Terner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Terner
Splitterne (havterner)
Splitterne (havterner)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Sterninae
Linnaeus, 1758
Sternidae
Norsk(e) navn: terner,
ternefamilien,
tenne
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Måkefugler
Antall arter: 41
Habitat: mest i tilknytning til vann
Utbredelse: kosmopolitisk
Delgrupper:

Terner (Sterninae) er en underfamilie i måkefamilien (Laridae) som består av ni slekter med tilsammen 41 arter. Tre av slektene er monotypiske.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Terner ble tidligere regnet som en selvstendig familie (Sternidae),[1] men inngår nå som en underfamilie i måkefamilien (Laridae). Inndelingen følger Illustrated Checklist of the Birds of the World og er i henhold til del Hoyo & Collar (2014).[2]

Biologi[rediger | rediger kilde]

Gruppen er homogen og består av slanke måkefugler (Charadriiformes) med spisse nebb, korte undere ekstremiteter, relativt lange, smale og spisse vinger og en kløftet stjert. Mange bærer svarte hetter i sommerdrakten. Ternene har en tilnærmet kosmopolitisk utbredelse og lever enten som sjø- eller våtmarksfugler.

I Norge hekker makrellterne og rødnebbterne. I tillegg kan dvergterne, splitterne og svartterne observeres mer eller mindre regelmessig.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2016),[3][4][5][6][7][8][9][10][11][12][13][14][15][16][17][18][19][20] som i all vesentlighet støttes av HBW Alive. Norske navn følger NOF der disse finnes.[21] Norske navn i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gochfeld, M., Burger, J. & Bonan, A. (2018). Terns (Sternidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52250 on 13 July 2018).
  2. ^ del Hoyo, Josep, & Collar, Nigel J. HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World. Volume 1 - Non-passerines, 904 sider, pub. July 2014. ID:ILCHK01 ISBN 978-84-96553-94-1
  3. ^ John H. Boyd III (6. mars 2016). «Taxonomy in Flux. Version 3.03». Arkivert fra originalen 2016-12-04. Besøkt 8. juni 2016. 
  4. ^ Baker, A.J., S.L. Pereira, and T.A. Paton (2007), Phylogenetic relationships and divergence times of Charadriiformes genera: multigene evidence for the Cretaceous origin of at least 14 clades of shorebirds, Biol. Lett. 3, 205-209.
  5. ^ Baker, A.J., Y. Yatsenko, and E.S. Tavares (2012), Eight Independent Nuclear Genes Support Monophyly of the Plovers: the Role of Mutational Variance in Gene Trees, Mol. Phylogenet. Evol. 65, 631-641.
  6. ^ Barth, J.M.I., M. Matschiner, and B.C. Robertson (2013), Phylogenetic Position and Subspecies Divergence of the Endangered New Zealand Dotterel (Charadrius obscurus), PLoS ONE 8, e78068.
  7. ^ Bridge, E.S., A.W. Jones, and A.J. Baker (2005), A phylogenetic framework for the terns (Sternini) inferred from mtDNA sequences: implications for taxonomy and plumage evolution, Mol. Phylogenet. Evol. 35, 459-469.
  8. ^ Cibois, A., R.W.R.J. Dekker, E. Pasquet, and J.-C. Thibault (2012), New insights into the systematics of the enigmatic Polynesian sandpipers Aechmorhynchus parvirostris and Prosobonia leucoptera, Ibis 154, 756-767.
  9. ^ Crochet, P.-A., F. Bonhomme, and J.-D. LeBreton (2002), Systematics of large white-headed gulls: Patterns of mitochondrial DNA variation in western European taxa, Auk 119, 603-620.
  10. ^ Dos Remedios, N., C. Küpper, P.L.M. Lee, T. Burke, and T. Székely (2015), North or South? Phylogenetic and biogeographic origins of a globally distributed avian clade, Mol. Phylogenet. Evol. 89, 151-159.
  11. ^ Ericson, P.G.P., I. Envall, M. Irestadt, and J.A. Norman (2003a), Inter-familial relationships of the shorebirds (Aves: Charadriiformes) based on nuclear DNA sequence data, BMC Evol. Biol. 3:16.
  12. ^ Fain, M.G., and P. Houde (2007), Multilocus perspectives on the monophyly and phylogeny of the order Charadriiformes, BMC Evol. Biol. 7:35.
  13. ^ Gibson, R. (2010), “Phylogenetic Relationships among the Scolopaci (Aves: Charadriiformes): Implications for the Study of Behavioural Evolution”, M.Sc. thesis, University of Toronto.
  14. ^ Jackson, D.G., S.D. Emslie, and M. van Tuinen (2012), Genome skimming identifies polymorphism in tern populations and species, BMC Research Notes 5:94.
  15. ^ Livezey, B.C. (2010), Phylogenetics of modern shorebirds (Charadriiformes) based on phenotypic evidence: analysis and discussion, Zool. J. Linn. Soc. 160, 567-618.
  16. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2008), DNA evidence for a Paleocene origin of the Alcidae (Aves: Charadriiformes) in the Pacific and multiple dispersals across northern oceans, Mol. Phylogenet. Evol. 46, 430-445.
  17. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2010), The enigmatic monotypic crab plover Dromas ardeola is closely related to pratincoles and coursers (Aves, Charadriiformes, Glareolidae), Genet. Mol. Biol. 33, 583-586.
  18. ^ Pons, J.-M., A. Hassanin, and P.-A. Crochet (2005), Phylogenetic relationships within the Laridae (Charadriiformes: Aves) inferred from mitochondrial markers, Mol. Phylogenet. Evol. 37, 686-699.
  19. ^ Sternkopf, V. (2011), “Molekulargenetische Untersuchung in der Gruppe der Möwen (Laridae) zur Erforschung der Verwandtschaftsbeziehungen und phylogeographischer Differenzierung”, Ph.D. Dissertation, Ernst Moritz Arndt University of Greifswald.
  20. ^ Whittingham, L., T.M. Frederick, F.H. Sheldon, and S.T. Emlen (2000), Molecular phylogeny of Jacanas and its implications for morphologic and biogeographic evolution, Auk 117, 22-32.
  21. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. (2008-05-22). Norske navn på verdens fugler. Norsk navnekomité for fugl (NNKF), 1990-2008. Norsk Ornitologisk Forening

Siteringsfeil: <ref>-taggen med navnet «Burger, Gochfeld & Bonan (2018)» definert i <references> brukes ikke i teksten.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]