men begraver ett og ett egg i naturlig varm vulkansk sand og forlater dem, for godt. Når avkommet klekker må det klare seg selv. Gjøker legger ett og ett egg i andres reir og lar fremmede fugler ruge ut og fø opp avkommet, som regel på bekostning av fosterforeldrenes eget avkom. Hekkeplassene varierer med artenes preferanser for habitat. Noen arter bygger reir i busker og trær, andre bygger det på bakken, i siv, myr, våtmark, klipper, steinur eller til og med i huler og ganger under bakkenivået.
Noen par hekker solitært, andre i små grupper eller, som mange sjøfugler, tett i tett i enorme hekkekolonier. I mange tilfeller bidrar begge kjønn omtrent like mye, men det er også vanlig at det ene kjønnet overlater rugingen og oppfostringene av ungene til det andre kjønnet.
I Skandinavia er hekketiden på vårparten, mens den kan være til andre tider andre steder i verden. I tropisk klima kan fuglene hekke året rundt, selv om det er vanlig med enkelte topper, ofte knyttet til tilgangen på mat. Noen steder er hekketiden også nært knyttet til regntiden eller tørketiden.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ «hekke», NAOB
- ^ «hekkefug»l, NAOB
- ^ «How Long Pigeon Eggs Hatch», Chipper Birds
- ^ Warnock, Nils & Sarah (2001): «Sandpipers, Phalaropes and Allies», Elphick, Chris; Dunning Jr, John B.; & Sibley, David: The Sibley Guide to Bird Life and Behaviour, London: Christopher Helm, ISBN 0-7136-6250-6
- ^ Freed, Leonard A. (26. juli 1987): «The Long-Term Pair Bond of Tropical House Wrens: Advantage or Constraint?», The American Naturalist 130 (4): doi:10.1086/284728; s. 507–525.
- ^ Gowaty, Patricia A. (26. juli 1983): «Male Parental Care and Apparent Monogamy among Eastern Bluebirds(Sialia sialis)», The American Naturalist 121 (2): doi:10.1086/284047; s. 149–160.
- ^ Westneat, David F. (26. juli 2003): Extra-pair paternity in birds: Causes, correlates, and conflict, Annual Review of Ecology, Evolution, and Systematics 34. doi:10.1146/annurev.ecolsys.34.011802.132439; s. 365–396.
- ^ Gowaty, Patricia A. (26. juli 1998): «Ultimate causation of aggressive and forced copulation in birds: Female resistance, the CODE hypothesis, and social monogamy», American Zoologist 38 (1). doi:10.1093/icb/38.1.207; s. 207–225.
- ^ Sheldon, B. (26. juli 1994): «Male Phenotype, Fertility, and the Pursuit of Extra-Pair Copulations by Female Birds», Proceedings: Biological Sciences 257 (1348). doi:10.1098/rspb.1994.0089; s. 25–30
- ^ Wei, G. (26. juli 2005): «Copulations and mate guarding of the Chinese Egret», Waterbirds 28 (4). doi:10.1675/1524-4695; s. 527–530
- ^ Gill, Frank (1995): Ornithology (2. utg.). New York: W.H. Freeman. ISBN 0-7167-2415-4
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Category:Avian incubation – galleri av bilder, video eller lyd på Commons