Saksenebber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Saksenebber
Afrikasaksenebb (R. flavirostris)
Afrikasaksenebb (R. flavirostris)
Vitenskapelig(e)
navn
:
Rynchops
L., 1758
Rynchopinae
Norsk(e) navn: saksenebber
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Måkefugler
Underfamilie: Saksenebber
Antall arter: 3
Habitat: fersk- og brakkvann
Utbredelse: tempererttropisk klima i Afrika, Sør-Amerika, Sør-Asia og Sørøst-Asia
Arter:

Saksenebber (Rynchops) er eneste slekt i underfamilien Rynchopinae og inngår i måkefamilien (Laridae). Artene trives i fersk- og brakkvann med tempererttropisk klima og er utbredt i Afrika, Sør-Amerika, Sør-Asia og Sørøst-Asia.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Saksenebbene karakteriseres av et særpreget nebb, der undernebbet er betydelig lenger enn overnebbet, svært lange vinger, som når de er sammenslåtte strekker seg lenger bakover enn stjerten, og korte undere ekstremiteter. Artene måler omkring 36–46 cm og veier cirka 111–374 g, alt etter art og kjønn. Vingespennet ligger på cirka 102–127 cm. Fjærdrakten er hovedsakelig sort på oversiden og hvit på undersiden. Nebbet er relativt langt og rødgult fra basen og utover, men mens det hos to av artene blir nesten hvitt på den ytterste delen, er det delt cirka 50/50 rødgult innerst og sort ytterst hos den tredje arten.[1]

Atferd[rediger | rediger kilde]

Artene er nattaktive måkefugler (Lari) som bruker det særpregede nebbet til å skimme havoverflaten etter fisk, mens de flyr.[1] Saksenebbene hekker i kolonier.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Tidligere ble saksenebber regnet som en selvstendig familie (Rynchopidae). Ifølge «HBW and BirdLife International Illustrated Checklist of the Birds of the World» tilhører imidlertid nå disse ternene måkefamilien, sammen med fire andre underfamilier.[2][1]

I mangel av kjente fossiler for Rynchopidae, er fylogenien til disse fuglene for en stor del basert på kvalifiserte antagelser og likheter i anatomi og atferd. De tre nålevende artene med saksenebber er plassert i samme slekt, fordi fuglene deler en unike måte å fange fisk på, og ellers har store likheter i strukturelle tilpasninger og svært lignende mønstre i fjærdrakten.[3]

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger i hovedsak Taxonomy in Flux og er i henhold til Boyd (2016),[4][5][6][7][8][9][10][11][12][13][14][15][16][17][18][19][20][21] som i all vesentlighet støttes av HBW Alive. Norske navn følger NOF der disse finnes.[22] Norske navn i parentes er ikke offisielle.

