Sabinemåke

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Sabinemåke
Sabinemåke
Vitenskapelig(e)
navn
:
Xema sabini
Sabine, 1819
Larus sabini
Norsk(e) navn: sabinemåke,
ternemåke
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Måkefugler
Underfamilie: Måker
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: marint
Utbredelse: sirkumpolar, arktiske og subarktiske strøk

Sabinemåke (Xema sabini) er en pelagisk overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen måker. Arten hekker i de arktiske og subarktiske områdene av Nord-Amerika og Russland, i tillegg til på Grønland og Svalbard.

Sabinemåken er en liten, mørkhodet måke med svakt kløftet stjert. Den blir cirka 27–33 cm lang og veier typisk 155–215 g. Vingene er relativt store i forhold til kroppen.

Arten hekker på tundraen og foretrekker små øyer der det finnes ferskvann nær sjøen. Den globale hekkebestanden er liten, trolig mindre enn 10 000 par. På Svalbard forekommer arten trolig kun i et svært begrenset antall, kanskje så få som 1–10 par per år. Fuglene livnærer seg trolig i hovedsak på småfisk og virvelløse dyr.

Sabinemåkene overvintrer i åpent hav på den sørlige halvkule, både langs sørvestkysten av Sør-Amerika og utenfor vestkysten av Afrika.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

ornitologistubbDenne ornitologirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.