Hopp til innhold

Klotilde

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den hellige Klotilde
Født474
Lyon, Burgund
Død3. juni 544
Tours, Frankerriket
BeskjeftigelseGemal Rediger på Wikidata
Embete
  • Konge av Frankerne Rediger på Wikidata
EktefelleKlodvig I (493–511) (avslutningsårsak: ektefelles død)[1][2][3]
FarChilperic II of Burgundy[4]
BarnClodomer[5]
Klotar I[6][7]
Childebert I[8]
Clotilde[9]
Ingomer[4]
NasjonalitetKingdom of Burgundy
GravlagtNotre-Dame de Paris
Saligkåret-
HelligkåretKort tid etter sin død
Anerkjent avDen ortodokse kirke og Den katolske kirke
Festdag3. juni
4. juni i Frankrike
Se ogsåEkstern biografi
VernehelgenSkytshelgen for kvinner, notarer, lamme; for omvendelse av en ektefelle; mot feber og barnesykdommer; mot en plutselig død[10]
I kunstenUng kvinne med liljer og steiner
Klotilde på Commons

Klotilde (fransk: Clotilde/Clothilde, latin: Chrodechildis/Chrodigildis; født ca. 474, død 3. juni 544) var den andre hustruen av den frankiske kongen Klodvig I, datter av kong Kilperik II av Burgund, og opphøyd til helgen av den katolske kirke. Hun har fått æren for å ha fått sin ektemann Klodvig konvertert og døpt til katolisisme (i motsetningen til arianisme). Med Klodvigs berømte konvertering ble også hans frankiske hær massedøpt, og i henhold til Gregorius av Tours ble de barbariske frankerne gjenfødt som kristne forkjempere, og Klodvig ble sammenlignet med Konstantin den store. I sine senere år var hun rost for sine almisser og for sitt botsarbeid. Hun fødte fem barn, hvorav tre ble konger, og en datter ble gift med en konge.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Tidligste år

[rediger | rediger kilde]
Sankt Klotilde i bønn.

Klotilde ble født som prinsesse ved det burgundiske hoffet i Lyon som datter av kong Kilperik II og dronning Karetena. Hennes navn Klotilde er germansk, sammensatt av hlod, «ære» + hild, «slag».[11]

Etter at kong Gondiok (eller Gundovik), konge av burgunderne, døde i 473 ble hans rike delt mellom hans fire sønner, Kilperik II styrte i Valentia Julia (Valence), mens hans tre yngre brødre, Godegisel, Gundobad og Godomar, styrte henholdsvis i Genève, Wien og Lyon. Alle synes å ha konvertert til kristendommen, men Kilperik og antagelig Godegisil var katolske kristne, mens Godomar var ariansk kristen. Katolikkene i Gallia betraktet arianismen som like ille som kjetteri.

I henhold til Sidonius Apollinaris og Venantius Fortunatus skal Karetena ha vært vært bemerkelsesverdig kvinne,[12] og ga sine døtre, Klotilde og Kroma (eller Sedeleuba), religiøs undervisning som katolikker. Etter at Kilperik II døde i 493, skal Karetena tatt med seg døtrene til Godegisil i Genève.[13] Kroma valgte å bli nonne,[14] mens Klotilde kort tid etter fikk tilbud om ekteskap fra den frankiske kongen Klodvig I. De ble gift det samme året.[12] Åpenbart var ekteskapet en del av en allianse mellom Klodvig og Godegesil, som gikk sammen for å bekjempe Gundobad i en langvarig krig. Klodvig selv var en frankisk krigsherre og hedning. Legendene vil ha det til at det var Klotilde som fikk konvertert ham til den rette tro, den katolske.

Fra 500-tallet og framover ble ekteskapet til Klodvig og Klotilde et tema i episke fortellinger og hvor de faktiske hendelser ble endret på dramatisk vis og de ulike versjoner ble senere innarbeidet i ulike frankiske krøniker.[12] I henhold til Gregorius av Tours (538–594) ble Kilperik II myrdet av sin onde bror Gundobad, og hans hustru Karetena ble druknet med en stein om halsen, mens deres to døtre ble landsforvist. Det er imidlertid antatt at denne versjonen er apokryfisk.

Klodvig døpes av Remigius av Reims.

Ekteskapet frambrakte følgende barn:

  • Ingomer (født og døde i 494).
  • Klodomer (495–524), konge av frankerne ved Orléans fra 511.
  • Kildebert I (496–558), konge av frankerne ved Paris fra 511.
  • Klotar I (497–561), konge av frankerne ved Soissons fra 511, konge av alle frankerne ved 558.
  • Klotilde (500-531), gift med Amalarik, konge av vestgoterne.

Klotilde ble oppfostret i den katolske tro og var etter sigende hvileløs inntil hennes ektemann hadde avsverget arianismen og omfavnet den katolske versjonen av den kristne tro. I henhold til Gregorius døde deres første barn etter at det var blitt døpt. Klodvig bebreidet henne, men da deres andre barn ble født, krevde hun at også Klodvig ble døpt. Skjønt Klodomer ble syk, ble han frisk igjen. Deretter ble det født kun friske barn.[15] Hvor hvileløs eller pågående kampen mot arianismen faktisk var, til tross for Gregorius’ propagandistiske framstilling, kan betviles. Ekteparet hadde åpenbart ikke problemer å gifte datteren bort til en vestgotisk konge som var ariansk.