Treliste

Artsgalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Burger, J., Gochfeld, M. & Bonan, A. (2018). Gulls, Terns, Skimmers (Laridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/52249 on 19 February 2018).
  2. ^ Burger, J., Gochfeld, M. & Bonan, A. (2016). Gulls, Terns, Skimmers (Laridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. Besøkt 2016-04-17
  3. ^ Zusi, R.L. & Bonan, A. (2016). Skimmers (Rynchopidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  4. ^ John H. Boyd III (6. mars 2016). «Taxonomy in Flux. Version 3.03». Arkivert fra originalen 2016-12-04. Besøkt 8. juni 2016. 
  5. ^ Baker, A.J., S.L. Pereira, and T.A. Paton (2007), Phylogenetic relationships and divergence times of Charadriiformes genera: multigene evidence for the Cretaceous origin of at least 14 clades of shorebirds, Biol. Lett. 3, 205-209.
  6. ^ Baker, A.J., Y. Yatsenko, and E.S. Tavares (2012), Eight Independent Nuclear Genes Support Monophyly of the Plovers: the Role of Mutational Variance in Gene Trees, Mol. Phylogenet. Evol. 65, 631-641.
  7. ^ Barth, J.M.I., M. Matschiner, and B.C. Robertson (2013), Phylogenetic Position and Subspecies Divergence of the Endangered New Zealand Dotterel (Charadrius obscurus), PLoS ONE 8, e78068.
  8. ^ Bridge, E.S., A.W. Jones, and A.J. Baker (2005), A phylogenetic framework for the terns (Sternini) inferred from mtDNA sequences: implications for taxonomy and plumage evolution, Mol. Phylogenet. Evol. 35, 459-469.
  9. ^ Cibois, A., R.W.R.J. Dekker, E. Pasquet, and J.-C. Thibault (2012), New insights into the systematics of the enigmatic Polynesian sandpipers Aechmorhynchus parvirostris and Prosobonia leucoptera, Ibis 154, 756-767.
  10. ^ Crochet, P.-A., F. Bonhomme, and J.-D. LeBreton (2002), Systematics of large white-headed gulls: Patterns of mitochondrial DNA variation in western European taxa, Auk 119, 603-620.
  11. ^ Dos Remedios, N., C. Küpper, P.L.M. Lee, T. Burke, and T. Székely (2015), North or South? Phylogenetic and biogeographic origins of a globally distributed avian clade, Mol. Phylogenet. Evol. 89, 151-159.
  12. ^ Ericson, P.G.P., I. Envall, M. Irestadt, and J.A. Norman (2003a), Inter-familial relationships of the shorebirds (Aves: Charadriiformes) based on nuclear DNA sequence data, BMC Evol. Biol. 3:16.
  13. ^ Fain, M.G., and P. Houde (2007), Multilocus perspectives on the monophyly and phylogeny of the order Charadriiformes, BMC Evol. Biol. 7:35.
  14. ^ Gibson, R. (2010), “Phylogenetic Relationships among the Scolopaci (Aves: Charadriiformes): Implications for the Study of Behavioural Evolution”, M.Sc. thesis, University of Toronto.
  15. ^ Jackson, D.G., S.D. Emslie, and M. van Tuinen (2012), Genome skimming identifies polymorphism in tern populations and species, BMC Research Notes 5:94.
  16. ^ Livezey, B.C. (2010), Phylogenetics of modern shorebirds (Charadriiformes) based on phenotypic evidence: analysis and discussion, Zool. J. Linn. Soc. 160, 567-618.
  17. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2008), DNA evidence for a Paleocene origin of the Alcidae (Aves: Charadriiformes) in the Pacific and multiple dispersals across northern oceans, Mol. Phylogenet. Evol. 46, 430-445.
  18. ^ Pereira, S.L. and A.J. Baker (2010), The enigmatic monotypic crab plover Dromas ardeola is closely related to pratincoles and coursers (Aves, Charadriiformes, Glareolidae), Genet. Mol. Biol. 33, 583-586.
  19. ^ Pons, J.-M., A. Hassanin, and P.-A. Crochet (2005), Phylogenetic relationships within the Laridae (Charadriiformes: Aves) inferred from mitochondrial markers, Mol. Phylogenet. Evol. 37, 686-699.
  20. ^ Sternkopf, V. (2011), “Molekulargenetische Untersuchung in der Gruppe der Möwen (Laridae) zur Erforschung der Verwandtschaftsbeziehungen und phylogeographischer Differenzierung”, Ph.D. Dissertation, Ernst Moritz Arndt University of Greifswald.
  21. ^ Whittingham, L., T.M. Frederick, F.H. Sheldon, and S.T. Emlen (2000), Molecular phylogeny of Jacanas and its implications for morphologic and biogeographic evolution, Auk 117, 22-32.
  22. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. (2008-05-22). Norske navn på verdens fugler. Norsk navnekomité for fugl (NNKF), 1990-2008. Norsk Ornitologisk Forening

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]