Kithara
Kithara (gresk κιθάρα – i moderne gresk også betegnelsen på gitar) er et klimpreinstrument fra den greske antikken.
Hellenerne holdt kitharaen for å være et av de mest fornemme instrumentene og brukte den mye ved festlige anledninger, ikke minst i apollonkulten. Til forskjell fra den enklere lyren ble kithara hovedsakelig brukt av profesjonelle musikere. Også etruskere og romere brukte instrumentet.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Kitharaen ble utviklet i det 8. til 7. århundre før vår tidsregning med utgangspunkt i instrumentet forminx (φόρμιγξ), som hadde fra to til seks strenger. Forminxen var også utgangspunktet for lyren. Eposdikteren Homer betegnet spill på forminx som «kitharis» og «kitharizein». Begge instrumentene var viet guden Apollon.
Flere moderne instrumenter synes å stamme fra kitharaen, både når det gjelder navn og spillemåte, spesielt siter. Både for gitar og det luttlignende instrumentet sister er navnene avledet av kithara.
Konstruksjon[rediger | rediger kilde]
Kitharaen var bygd rundt en resonanskasse av tre. På sidene satt to ovalt formede klanglegemer som buet seg mot hverandre og i enden var forbundet med en stav, som også tjente som strengeskruer. Fra denne staven løp de fra fem til tolv strengene v-formet over resonanskassa og til strengeholderne i nederste ende av instrumentet.
Spillemåte[rediger | rediger kilde]
Kitharisten (κιθαριστής) holdt i de fleste tilfellene instrumentet loddrett foran seg, fiksert mot brystet ved hjelp av et bånd som gikk over venstre håndledd. Strengene ble anslått ved hjelp av et plekter holdt i høyre hånd, mens venstre hånd dempet strengene eller forkortet strengene for å gi dem en høyere grunnsvingning. Mange senere versjoner av instrumentet ble holdt oppe ved hjelp av en skulderstropp.
Lyrikeren Sapfo er nært knyttet til musikk, spesielt strengeinstrumenter som kithara og barbitos. Hun var en kvinne av høy sosial status og komponerte sanger som fokuserte på følelser. En gresk mytologisk fortelling hevder at hun gikk opp den bratte siden av fjellet Parnassos, hvor hun ble ønsket velkommen av musene. Hun vandret gjennom laurbærlunden og kom over Apollons hule, hvor hun badet i en kilde og tok Foibos’ plekter for å spille musikk. De hellige nymfene danset mens hun strøk strengene med så mye talent for å frambringe søte, musikalske melodier fra den klangfulle kithara.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- M. L. West: Ancient Greek Music. Clarendon, Oxford 1992, 2005, ISBN 0-19-814975-1 .
- J. G. Landels: Music in Ancient Greece and Rome, London und New York. Rutlege, London 1999, 2001, ISBN 0-415-24843-4.
- S. Hagel, Ch. Harrauer (red.): Ancient Greek Music in Performance. Wien 2003, 2005, ISBN 3-7001-3475-4.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Citharas – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bilder som viser forskjellene på kithara, lyra og phorminx
- Classic Encyclopedia-artikkel
- Lydeksempler fra et rekosntruerte antikke musikkinstrumenter
