Liste over dopingsaker i norsk idrett

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Listen nedenfor inneholder en oversikt over norske topputøvere[1] som har blitt suspendert for brudd på dopingreglementet.[2] Utøvere på lavere nivå eller som driver med idrett på hobbybasis er ikke inkludert. Det er 29 utøvere på listen, inkludert hesten "Camiro".

Listen inneholder ikke utøvere som har blitt anklaget og frifunnet, kun de som har blitt offisielt dømt og suspendert fra idretten. Listen inneholder heller ikke utøvere som har innrømmet bruk av dopingmidler etter endt karriere, som Leif Jensen[3], Steffen Kjærgaard[4] og Arild Haugen.[5]

Utøver Idrett Overtredelse Tidspunkt Sak
Kristian Storsul Borgen Taekwondo Bruk av forbudt stoff 2023 20. april 2023 meldte VG[6] og NRK[7] at taekwondo-utøveren Kristian Storsul Borgen hadde testet positivt for kokain under et stevne i Bulgaria Open i mars samme år. Utøveren erkjente å ha inntatt stoffet i fest-sammenheng og samtykket til suspensjon, fremsto som angrende og sa at han ville samarbeide med antidopingmyndighetene. Borgen fikk til slutt en straff på tre måneders suspensjon og returnerte til idretten vinteren 2023.[8]
Hadi Srour Boksing Bruk av forbudt stoff,
brudd på meldeplikten		 2019 4. september 2019 meldte flere medier at bokseren Hadi Srour hadde testet positivt for EPO i juli samme år.[9] Srour stilte seg uforstående til resultatet og pekte bl.a. på at han ikke har tilgang til ressursene som må til for å injisere EPO.[10] Også etter at B-prøven ble bekreftet positiv, hevdet Srour at det "enten har skjedd en metodefeil hos dopingmyndighetene eller at han har vært utsatt for sabotasje".[11] Påtalenemda i Antidoping Norge kom i februar 2020 med sin innstilling,[12] og domsutvalget dømte 2. november 2020 Srour til 4 års utestengelse i tråd med innstillingen. Srour ble samtidig også dømt for brudd på meldeplikten.[13][14] Srour uttalte at han mente seg uskyldig dømt, og at han ville anke dommen.[15] TV2 meldte 14. september 2021 at anken var avvist og at dommen dermed ble stående.[16]
Marcus Bryhnisveen Ishockey Bruk av forbudt stoff 2018 21. september 2018 rapporterte Sarpsborg Arbeiderblad[17] at Sparta Sarpsborg-spilleren Marcus Bryhnisveen hadde testet positivt for et forbudt stoff en måned tidligere.[18] Stoffet var en form for testosteron,[19] og spillerens forklaring var at den positive testen trolig kunne skyldes et forurenset kosttilskudd.[20] Saken ble videresendt til påtalenemnda i Antidoping Norge,[21] som sendte en innstilling på fire års utestengelse til domsutvalget i Norges idrettsforbund.[22] Domsutvalget fulgte denne innstillingen og ila en dom på 4 år. Dommen ble anket til apellutvalget,[23] men ble opprettholdt og sonet frem til 2022, da Bryhnisveen uttalte at han ønsket å returnere til idretten.[24]
Therese Johaug Langrenn Bruk av forbudt stoff 2016 13. oktober 2016 meldte en rekke medier at Therese Johaug hadde testet positivt på stoffet klostebol.[25][26][27] Skiforbundet meldte i en pressemelding at årsaken var at Johaug hadde brukt kremen Trofodermin på en solforbrent leppe hun pådro seg i Italia i slutten av august.[28] Ettersom det var landslagslege Fredrik Bendiksen som skaffet Johaug kremen og fortalte henne at den var lovlig å bruke, trakk han seg med umiddelbar virkning.[29][30] 19. oktober besluttet Antidoping Norge at Johaug skulle suspenderes i 2 måneder, ev. frem til domsavsigelsen.[31][32] Påtalenemnda i Antidoping Norge innstilte Johaug til suspensjon i 14 måneder.[33][34] 10. februar ble hun dømt til 13 måneders suspensjon av Domsutvalget ettersom hun hadde utvist ’’ubetydelig skyld’’, men ikke var ’’uten skyld’’ ettersom hun selv burde ha sjekket hva den omtalte kremen inneholdt og ikke stolt kun på legens råd.[35] Det internasjonale skiforbundet (FIS) anket dommen til CAS[36][37], som 22. august 2017 ila Johaug en endelig suspensjon på 18 måneder.[38] Saken medførte svært stor medieomtale[39][40] i de fleste norske medier, i tillegg til en bredere diskusjon om nyanser innenfor doping.[41][42] Johaug gjorde comeback i idretten i november 2018.[43]
Martin Johnsrud Sundby Langrenn Formelt brudd på dopingreglementet 2016 20. juli 2016 kalte Norges Skiforbund inn til pressekonferanse, hvor det ble meldt at Sundby ble suspendert fra idretten i 2 måneder for brudd på dopingreglementet, etter en dom i CAS 11. juli. Han mistet også seierne i Tour de Ski og verdenscupen 2014/15. Sundby ble frikjent av det norske skiforbundet, men WADA anket dommen til CAS.[44] Årsaken til dommen var formelle feil rundt bruken av en reseptbelagt astmamedisin; Sundby hadde brukt den lovlige astmamedisinen Ventoline, men skulle ha søkt om medisinsk fritak for den spesielle typen inhalatoren han brukte, noe som ikke ble gjort. Skiforbundet meldte i en pressemelding[45] at bakgrunnen for saken var at de hadde en ulik oppfatning av reglene enn det WADA hadde, og forbundet påtok seg derfor "den fulle og hele skylden" for regelbruddet. Dette var også noe av grunnen til at CAS ila Sundby den mildest mulige straffen; samtidig gjorde domstolen det klart at det er den enkelte utøver som er ansvarlig for at reglene følges, og at Sundby derfor burde ha forhørt seg direkte med produsenten, WADA eller FIS.[46]