Klotildes seier kom i 496 da Klodvig konverterte til katolisismen, døpt av biskop Remigius av Reims på juledagen dette året. I henhold til tradisjonen, som formidlet av Gregorius, ved begynnelsen av det store slaget ved Tolbiac mot de (arianske) alamannerne, skal Klodvig ha bedt til Gud om seier, sverget på å la seg døpe om han var seierrik på slagmarken. Da han triumferte, lot han seg døpe. Sammen med ham fikk Klotilde i Paris bygd Kirken for de hellige apostler, senere kjent som klosteret Sainte-Geneviève etter Paris’ skytshelgen. Etter Klodvigs død i 511 trakk hun seg tilbake til klosteret til sankt Martin i Tours.

Senere år

[rediger | rediger kilde]
Klotilde og hennes sønner, Grandes Chroniques de Saint-Denis.

I 523 fikk Klotilde til sist hevn for mordet på sin far da hun fikk egget sine sønner til å gå imot hennes fetter, kong Sigismund av Burgund, sønn av Gundobad, og provoserte fram den burgundiske krig som førte til at Sigismund ble avsatt og fengslet, og henrettet året etter.

Derimot ble hennes eldste sønn Klodomer drept under den påfølgende krigen mot Burgund under Sigismunds bror og etterfølger, Godomar, i slaget ved Vézeronce. Samtidig døde hennes datter, også hetende Klotilde, på omtrent samme tid. Hun forsøkte forgjeves å beskytte rettighetene og livene til sin tre sønnesønner, barna til Klodomer, mot ambisjonene til sine to gjenværende sønner Kildebert og Klotar. Sistnevnte fikk to av barna drept for at de ikke skulle arve sin fars rike, men den siste, Klodoald, greide å slippe unna, og valgte senere en karriere i kirken. Klotilde lyktes like dårlig å forhindre at det ble misnøye mellom Kildebert og Klotar.

Etter disse nederlagene dedikerte Klotilde tilsynelatende seg til et hellig liv. Hun ble opptatt av å bygge kirker og klostre, og foretrakk å distansere seg selv fra maktkampen ved hoffet.[16] Kirker knyttet til henne er lokalisert i Laon og Rouen.

Klotilde døde 544 eller 545 ved Tours, av naturlige årsaker; hun ble gravlagt ved sin ektemanns side, i Kirken til de hellige apostler, nå klosteret Sainte-Geneviève.

Saliggjøring

[rediger | rediger kilde]

Klotildes kult gjorde henne til skytshelgen for dronninger, enker, bruder og selv de i landflyktighet. I Normandie ble hun særlig æret som en vokter av de vanføre og de som led en voldsom død og voldelige ektemenn. I kunsten er hun ofte avbildet som å overvåke dåpen til Klodvig, eller framstilt som i bønn ved helligdommen til sankt Marin. Flere fine bilder av henne finnes fortsatt, særlig glassmalerier fra 1500-tallet ved Les Andelys. Hennes relikvier overlevde den franske revolusjonen da mye annet ble ødelagt, og huses i dag i Église Saint-Leu-Saint-Gilles i Paris.[15]

Klotilde er skytshelgen for byen Les Andelys. I 511 opprettet dronningen et kloster for unge piker fra adelen her. Det ble ødelagt av normannerne i 911. På dets sted ble det reist en ny kirke, Vår frues kollegiekirke, som inneholder en statue av sankt Klotilde. Også i Les Andelys er sankt Klotildes kilde. Kilden er populær grunnet forestillingen at dens vann kan lege hudsykdommer.[17]

Klotildes minnedag er 3. juni, men hun feires den 4. juni i bispedømmet Lausanne-Genève-Fribourg. Hennes minnedag i den ortodokse kirke er 23. juni. Hennes navn står i Martyrologium Romanum.[10]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Procès verbaux des séances. Académie des sciences, belles-lettres et arts de Besançon : 1887-1888, side(r) 174[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 53-56[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ The Peerage person ID p67164.htm#i671631, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b La Préhistoire des Capétiens, side(r) 57[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 66[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 69-73[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 67-69[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ La Préhistoire des Capétiens, side(r) 59[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b «Den hellige Klothilde av Frankrike (~474-545)», Katolsk.no
  11. ^ Tanet, Chantal; Hordé, Tristan (2009): Dictionnaire des prénoms, Paris: Larousse,‎ ISBN 978-2-03-583728-8, s. 132
  12. ^ a b c Kurth, Godefroid (1908): «St. Clotilda» i: The Catholic Encyclopedia. Vol. 4. New York: Robert Appleton Company
  13. ^ Gregorius av Tours: Historia Francorum Arkivert 20. januar 2016 hos Wayback Machine.. Medieval Sourcebook.
  14. ^ Prinsesse Sedeleuba skal ha fått overført relikviene av sankt Viktor av Soleure til Genève og bygget en kirke for ham som bærer hans navn, jf. «De hellige Ursus av Solothurn og Viktor av Genève og deres 66 ledsagere (d. ~286)», Katolsk.no
  15. ^ a b Farmer, David Hugh (1997): The Oxford Dictionary of Saints, 4. utg., Oxford University Press. ISBN 9780192800589.
  16. ^ «Saint Clotilda», Saints.SQPN.com.
  17. ^ «Saint Clotilde's Fountain» Arkivert 2015-04-01, hos Wayback Machine., det offisielle turistnettsted for Les Andelys

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Klotilde&oldid=24148884»