Gustav Klimt

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Den østerrikske maleren Gustav Klimt
Gustav Klimt i blå malerkittel tegnet av kollegaen Egon Schiele 1913

Gustav Klimt (født 14. juli 1862 i Baumgarten ved Wien - nå i bydelen Penzing i Wien i Østerrike, død 6. februar 1918 i Wien) var en østerriksk art nouveau-maler som er kjent for å ha skapt sin egen stilretning, Wiener Secession, med elementer hovedsakelig fra symbolismen og flere andre stilretninger. Klimts hovedsubjekt var kvinnekroppen.[1]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Gustav Klimt ble født i Baumgarten, nær Wien, som den andre av syv barn – tre gutter og fire jenter. Gustav Klimt var sønn til gullgravøren Ernst Klimt d.e., opprinnelig fra Böhmen, og Anna Rosalia Finster. Fødehuset på nåværende Linzer Straße 247 ble revet i år 1966. Hans brødre Ernst Klimt den yngre (1864–1892) og Georg Klimt (1867–1931) var også kunstnere.

Meningen var at Klimt skulle lære seg farens yrke, men han fikk et stipendium som muliggjorde for ham at årene 1876–1883 å få studere ved Kunstgewerbeschule Wien, Wiens kunstfagskole,[2] der malere som Ferdinand Laufberger og Michael Rieser var lærere. Der studerte han arkitekturtegning fram til 1883.

Kunstner[rediger | rediger kilde]

Fra 1883 til 1892 hadde han sammen med broren Ernst og skulptøren og maleren Franz Matsch (1861–1942) et felles ateliér kalt Compagnie.

I 1897 grunnla Klimt «Wiener Secession» sammen med arkitekten Joseph Maria Olbrich. Bevegelsen besto av «utbrytere» fra den konservative kunstnerforeningen Genossenschaft bildender Künstler Wiens (Künstlerhaus). Disse hadde som mål å frigjøre maleriet fra 1800-tallets akademiske tradisjon.[3]

Suksess som maler[rediger | rediger kilde]

Klimts berømte og betydningsfulle «Kysset» (Der Kuss, olje på lerret 1907-1908) er blant de mest sentrale verkene innen jugendstilen. Det henger i Österreichische Galerie Belvedere.

Gustav Klimt er en av de kunstnere hvis maleri har oppnådd den høyeste salgspris. Den 19. juni 2006 kunne New York Times rapportere at Klimts maleri Portrett av Adele Bloch-Bauer I (1907) var blitt solgt til kosmetikkmagnaten Ronald S. Lauder og hans kunstmuseum Neue Gallerie i New York for 135 millioner US-dollar. Det var dermed det dyreste maleri som til da noensinne var blitt solgt. Prisen var 30 millioner høyere enn hittidige rekord, som ble satt da Pablo Picassos maleri Garçon à la Pipe (1905) blev solgt for 104 millioner dollar i 2004. Maleriet Portrett av Adele Bloch-Bauer befant seg til våren 2006 på Belvederemuseet i Wien, hvor det ble ansett for å være en aentral del av den naajonale kulturarv. Men en voldgiftsrett avgjorde at bildet tilhørte Adele Bloch-Bauers niese, Maria Altmann, hvis jødiske familie fikk fratart maleriet av nazistene under krigen. Salgsprisen på Klimts Portrett av Adele Bloch-Bauer blev imidlertid overtruffet allerede fem måneder etter, da et maleri av Jackson Pollock ble solgt for 140 millioner US-dollars i november 2006.[4]

Billedgalleri[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Sabarsky, Serge, et al., Gustav Klimt: Drawings, p. 18. Moyer Bell Limited, 1983.
  2. ^ Sabarsky, Serge, et al. (1983): Gustav Klimt: Drawings, Moyer Bell Limited, s. 7.
  3. ^ Arnanson, Harvard H. History of Modern Art. Ed. Daniel Wheeler. 3rd ed. Englewood Cliffs, NJ: Prentice Hall, Inc, 1986.
  4. '^ Pollock work 'earns record price på BBC News, 2. november 2006


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)