Svartbak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Svartbak
Svartbak i solnedgang  Foto: Robert Eliassen
Svartbak i solnedgang
Vitenskapelig(e)
navn
:
Larus marinus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: svartbak, havmåse
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Måkefugler
Underfamilie: Måker
Slekt: Larus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: marin, kystbunden
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for svartbak

Svartbak (Larus marinus) er en monotypisk kystbunden overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen av måker (Larinae) og inngår i slekten Larus.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Svartbak (Larus marinus)
Svartbak-egg

Svartbaken har lengde på 68–79 cm og veier omtrent 1 435–2 272 g,. Vingespennet utgjør cirka 152–167 cm, og den er med det den største måsen. Både hann- og hunnfuglen er svært like. De voksne fuglene har gråsvart eller svart overside, mens resten av kroppen er hvit. Ungfugl har en mer brunspettet fjørdrakt. Av ringmerking er det observert at Svartbaken kan bli over 20 år.[1]

Viktige fluktkjennetegn er de hvite vingespissene. I flukt virker de svarte vingene bredere og ikke så spisse.

I vinterdrakt har hode og hals brune strekflekker. Ungfuglene kan ligne på gråmåsen, men den hvite undersiden er mindre flekkete hos svartbaken. Den brunspraglete oversiden er mer kontrastrik.

Svartbaken kan forveksles med sildemåsen. Svartbaken er større og med grårosa bein. Sildemåsen er mindre, litt mindre enn gråmåsen, og beina er gule. Ungfugler er vanskelig å se forskjell på.

Atferd og utbredelse[rediger | rediger kilde]

Svartbaken hekker på begge sider av Nord-Atlanteren, herunder langs det meste av norskekysten. De ruger i spredte par eller i kolonier, og har et stort reir av strå, tang og mose. Svartbaken legger 3 til 5 egg i april til mai. Eggene er mye større enn et vanlig måseegg. De er lys gråbrune med svakt grønnaktig skjær og med mørkebrune og gråfiolette flekker.

Ungene er flyvedyktige etter 45 til 50 døgn, men de forlater reiret rett etter de kommer ut av egget. Svartbaken er voksen etter fire år. Stemmen er mørk og grov.

Svartbaken er ofte på tokt der han tar både egg og fugleunger. De eter og mindre sjødyr, smågnagere, åtsel og avfall. Mange overvintrer, andre reiser i august til Vest-Europa.

Som voksen har fuglen nokså få fiender, men ungene kan bli tatt av både rødrev og rovfugl.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Burger, J., Gochfeld, M., Kirwan, G.M., Christie, D.A. & Garcia, E.F.J. (2018). Great Black-backed Gull (Larus marinus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53974 on 18 February 2018).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]