Ruth Kasirye Vektløfting Bruk av forbudt stoff 2016 6. april 2016 ble Kasirye suspendert av Antidoping Norge etter at hun i januar hadde testet positivt for det forbudte stoffet meldonium.[47] Meldonium ble satt på listen over forbudte stoffer av WADA 1. januar samme år.[48] Kasirye hevdet at hun fikk stoffet under behandling av malaria da hun var i Uganda i desember 2015. Den 8. april 2016 opplyste Kasirye at hun ikke kom til å anke suspensjonen siden det uansett ikke var aktuelt å delta i konkurranser så lenge saken pågikk.[49] 12. august ble suspensjonen opphevet av Domsutvalget pga. saksbehandlingsfeil, men påtalenemnda i Antidoping Norge anket avgjørelsen.[50] Etter svært lang behandlingstid pga. flere store dopingsaker[51][52] ble Kasirye i juni 2017 dømt til 2 års utestengelse, med fratrekk på 10 måneder og 16 dager for avtjent suspensjon og forsinkelser i saksbehandlingen. Domsutvalget mente at Kasirye ikke hadde jukset med vilje, men at hun burde ha gjort mer for å sjekke hvilken medisin hun faktisk fikk under behandlingen i 2016.[53][54] Endelig punktum i saken ble satt da anken ble trukket i august 2017.[55]
Marius Lode Fotball Bruk av forbudt stoff 2015 I oktober 2015 meldte flere medier at Bryne-spilleren Marius Lode hadde testet positivt på det forbudte stoffet Ritalin før kampen mot Sogndal i mai samme år. Lode godtok dommen på ett års suspensjon, og forklarte den positive testen med at han hadde tatt stoffet i forbindelse med en skoleeksamen.[56][57] Etter sonet dom returnerte Lode til fotballen, og fikk bl.a. sin landslagsdebut 24. mars 2021.[58]
Vegard Robinson Bugge Sykling Bruk av forbudt stoff 2015 8. juli 2015 meldte en rekke medier at syklisten Vegard Robinson Bugge hadde avlagt positiv dopingprøve for stoffet terbutalin.[59][60][61] Bugge innrømmet overtredelsen og ledelsen i sykkellaget Team Sparebanken Sør forklarte den positive testen med at stoffet stammet fra en type astmamedisin Bugge tidligere hadde hatt tillatelse til å bruke, men som han i 2015 ikke lenger hadde en slik formell tillatelse for. UCI dømte Bugge til en utestengelse på 4 måneder[62]; i formildende retning gjaldt at stoffet ikke var prestasjonsfremmende. Bugge ble løst fra kontrakten med sykkellaget etter dommen.[63]
Erik Tysse Kappgang Bruk av forbudt stoff 2010 20. juli 2010 hasteinnkalte Norges Friidrettsforbund til en ekstraordinær pressekonferanse hvor de skulle presentere en nyhet "av høy viktighet", kun seks dager før EM i friidrett. Nyheten viste seg å være at Erik Tysse hadde avlagt positiv urinprøve til IIAF etter et løp i Giovanni i Italia i mai. Både A- og B-prøven var positive, og innholdt rester av CERA, et tredjegenerasjons bloddopingpreparat, også kjent som EPO. CERA er et syntetisk stoff som kroppen ikke kan produsere uten tilførsel av eksterne substanser.[64] Tysse bedyret sin uskyld, og mente at dopinganklagene var grunnløse.[65] Tysse ble utestengt i to år som følge av dopingdommen. Han begynte å konkurrere igjen etter at dommen var ferdig sonet.[66]
Lars Bystøl Skihopping Bruk av forbudt stoff 2008 I januar 2009 meldte flere medier[67][68][69] at skihopperen Lars Bystøl ifm. et Norgescuprenn i november 2008 hadde avlagt en positiv dopingprøve for stoffet tetrahydrocannabinol (THC), som finnes i cannabis. Bystøl bekreftet den positive testen overfor Se og Hør, og understreket at det dreide seg om et ikke-prestasjonsfremmende middel. Bystøl ble dømt til en suspensjon på 4 måneder, men la uansett opp som hopper før sesongstart 2009.[70][71]
Camiro Sprangridning Bruk av forbudt stoff 2008 21. august 2008 rapporterte flere medier[72][73][74] at hesten Camiro (ridd av Tony André Hansen) hadde fått startnekt i OL-finalen i sprangridning for bruk av det forbudte stoffet capsaicin: en positiv A-prøve ble avlagt 17. august. Etter at også B-prøven ble funnet positiv,[75] ble det norske laget fratatt bronsemedaljen i lagkonkurransen, og Hansen ble suspendert i 4 måneder.[76]
Gudrun Anette Høie Bryting Brudd på meldeplikten 2007 I mars 2007 meldte flere medier at bryteren Gudrun Høie som første norske utøver var anmeldt til Domsutvalget i NIF av Påtalenemnda i Antidoping Norge for brudd på meldeplikten, etter å ha fått fire advarsler i løpet av 13 måneder.[77][78] Høie reagerte sterkt på anmeldelsen og mente at den var en invasjon av privatlivet. Det ble også understreket at Høie ikke hadde avlagt noen positiv dopingtest og da heller ikke var anmeldt for dette.[79] Påtalenemnda ønsket en suspensjon på ett år, men domsutvalget pekte på formildende omstendigheter og ila Høie i april 2007 en dom på 6 måneders utestengelse.[80][81] Høie mente at dommen var for streng og anket til appellutvalget med ønske om å få den redusert til 3 måneder, men dommen ble opprettholdt.[82][83]
