Svartbak

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Svartbak
 Foto: Per Harald Olsen
Vitenskapelig(e)
navn
:
Larus marinus
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: svartbak,
havmåse
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Orden: Vade-, måse- og alkefugler
Familie: Måkefugler
Underfamilie: Måker
Slekt: Larus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat: marin, kystbunden
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for svartbak
Rød: hekkeområdene
Purpur: året rundt
Blå: vinterkvarterene

Svartbak (Larus marinus) er en monotypisk kystbunden overflatebeitende sjøfugl som tilhører gruppen av måker (Larinae), der den inngår i slekten Larus. Arten regnes som den største av måkene.

Biologi[rediger | rediger kilde]

Svartbak (L. marinus) er den største av alle måkene og en ypperlig flyger med relativt brede vinger.
Egg etter svartbak

Svartbake måler cirka 68–79 cm og veier omkring 1 435–2 272 g, avhengig av kjønn. Vingespennet utgjør cirka 152–167 cm.[1]

Svartbak har ei hekkedrakt som er gråsvart til svart på oversiden og ellers hvit. Kjønnene er like. Viktige fluktkjennetegn er de hvite vingespissene. Ungfugl har en mer brunspettet fjærdrakt. I vinterdrakt har hode og hals brune strekflekker. Ungfuglene kan ligne på gråmåke, men den hvite undersiden er mindre flekkete hos svartbaken. Den brunspraglete oversiden er mer kontrastrik. Arten kan også forveksles med sildemåke, men førstnevnte er betydelig større og har grårosa undere ekstremiteter. Hos sildemåka er de undere ekstremitetene gule. Ungfuglene kan imidlertid være vanskelig å skille fra hverandre.

Svartbaken hekker på begge sider av Nord-Atlanteren, herunder langs det meste av norskekysten. De ruger i spredte par eller i kolonier, og har et stort reir av strå, tang og mose. Svartbaken legger 3 til 5 egg i april til mai. Eggene er mye større enn et vanlig måseegg. De er lys gråbrune med svakt grønnaktig skjær og med mørkebrune og gråfiolette flekker. Ungene blir flyvedyktige etter 45–50 døgn, men de forlater reiret rett etter de kommer ut av egget. Svartbaken er voksen etter fire år.

Svartbak er an altetende opportunist som eter fisk og ofte stjeler både egg og fugleunger. De eter også mindre sjødyr, smågnagere, åtsel og avfall. Mange overvintrer, andre reiser i august til Vest-Europa.

Stemmen er mørk og grov. Som voksen har fuglen nokså få fiender, men ungene kan bli tatt av både rødrev og rovfugl. Av ringmerking er det observert at arten kan bli mer enn 20 år.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Burger, J., Gochfeld, M., Kirwan, G.M., Christie, D.A. & Garcia, E.F.J. (2018). Great Black-backed Gull (Larus marinus). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona. (retrieved from https://www.hbw.com/node/53974 on 18 February 2018).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]