Polarmåke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Polarmåke
Polarmåke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Larus hyperboreus
Gunnerus, 1767
Norsk(e) navn: polarmåke
Hører til: måser,
måsefugler,
vadefugler
Habitat: hekker ved kysten, gjerne på klipper
Utbredelse: arktiske områder, overvintrer i nord Atlanterhavet og Stillehavet

Polarmåke (Larus hyperboreus) er en kystbunden overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen måker.

Polarmåke er en aktisk art som hekker på bl.a. Svalbard, Jan Mayen, Island og Grønland, dessuten lengst nord i Russland og Nord-Amerika. Høst og vinter sees den ofte langs norskekysten, i Sør-Norge dog i lite antall, helst som enkeltindivider i flokker av gråmake og svarbak.

Polarmåka er som grønlandsmåka en svært lys måkeart. I alle drakter fra ungfugl- til voksen hekkedrakt mangler den mørkt på vingespissene, et godt kjennetegn som skiller den fra alle andre norske måkearter (men ikke fra grønlandsmåka). Polarmåka er meget stor, på størrelse med en svartbak, mens grønlandsmåka er mindre, omtrent på størrelse med en gråmåke.

Polarmåka hekker i kolonier i bratte fjellvegger eller på små øyer, men parene kan også hekke enkeltvis.

Som svartbaken tar polarmåka ofte egg og unger fra andre sjøfugler. Den tar fisk og andre marine organismer i vannoverflaten, og spiser gjerne åtsler og avfall. Den kan også drepe nyfødte selunger.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons: Larus hyperboreus – bilder, video eller lyd
Wikispecies-logo.svg Wikispecies: Larus hyperboreus – detaljert artsinformasjon