Sveinung Fjeldstad Fotball Bruk av forbudt stoff 2004 14. mai 2004 rapporterte bl.a. VG og Bergensavisen[84][85] at Ham-Kam-spilleren Fjeldstad hadde avlagt positiv dopingprøve for anabole steroider. Han ble med dette den første norske eliteseriespilleren som ble tatt for doping. Fjeldstad innrømmet å ha tatt noen "oppkvikkende" piller, og frasa seg retten til å få testet B-prøven.[86] Spilleren ble utestengt i to år[87][88] og mistet kontrakten med Ham-Kam.[89] Han returnerte til fotballen i 2006, for 2.-divisjonsklubben Gjøvik-Lyn.[90]
Nils Engevik Løping Bruk av forbudt stoff 2000-3 I mars 2002 rapporterte VG at Engevik hadde testet positivt for testosteron.[91] Prøven ble tatt under halvmaraton i Oslo i september 2001. Engevik innrømmet bruken av stoffet og ble trodd på at det var et engangstilfelle, men innrømmet senere[92][93] at han jevnlig dopet seg i perioden 2000-2003. Han ble utestengt fra idretten på livstid i 2006.[94][95]
Fritz Aanes Bryting Bruk av forbudt stoff 2000 1. oktober 2000, under OL i Sydney, ble det offentliggjort at Aanes hadde testet positivt på det forbudte stoffet nandrolon (det samme stoffet som Stian Grimseth hadde testet positivt for like før lekene) etter bronsekampen i OL.[96] Aanes mente at også han måtte ha fått i seg stoffet gjennom et kosttilskudd,[97] og gikk til sak for å bli frikjent. Av idrettsdomstolen i Norge ble han dømt til 6 måneders utestengelse fra all idrett, men voldgiftsretten i Lausann i Sveits utvidet dette til 15 måneder.[98] Aanes gjorde comeback og deltok i flere internasjonale mesterskap etter endt soning, før han la opp i 2008.
Stian Grimseth Vektløfting Bruk av forbudt stoff 2000 16. september 2000 ble det kjent at Grimseth hadde avlagt en positiv dopingprøve under et internasjonalt stevne på Vigrestad to uker tidligere.. Prøven inneholdt spor etter det anabole steroidet nandrolon. Grimseth bedyret sin uskyld, og la forklaringen til forurenset kosttilskudd, etter å ha tatt kosttilskuddet Ribose.[99][100] Selv om han fikk støtte av Olympiatoppens toppidrettssjef Bjørge Stensbøl, ble han hjemsendt før han fikk konkurrere i OL i Sydney. 9. mai 2001 ble Grimseth dømt av domsutvalget i Norges Idrettsforbund (NIF). På grunn av formildende omstendigheter ble dommen på 6 måneders utestengelse. Det internasjonale vektløfterforbundet (IWF) holdt en strengere linje, men reduserte straffen fra 24 til 15 måneders utestengelse etter et møte 5. juli. Grimseth inngikk et forlik med kostholdsprodusenten i 2006, og anså seg med dette for renvasket.[101][102]
Kjell Ove Hauge Kulestøt og diskos Bruk av forbudt stoff 1998 30. juli, i forkant av friidretts-NM, avholdt Hauge en pressekonferanse på Toppidrettssenteret i Oslo, etter å ha avlagt en positiv dopingprøve.[103] Han innrømmet bruk av methandienon, et anabolt steroid som også kalles Dianabol. På den samme pressekonferansen beklaget han det han omtalte som et feilvalg i forbindelse med en muskelavrivning i høyre lår, og meddelte at han tok konsekvensen av dette ved å legge opp som toppidrettsutøver. Hauges tilståelse medførte at Idrettens domsutvalg reduserte straffen med seks måneder, fra 24 til 18.[104][105]
Aham Okeke Sprintløp Bruk av forbudt stoff 1994, -95 og 2006 Okeke har blitt tatt for doping tre ganger; første gang var før EM i Helsingfors i 1994, hvor han testet positivt for pseudoefedrin og ble dømt til 1 måneds utestengelse. Året etter ble han tatt for testosteron, og ble utestengt i 2,5 år. Han returnerte til idretten etter endt soning. Okeke ble tatt for doping for tredje gang i 2006, etter å ha testet positivt for testosteron. Han innrømmet forholdet og la opp som løper, men ble uansett utestengt fra idretten på livstid.[106][107][108]
Georg Andersen Kulestøt Bruk av forbudt stoff 1991 Andersen tok sølv i VM i Tokyo i 1991, men etter at en prøve han hadde avlagt en måned før mesterskapet viste seg å være positiv for anabole steroider, ble han fradømt medaljen.[109] Han ble først suspendert i to måneder, og i januar 1992 ble det klart at den endelige utestengelsen var på ett år. Andersen bedyret sin uskyld og anket dommen til appellutvalget, men suspensjonen ble stående.[110][111]
Stein Olav Krosby Skøyteløp Bruk av forbudt stoff; skade idrettens arbeid og anseelse 1988 I januar 1988 avslørte Dagbladet at Bjørn Nyland i Innsbruck hadde fått en pakke av den russiske løperen Nikolaj Guljajev, som skulle leveres til Krosby.[112] Pakken viste seg å inneholde 800 piller med methandrostenolon.[113] Krosby innrømmet å ha vært delaktig i langing av de forbudte stoffene, men ikke å ha brukt stoffene selv. Senere innrømte han ett tilfelle av dopingbruk fra 1986.[114][115] Krosby fikk først minimumsstraffen for dopingmisbruk på to års utestengelse fra idrett for overtredelse av paragraf tre i Idrettsforbundets lover.[116] Dopingsaken ble anket til Appellutvalget i Norges Idrettsforbund som økte utestengelsen til 2 1/2 år pga. langersaken, som kom i tillegg til bruken av forbudte stoffer.[117] Krosby kom aldri tilbake som toppidrettsutøver etter utestengelsen.
