Sprintløp
Sprintløp eller sprint er en betegnelse på de korteste løpsdistansene i friidrett. Ferdigheter som kreves av en god sprinter er hurtig reaksjonsevne, eksplosiv styrke, anaerob utholdenhet og teknikk.
I senere tid er begrepet sprint også tatt i bruk for andre idrettsgrener, som for eksempel langrennssprint og skøytesprint.
Kortsprint[rediger | rediger kilde]
60 meter[rediger | rediger kilde]
60 meter er den vanligste sprintdistansen for aldersbestemte klasser, og mange vil også kjenne distansen fra skoleidrettsdager og lignende. Et utrent naturtalent vil gjerne oppnå gode resultater på 60 meter, men vil få problemer på den siste delen av en 100 meter. Dette er imidlertid et problem som lett kan overvinnes med litt trening. For seniorløpere er dette en distanse det nesten aldri konkurreres i utendørs. Derimot er det en mesterskapsøvelse og en offisiell rekordøvelse for innendørs friidrettskonkurranser. Det er også en vanlig distannse i trening og testløp, også for å måle hurtighet hos utøvere i andre idretter.
100 meter[rediger | rediger kilde]
100 meter er den klassiske sprintdistansen. Det er allment akseptert at den som holder verdensrekorden på 100 meter er verdens raskeste person.
150 meter[rediger | rediger kilde]
150 meter er en ukurant distanse som det av og til arrangeres konkurranser i. Det er ikke mesterskapsøvelse, og det noteres ikke offisielle rekorder på 150 meter.
200 meter[rediger | rediger kilde]
200 meter sprint starter i begynnelsen av kurven. Akselerasjonen og de første 100 metrene løpes i sving, mens de siste 100 metrene løpes rett fram på oppløpssiden. De beste 100 meter-løperne er som oftest også gode 200-meterløpere. Men det finnes også eksempler på 200 meter-spesialister, som f.eks Pietro Mennea, og løpere som kombinerer 200 meter og 400 meter, som f.eks. Michael Johnson.
Langsprint[rediger | rediger kilde]
300 meter[rediger | rediger kilde]
300 meter er også en ukurant distanse som det av og til arrangeres konkurranser i. Det er ikke mesterskapsøvelse, men det noteres faktisk offisielle rekorder på 300 meter.
400 meter[rediger | rediger kilde]
400 meter er nøyaktig en runde rundt banen, dersom man løper i indre bane. Øvelsen løpes i delte baner, slik at det kan være vanskelig å se hvem som leder løpet før løperne kommer ut på oppløpssiden etter 300 meter. Distansen krever en spesiell kombinasjon av anaerob utholdenhet og hurtighet, og 400 meter-løpere er oftest spesialiserte på denne ene distansen. Noen løpere kombinerer 400 meter og 200 meter, mens det hører til sjeldenhetene at en løper er på topp på 400 meter og 800 meter. Et unntak er Alberto Juantorena, som tok OL-gull på 400 meter og 800 meter i Montreal-OL i 1976.
500 meter[rediger | rediger kilde]
500 meter er også en ukurant distanse som det av og til arrangeres konkurranser i. Det er ikke mesterskapsøvelse, og det noteres ikke offisielle rekorder på 500 meter.