Svartbak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Svartbak
Nomenklatur
Larus marinus
Linnaeus, 1758
Populærnavn
svartbak,
havmåse
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlasseFugler
OrdenVade-, måse- og alkefugler
FamilieMåkefugler
SlektLarus
Økologi
Habitat: marin, kystbunden
Utbredelse:
Rød: hekkeområdene
Purpur: året rundt
Blå: vinterkvarterene

Svartbak (Larus marinus) er en monotypisk kystbunden overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen av måker (Larinae), der den inngår i slekten Larus. Arten kalles også stormåse og havmåse og regnes som den største av måkene.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Svartbak er den største av alle måkene og en ypperlig flyger, med relativt brede vinger.
Egg etter svartbak
Ungfugl.

Svartbake måler cirka 68–79 cm og veier omkring 1 435–2 272 g. Vingespennet utgjør cirka 152–167 cm. Hannene blir størst. [1]

Svartbak tilhører fireårsmåkene, selv om det kan ta inntil seks år før fjærdrakten er fullstendig.[1] Som fullt utviklet har den en hekkedrakt som er gråsvart til svart på oversiden og ellers hvit. Kjønnene er like. Viktige fluktkjennetegn er de hvite vingespissene. Ungfugl har en mer brunspettet fjærdrakt. I vinterdrakt har hode og hals brune strekflekker. Ungfuglene kan ligne på gråmåke, men den hvite undersiden er mindre flekkete hos svartbaken. Den brunspraglete oversiden er mer kontrastrik.[1] Arten kan forveksles med sildemåke, men er betydelig større enn denne og har grårosa undere ekstremiteter. Hos sildemåka er de undere ekstremitetene gule. Ungfuglene kan imidlertid være vanskelig å skille fra hverandre.

Svartbaken hekker på begge sider av Nord-Atlanteren, herunder langs det meste av norskekysten. De ruger i spredte par eller i kolonier, og har et stort reir av strå, tang og mose. Svartbaken legger 3 til 5 egg i april til mai. Eggene er mye større enn et vanlig måseegg. De er lys gråbrune med svakt grønnaktig skjær og med mørkebrune og gråfiolette flekker. Ungene blir flyvedyktige etter 45–50 døgn, men de forlater reiret rett etter de kommer ut av egget. Svartbaken er voksen etter fire år.

Svartbak er an altetende opportunist som eter fisk og ofte stjeler både egg og fugleunger. De eter også mindre sjødyr, voksne fugler (også så store arter som gråmåke[2]), smågnagere, åtsel og avfall. Mange overvintrer, andre reiser i august til Vest-Europa.

Stemmen minner om andre måker, men er mørk og grov. Som voksen har fuglen nokså få fiender, men ungene kan bli tatt av både rødrev og rovfugl. Av ringmerking er det observert at arten kan bli mer enn 20 år.

Inndeling[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Birds of the World.[3] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).[4][5] Norske navn i parentes er uoffisielle beskrivelser.

Treliste

Eggsanking[rediger | rediger kilde]

I Norge kan det sankes egg av svartbak slik det reguleres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022».[6]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Burger, J., Gochfeld, M., Kirwan, G.M., Christie, D.A. & Garcia, E.F.J. (2018). Great Black-backed Gull (Larus marinus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53974 on 18 February 2018).
  2. ^ Roar Solheim (2013) Måke drepte måke! Spør en ornitolog, Fuglevennen, 03.08.2013.
  3. ^ Good, T. P. (2020). Great Black-backed Gull (Larus marinus), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, Editor). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.gbbgul.01
  4. ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
  5. ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
  6. ^ «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022» (norsk). Lovdata. Besøkt 9. mai 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]