Lars Arvid Nilsen Kulestøt Bruk av forbudt stoff 1987 og 1992 Nilsen ble første gang tatt for doping i USA i 1987 for bruk av anabole steroider og det vanndrivende stoffet probenecid. Han fikk en suspensjon på 2 år. Da han på nytt testet positivt for steroider i 1992 ble han utestengt fra idretten på livstid.[118]
Jan Sagedal Kulestøt Bringe idretten i vanry; bruk av forbudt stoff 1987 og 1992 Testet i 1987 positivt for det vanndrivende stoffet probenecid sammen med fire andre utøvere.[119] Da dette foreløpig ikke sto på listen over forbudte stoffer, ble de utestengt for å ha brakt idretten i vanry, etter det som ble ansett som et forsøk på å skjule eller fjerne andre stoffer i kroppen. Sagedal anket dommen, men ble dømt i appellutvalget. Sagedal avga sin andre positive dopingprøve i 1992, for det forbudte stoffet metandienon. På grunn av den tidligere saken ble han utestengt fra all idrett i 4 år.[111]
Kåre Sagedal Sleggekast Bringe idretten i vanry 1987 Testet i 1987 positivt for det vanndrivende stoffet probenecid sammen med sin bror og tre andre utøvere. Da dette foreløpig ikke sto på listen over forbudte stoffer, ble de utestengt for å ha brakt idretten i vanry, etter det som ble ansett som et forsøk på å skjule eller fjerne andre stoffer i kroppen. Sagedal anket dommen, men ble dømt i appellutvalget.[111]
Trond Ulleberg Kulestøt Bringe idretten i vanry 1987 Testet i 1987 positivt for det vanndrivende stoffet probenecid sammen med fire andre utøvere. Da dette foreløpig ikke sto på listen over forbudte stoffer, ble de utestengt for å ha brakt idretten i vanry, etter det som ble ansett som et forsøk på å skjule eller fjerne andre stoffer i kroppen. Sagedal anket dommen, men ble dømt i appellutvalget.[111]
Arne Pedersen Kulestøt Bringe idretten i vanry 1987 Testet i 1987 positivt for det vanndrivende stoffet probenecid sammen med fire andre utøvere. Da dette foreløpig ikke sto på listen over forbudte stoffer, ble de utestengt for å ha brakt idretten i vanry, etter det som ble ansett som et forsøk på å skjule eller fjerne andre stoffer i kroppen. Sagedal anket dommen, men ble dømt i appellutvalget.[111]
Tor Heiestad Viltmålskyting Bruk av forbudt stoff 1986 Moss Dagblad meldte den 21.10. 1986[120] at Skytterforbundet hadde fått beskjed fra Den internasjonale skytterunion at det hadde blitt funnet rester av norefedrin i en prøve han hadde avlevert under verdensmesterskapet i Øst-Tyskland september samme år. Heiestad forklarte at han hadde tatt medisinen Rhinex S mot forkjølelse og tett nese, uten da å være klar over at tablettene inneholdt det forbudte stoffet. Skytteren mistet VM-tittelen fra mesterskapet, og ble i januar 1987 dømt til utestengelse i 6 måneder.[121][122] Dommen ble i april 1987 opprettholdt av Domsutvalget i Norges Idrettsforbund, dog det ble kommentert at utvalget hadde valgt å frikjenne Heiestad (pga. at stoffet ikke ble ansett som prestasjonsfremmende) om det ikke hadde vært for at Rønneberg-saken på samme tidspunkt satte presedens for at slike saker også kunne medføre suspensjon.[123][124][125]
Morten Rønneberg Tennis Bruk av forbudt stoff 1986 Regjerende Norgesmester Rønneberg ble i april 1986 dømt til ett års suspensjon for kokainmisbruk. Saken var oppe til behandling i apellutvalget, og deres avgjørelse om å dømme utøveren på tross av at stoffet ikke hadde prestasjonsfremmende effekt satte presedens og fikk konsekvenser for behandlingen av saken til skytteren Tor Heiestad.[126][127][128] Da han ble arrestert for narkotikabesittelse i Oslo, hevdet Rønneberg at narkotikabruk i tennis var utbredt.[129]
Dag Erik Pedersen Sykling Bruk av forbudt stoff 1981 Pedersen var den første norske syklisten som ble tatt for doping da han i mai 1981 testet positivt på det forbudte stoffet efedrin under England Rundt, etter å ha brukt en medisin som senere viste seg å inneholde stoffet. Dag Erik Pedersen, den gangen 21 år gammel, ble utestengt i én måned for episoden.[130]
Knut Hjeltnes Kulestøt og diskos Bruk av forbudt stoff 1977 Hjeltnes ble i 1977 den første norske idrettsutøver som ble tatt for doping. Han testet positivt for bruk av anabole steroider og innrømmet bruken. Han ble utestengt fra idretten i ett år.[131][132]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Tor Kise Karlsen (7. desember 2012). «14 utøvere tatt i doping i år». Dagsavisen. Besøkt 21. juni 2016. 
