Lawrence Alma-Tadema
| Lawrence Alma-Tadema | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Lourens Alma Tadema 8. jan. 1836[1][2][3][4]  Dronrijp, Nederland | ||
| Død | 25. juni 1912[1][2][3][4] (76 år) Wiesbaden, Tyskland | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedkunstner[5], illustratør[5] |
||
| Utdannet ved | Koninklijke Academie voor Schone Kunsten van Antwerpen |
||
| Ektefelle | Laura Theresa Alma-Tadema[6], [Marie] Pauline Gressin[6] |
||
| Barn | Laurence Alma-Tadema, Anna Alma-Tadema |
||
| Nasjonalitet | Belgia, Kongeriket Nederlandene, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (1873–) |
||
| Gravlagt | St. Pauls katedral |
||
| Medlem av | Royal Academy |
||
| Utmerkelser | 8 oppføringer
Den kongelige Sankt Mikaels fortjenstorden, Royal Gold Medal (1906), Pour le Mérite for vitenskap og kunst, ridder av Æreslegionen, Order of Merit, Leopoldsordenen, Knight Bachelor, Pour le Mérite
|
||
Lawrence Alma-Tadema (født 8. januar 1836 i Dronryp i Nederland, død 25. juni 1912 i Wiesbaden i Tyskland) var en britisk kunstmaler født i Nederland. I 1870 slo han seg ned i London. Han ble meget populær med sine idealiserte, men detaljriktige, scener fra antikkens Hellas og Roma.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Lourens Alma Tadema, som fødenavnet var, var sønn av en jurist. To år etter at han var født, flyttet familien til Leeuwarden. Faren døde i 1840 og sønnen vokste så opp under en formynder.[trenger referanse] Seksten år gammel kom Alma-Tadema til Antwerpen, der han ble elev av Gustave Wappers på kunstakademiet i byen. Wappers fikk ordnet det slik at han senare også fikk gå i lære hos den belgiske kunstneren Hendrik Leys.
Senere gjorde han sitt første fornavn engelsk og sitt annet til del av etternavnet.
Maler[rediger | rediger kilde]
I 1870 slo han seg ned i London. Han var meget populær for sine idealiserede, men i minste detalj korrekte scener i lysende farger fra gresk og romersk liv.[trenger referanse]
Alma-Tadema viet seg hovedsakelig til den historiske sjanger, for hvilken han søkte sine motiver fra det egyptiske, greske og romerske familieliv. Dessuten utførte han et stort antall historiske komposisjoner fra antikken. Hans malerier kjennetegnes av dyp fortrolighet med den klassiske verden, elegant komposisjon og tegning samt ypperlig stoffvirkning. Hans farge er oftest kjølig og tynn, karakterskildringen overflatisk og hans motivvalg stundom preget av effektsløseri.[7]
I 1876 ble Alma-Tadema assosiert medlem av Royal Academy of Arts. T re år senere ble han tildelt fullt medlemskap i klubben. I anledning dronning Victorias 81-årsdag i 1899 ble Alma-Tadema utnevnt til ridder.
Alma-Tadema døde i Wiesbaden i Tyskland sommeren 1912 og ble gravlagt i St. Paul-katedralen i London.
Hans hustru, Laura Alma-Tameda (født Epps), og datteren Anna Alma-Tameda var også kunstnere. Datteren Laurence Alma-Tameda ble forfatter.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Sir Lawrence Alma-Tadema, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Lawrence-Alma-Tadema, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Alma-Tadema, Lawrence (Sir), «Lawrence Alma-Tadema»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b RKDartists, «Laurens Alma Tadema», RKD kunstner-ID 1272[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0237867, besøkt 19. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svensk Uppslagsbok’’, Band 1, 1947-1955. (spalt 685)
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Rosmary J. Barrow: Lawrence Alma-Tadema. Phaidon Press, London 2003, ISBN 0-7148-4358-X
- Edwin Becker (utg.): Sir Lawrence Alma-Tadema. Rizzoli, New York 1997, ISBN 0-8478-2001-7
- Vern G. Swanson: The biography and catalogue raisonné of the paintings of Sir Lawrence Alma-Tadema. Garton & Co, London 1990, ISBN 0-906030-22-6
- Hans Marshall: Alma Tadema. Mit einem Bildnis und zwei Gemäldereproduktionen. In: Illustriertes Universum-Jahrbuch 1912. Leipzig: Reclam, 1912, S. 298–300.
- Peter Trippi, Elizabeth Prettejohn (Hrsg.): Lawrence Alma-Tadema. Klassische Verführung. Aus dem Englischen von Cornelius Hartz, Barbara Holle, Norma Keßler und Nikolaus G. Schneider. Prestel, München 2016, ISBN 978-3-7913-5551-1