  2. ^ «Antidoping Norge - regler». Antidoping Norge. 21. juni 2016. 
  3. ^ Arve Lote (8. juli 2012). «– Hadde aldri tatt OL-gull uten steroider». nrk. Besøkt 3. august 2023. 
  4. ^ Elin Flaglien (23. oktober 2012). «Kjærgaard innrømmer dopingbruk: – En løgn jeg hadde bestemt meg for å ta med meg i graven». TV 2. Besøkt 21. juni 2016. 
  5. ^ Sander Heggheim (15. januar 2017). ««Hulken» innrømmer dopingbruk – no vil han hjelpe andre». NRK. Besøkt 15. januar 2017. 
  6. ^ J. Baardsen (20. april 2023). «Norsk OL-håp testet positivt for kokain: − Jeg angrer veldig». VG. Besøkt 20. april 2023. 
  7. ^ «Landslagsutøver i taekwondo testet positivt for kokain». NRK. 20. april 2023. Besøkt 20. april 2023. 
  8. ^ Joachim Baardsen. (11. desember 2023). «Norsk OL-håp har ferdigsonet dopingdom». VG. Besøkt 11. desember 2023. 
  9. ^ Ekeland, Tingve, Murtnes og Lote. (4. september 2019). «Hadi Srour testet positivt for EPO: – Jeg vet at jeg ikke har tatt dette stoffet». NRK. Besøkt 20. juni 2020. 
  10. ^ Jarlsbo, Anthonessen og Aulstad. (4. september 2019). «Bokseren Hadi Srour nekter for dopingbruk etter positiv prøve». VG. Besøkt 20. juni 2020. 
  11. ^ Jostein Overvik (13. november 2019). «Proffbokser Hadi Srour bekrefter: B-prøven positiv for EPO». VG. Besøkt 20. juni 2020. 
  12. ^ NTP/Redaksjonen (24. februar 2020). «Foreslår fire år utestengelse». Dagbladet. Besøkt 20. juni 2020. 
  13. ^ Nils Mangelrød, Jonathan Simchai Hansen og Øystein Jarlsbo (2. november 2020). «Srour utestengt i fire år for doping». VG. Besøkt 2. november 2020. 
  14. ^ Påtalenemnden (2. november 2020). «Dom i Srour-saken». Antidoping Norge. Besøkt 6. april 2022. 
  15. ^ J. Carlsen og H. Ekeland (2. november 2020). «Hadi Srour prega etter dopingdom: – Dei drit i kva vi har å komme med». NRK. Besøkt 2. november 2020. 
  16. ^ Magnus Krogsæter Aarre (14. september 2021). «Hadi Srours anke avvist». TV2. Besøkt 14. september 2021. 
  17. ^ Petter Kalnes (21. september 2018). «Sparta-spiller Marcus Bryhnisveen tatt i doping». Sarpsborg Arbeiderblad. Besøkt 21. september 2018. 
  18. ^ Sebastian Nordli (21. september 2018). «Sparta-spiller tatt i doping». NRK. Besøkt 21. september 2018. 
  19. ^ Magnus Krogsæter Aarre (15. oktober 2018). «Bryhnisveen testet positivt for kunstig testosteron,». TV 2. Besøkt 2. desember 2018. 
  20. ^ Øystein Jarlsbo, Vegard Aulstad (25. september 2018). «Dopingtatt ishockeyspiller skylder på kosttilskudd». VG. Besøkt 4. oktober 2018. 
  21. ^ Øystein Jarlsbo (8. januar 2019). «Dopingtatt ishockeyspiller får avgjørende svar i januar». VG. Besøkt 25. januar 2019. 
  22. ^ Fredrik Sveen (5. februar 2019). «Ønsker fire års utestengelse for dopingtatt Sparta-spiller». NRK. Besøkt 13. februar 2019. 
  23. ^ Magnus Krogsæter Aarre (12. november 2019). «Norsk ishockeyspiller utestengt i fire år for doping». TV2. Besøkt 12. november 2019. 
  24. ^ Christian Brevik (28. februar 2022). «Marcus Bryhnisveen snart ferdigsonet: - Vil spille i Fjordkraft-ligaen igjen». nitten.no. Besøkt 6. april 2022. 
  25. ^ Anders R. Bentsen og Morten Stenberg (13. oktober 2016). «Johaug har testet positivt på forbudt stoff». NRK. Besøkt 13. oktober 2016. 
  26. ^ Øystein Jorem (13. oktober 2016). «Therese Johaug tatt i doping: - Jeg er helt knust». Aftenposten. Besøkt 13. oktober 2016. 
  27. ^ Lillian Holden og Ole K. Strøm (13. oktober 2016). «Johaug tatt i doping etter funn av forbudt stoff». VG. Besøkt 13. oktober 2016. 
  28. ^ Norges Skiforbund (13. oktober 2016). «Therese Johaug har testet positivt etter bruk av krem mot solforbrent leppe». Skiforbundet. Arkivert fra originalen 13. oktober 2016. Besøkt 13. oktober 2016. 
  29. ^ Anders R. Bentsen (13. oktober 2016). «Legen trekker seg med umiddelbar virkning». NRK. Besøkt 13. oktober 2016. 
  30. ^ Ole K. Strøm, Camilla Vesteng, Øyvind Herrebrøden og Terje Bringedal (foto) (13. oktober 2016). «Johaugs lege: – Jeg trekker meg». VG. Besøkt 13. oktober 2016. 
  31. ^ Lillian Holden, Øystein Jarlsbo og Mikal Aaserud (19. oktober 2016). «Johaug suspendert i to måneder: – Jeg tar dette tungt». ‘’VG’’. Besøkt 19. oktober 2016. 
  32. ^ Hanne S. Mueller og Jørn A. Lien (19. oktober 2016). «Suspendert i to måneder: – Jeg tar det tungt». ‘’NRK’’. Besøkt 19. oktober 2016. 
  33. ^ Øyvind Godø, Matias Ytterstad og Fredrik Økstad Sandberg (29. november 2016). «Påtalen er klar: Vil utestenge Johaug i 14 måneder. Kan rekke OL i Pyeongchang». ‘’Dagbladet’’. Besøkt 17. februar 2017. 
  34. ^ Odd Inge Aas og Marthe Ihle (29. november 2016). «Antidoping Norge vil utestenge Johaug i 14 måneder». ‘’Dagbladet’’. Besøkt 17. februar 2017. 
  35. ^ Anders K. Christiansen og Yngve Gjerde (10. februar 2017). «Johaug utestenges i 13 måneder: – Det føles feil». ‘’VG’’. Besøkt 10. februar 2017. 
  36. ^ Ole Kristian Strøm (7. mars 2017). «FIS anker Johaug-dommen». ‘’VG’’. Besøkt 22. august 2017. 
  37. ^ Bjørnar Hjellen, Ida Moseng og Kari Stokke Nilsen (7. mars 2017). «FIS anker dommen: – Johaug er skuffet og lei seg». NRK. Besøkt 22. august 2017. 
  38. ^ Jørund Wessel Carlsen og Hanne Skjellum Mueller (22. august 2017). «CAS: Johaug utestengt i 18 måneder - mister OL». NRK. Besøkt 22. august 2017. 
  39. ^ Bjørnar Hjellen, Ida Moseng og Kari Stokke Nilsen (7. mars 2017). «52 mediefolk vil dekke Johaug-saken». VG. Besøkt 22. august 2017. 
  40. ^ Odd Inge Aas (22. august 2017). «Opprettet «war room» for å takle tidenes medietrykk». Aftenposten. Besøkt 22. august 2017. 
  41. ^ Mads Gudim Burheim (21. februar 2017). «Johaug hadde 260 ganger mer dop i kroppen enn Contador: - Endelig nyanserer vi ting litt». Dagbladet. Besøkt 22. august 2017. 
  42. ^ Esten O. Sæther (4. juni 2019). «Nytt domsutvalg i internasjonalt langrenn. Hennes ulykke hjalp». Dagbladet. Besøkt 4. juni 2019. 
  43. ^ Bjørnar Hjellen, Morten Stenberg Carina Olset og Anders Skjerdingstad (16. november 2018). «Johaug med super-comeback – i tårer etter mammas ord». NRK. Besøkt 2. desember 2018. 
  44. ^ Yasmin Sunde Hoel (20. juli 2016). «Sundby utestengt på grunn av feil bruk av astmamedisin - mister Tour de Ski-seier». NRK. Besøkt 20. juli 2016. 
  45. ^ «Informasjon om dommen i CAS. Søkte ikke medisinsk fritak, utestengt i to måneder, Skiforbundet tar ansvaret.». Skiforbundet. 20. juli 2016. Arkivert fra originalen 25. oktober 2016. Besøkt 20. juli 2016. 
  46. ^ Even Braastad (20. juli 2016). «Sundby utestenges etter brudd på dopingregler». NRK. Besøkt 20. juli 2016. 
  47. ^ Pål Marius Tingve, Fredrik Økstad Sandberg (6. april 2016). «Norsk OL-håp dopingtatt». Dagbladet. Besøkt 8. april 2016. 
  48. ^ «Norsk utøver testet positivt på meldonium». Aftenposten. 6. april 2016. Besøkt 8. april 2016. 
  49. ^ «Dopingtatt norsk utøver anker ikke suspensjonen». Aftenposten. 8. april 2016. Besøkt 8. april 2016. 
  50. ^ «Kasirye-suspensjonen opphevet - men Antidoping Norge anker». VG. 12. august 2016. Besøkt 19. oktober 2016. 
  51. ^ «Nå skal Norges «glemte» dopingsak avsluttes». NRK. 4. april 2017. Besøkt 12. juni 2017. 
  52. ^ «Kasirye måtte vente. Jurist tror det var fordi Johaug-saken ble prioritert.». VG. 25. august 2017. Besøkt 25. august 2017. 
  53. ^ «Dopingtatte Ruth Kasirye dømt til to års utestengelse». VG. 4. april 2017. Besøkt 4. april 2017. 
  54. ^ «Kasirye utestengt i to år – vurderer å anke». NRK. 4. april 2017. Besøkt 4. april 2017. 
  55. ^ «Ruth Kasirye har trukket dopinganke: – Hun orker ikke å gå videre». VG. 24. august 2017. Besøkt 24. august 2017. 
  56. ^ «Marius Lode tatt for doping.». NRK. 8. oktober 2015. Besøkt 28. mars 2021. 
  57. ^ «Bryne-spiller godtar dopingdom.». Nettavisen. 15. oktober 2015. Besøkt 28. mars 2021. 
  58. ^ «Lodes ekstreme reise: Fra dopingdom til Norge-debut.». NRK. 28. mars 2021. Besøkt 28. mars 2021. 
  59. ^ «Norsk sykkelprofil avla positiv dopingtest». procycling.no. 8. juli 2015. Besøkt 21. juni 2016. 
  60. ^ «Norsk syklist testet positivt på dopingprøve». NRK. 8. juli 2015. Besøkt 21. juni 2016. 
  61. ^ «Norsk syklist dopingtatt». VG. 8. juli 2015. Besøkt 21. juni 2016. 
  62. ^ «Norsk syklist utestengt i fire måneder». VG. 8. oktober 2015. Besøkt 21. juni 2016. 
  63. ^ «– Jeg håper for all del folk kan tilgi meg». procycling.no. 8. oktober 2015. Besøkt 21. juni 2016. 
  64. ^ «Tysse har avlagt positiv dopingprøve». TV 2. 20. juli 2010. Besøkt 21. juni 2016. 
  65. ^ «- Jeg har helt ren samvittighet. Jeg har ikke gjort dette.». Dagbladet. 20. juli 2010. Besøkt 21. juni 2016. 
  66. ^ «Tysse klarte OL-kravet». VG. 8. juli 2012. Besøkt 21. juni 2016. 
  67. ^ «Bystøl testet positivt på doping». TV 2. 16. januar 2009. Besøkt 21. juni 2016. 
  68. ^ «Bystøl testet positivt på narkotika». VG. 16. januar 2009. Besøkt 21. juni 2016. 
  69. ^ «Bystøl dopingtatt». VG. 16. januar 2009. Besøkt 21. juni 2016. 
  70. ^ «Lars Bystøl legger opp». Dagbladet. 22. september 2009. Besøkt 21. juni 2016. 
  71. ^ «Legger opp». Bergensavisen. 22. september 2009. Besøkt 21. juni 2016. 
  72. ^ «Norsk hest tatt i doping». abcnyheter.no. 21. august 2008. Besøkt 21. juni 2016. 
  73. ^ «Norsk hest dopingtatt». NRK. 21. august 2008. Besøkt 21. juni 2016. 
  74. ^ «Norsk bronsehest tatt i doping». NRK. 21. august 2008. Besøkt 21. juni 2016. 
  75. ^ «Camiro var dopet». NRK. 21. august 2008. Besøkt 21. juni 2016. 
  76. ^ «Fratatt OL-bronsen». TV 2. 22. desember 2008. Besøkt 21. juni 2016. 
  77. ^ «Høie anmeldt for brudd på meldeplikten». Tidens Krav. 7. mars 2007. Besøkt 29. oktober 2021. 
  78. ^ Gunnar Sandvik og Odd Sørås (8. mars 2007). «Slutt på karrieren for Gudrun Høie?». NRK. Besøkt 29. oktober 2021. 
  79. ^ Eric B. Utheim og Rune Edøy (8. mars 2007). «Hudfletter meldeplikten til Antidoping Norge». Dagsavisen. Besøkt 29. oktober 2021. 
  80. ^ NTB (11. april 2007). «Gudrun Høie fikk seks måneders utestengelse». Dagsavisen. Besøkt 29. oktober 2021. 
  81. ^ NTB (12. april 2007). «Høie fikk seks måneders utestengelse». VG. Besøkt 29. oktober 2021. 
  82. ^ NTB (11. juli 2007). «Høie fikk ikke medhold». Dagsavisen. Besøkt 29. oktober 2021. 
  83. ^ NTP (10. juli 2007). «Høie fikk ikke medhold». Aftenposten. Besøkt 29. oktober 2021. 
  84. ^ «HamKams Sveinung Fjeldstad (26) dopet». Bergensavisen. 14. mai 2004. Besøkt 21. juni 2016. 
  85. ^ «Sveinung Fjeldstad tatt i doping». VG. 14. mai 2004. Besøkt 21. juni 2016. 
  86. ^ «Kan få dopingdom før 1. juli». NRK. 19. mai 2004. Besøkt 21. juni 2016. 
  87. ^ «Fire nordmenn dopingdømt». Nettavisen. 18. august 2004. Besøkt 21. juni 2016. 
  88. ^ «Fjeldstad utestengt i to år». NRK Hedmark og Oppland. 18. august 2004. Besøkt 21. juni 2016. 
  89. ^ «Fjeldstad slutter i Ham-Kam». Stavanger Aftenblad. 2. juli 2004. Arkivert fra originalen 14. august 2016. Besøkt 21. juni 2016. 
  90. ^ «Fjeldstad-comeback etter dopingdom». NRK Hedmark og Oppland. 14. mars 2004. Besøkt 21. juni 2016. 
  91. ^ «Norsk friidrettsutøver dopingtatt». VG. 4. mars 2002. Besøkt 21. juni 2016. 
  92. ^ «Dopingdømt drapstruet». Bergensavisen. 18. januar 2005. Besøkt 21. juni 2016. 
  93. ^ «Engevik kastes ut av klubben». NRK Hordaland. 20. januar 2005. Besøkt 21. juni 2016. 
  94. ^ «Engevik utestengt på livstid». Aftenposten. 2. juni 2006. Besøkt 21. juni 2016. 
  95. ^ «Engevik utestengt på livstid». Nettavisen. 2. juni 2006. Besøkt 21. juni 2016. 
  96. ^ «Fritz Aanes testet positivt». Stavanger Aftenblad. 1. oktober 2000. Arkivert fra originalen 14. august 2016. Besøkt 21. juni 2016. 
  97. ^ «Dopingtatt». VG. 1. oktober 2000. Besøkt 21. juni 2016. 
  98. ^ «Snakker om dopingsak for første gang». Tidens Krav. 3. juli 2015. Besøkt 22. juni 2016. 
  99. ^ «Rett på ferie». VG. 18. september 2000. Besøkt 21. juni 2016. 
  100. ^ «- Har aldri brukt ulovlige midler». Aftenposten. 17. september 2000. Arkivert fra originalen 19. november 2003. Besøkt 21. juni 2016. 
  101. ^ «Grimseth vant sin siste kamp». Moss Dagblad. 13. juni 2006. Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 12. mars 2019. 
  102. ^ Rune Fossum Lillesvangstu (3. april 2016). «Då tårene trilla». NRK. Besøkt 12. mars 2019. 
  103. ^ «Fanga av toppidretten». NRK Sogn og Fjordane. 27. mars 2016. Besøkt 22. juni 2016. 
  104. ^ «Dagbladets tekstarkiv». Dagbladet. 13. oktober 1998. Besøkt 22. juni 2016. 
  105. ^ «Ville redde karrieren». Dagbladet. 30. juli 1998. Besøkt 22. juni 2016. 
  106. ^ «Okeke: Jeg har ingen unnskyldning». NRK. 5. august 2006. Besøkt 22. juni 2016. 
  107. ^ «Aham Okeke tatt i doping». VG. 5. august 2006. Besøkt 22. juni 2016. 
  108. ^ «Okeke tatt i doping». NRK. 5. august 2006. Besøkt 22. juni 2016. 
  109. ^ «- Doping gjorde livet mitt til et helvete». VG. 7. september 2009. Besøkt 22. juni 2016. 
  110. ^ «Names in the news». LA Times. 18. januar 1992. Besøkt 22. juni 2016. 
  111. ^ a b c d e «Historikk: Store norske dopingsaker». Dagbladet. 30. juli 1998. Besøkt 22. juni 2016. 
  112. ^ Bjørn Taalesen: «Skøytesportens sjokk», Aftenposten Morgen 18.01.1988, s. 36.
  113. ^ Edvard Bræin: «Jeg ville bare hjelpe en venn», Dagbladet 18.01.1988, s. 20
  114. ^ Pål Løchen: «Krosby innrømmer», Aftenposten Morgen 22.01.1988, s.17.
  115. ^ «Dopingsaker med vinteridrettsutøvere», NTBtekst 28.2.2001
  116. ^ «Krosby fikk to års utelukkelse», NTBtekst 4.3.1988.
  117. ^ «Krosby fikk 2 1/2 år», NTBtekst 6.5.1988.
  118. ^ «SPORTS PEOPLE: TRACK AND FIELD; Lifetime Ban for Nilsen?». The New York Times. 10. juli 1992. Besøkt 22. juni 2016. 
  119. ^ «De svindlet oss på USA-tur for 31 år siden. Fortsatt ødelegger de for Norge». Dagbladet. 1. juni 2018. Besøkt 21. juni 2020. 
  120. ^ «Lyninformasjon». Moss Dagblad (norsk). Besøkt 27. november 2017. 
  121. ^ «Doping-anmeldt». Bergens Arbeiderblad (norsk). 22. januar 1987. Besøkt 27. november 2017. 
  122. ^ «Doping-anmeldt». Moss Avis (norsk). 22. januar 1987. Besøkt 27. november 2017. 
  123. ^ «Dopingdom opprettholdt». Drammens Tidende og Buskeruds Blad (norsk). 1. april 1987. Besøkt 27. november 2017. 
  124. ^ «Dopingdom opprettholdt». Harstad Tidende (norsk). 1. april 1987. Besøkt 27. november 2017. 
  125. ^ «Dopingdom opprettholdt». Haugesunds Avis (norsk). 2. april 1987. Besøkt 27. november 2017. 
  126. ^ «Dopingdom opprettholdt». Drammens Tidende og Buskeruds Blad (norsk). 1. april 1987. Besøkt 27. november 2017. 
  127. ^ «Dopingdom opprettholdt». Harstad Tidende (norsk). 1. april 1987. Besøkt 27. november 2017. 
  128. ^ «Dopingdom opprettholdt». Haugesunds Avis (norsk). 2. april 1987. Besøkt 27. november 2017. 
  129. ^ «Player Cites Cocaine Use in Pro Tennis». Los Angeles Times (engelsk). 23. april 1986. Besøkt 27. november 2017. 
  130. ^ «TV 2-Davy anklager NRK-Dag Erik for dopinghykleri». VG (norsk). Besøkt 21. april 2017. 
  131. ^ Hjeltnes, Knut (1951-) (1979). Hedenstad, Jan, red. Dopet. Oslo: Gyldendal. ISBN 8205120021.  [Tilgang for norske IP-adresser / Digitalutgave på bokhylla.no på Nasjonalbibliotekets nettsider.]
  132. ^ Wayne Wilson (Ph. D.), Edward Derse: Doping in Elite Sport: The Politics of Drugs in the Olympic Movement, s. 76. Human Kinetics 2001. ISBN 0-7360-0329-0. Google Books preview.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Liste_over_dopingsaker_i_norsk_idrett&oldid=24117017»