Magesår

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Magesår
Magesår
Et godartet magesår (fra antrum i et gastrektomi-preparat.
ICD-10-kode K25-26
ICD-9-kode 531-534
ICPC-2 D85, D86

Magesår er et sår i magesekken (medisinsk betegnelse: ulcus ventriculi) eller i tolvfingertarmen (ulcus duodeni). Cirka 10 % av befolkningen vil i løpet av livet utvikle magesår.[1]

Årsaker[rediger | rediger kilde]

Såret dannes som oftest av bakterien Helicobacter pylori (70–90 % av de i magesekken, og 90–95 % av de i tolvfingertarmen). Denne bakterien finnes naturlig i magesekken hos omtrent 50 % av befolkningen, og er ikke en farlig bakterie i seg selv. Andre årsaker er bruk av NSAIDS (non-steroidal anti-inflammatory drugs) og kreft. Arv, røyking og stress er faktorer som kan forverre plagene ved magesår, men vil ikke kunne forårsake sykdommen alene.

Symptomer[rediger | rediger kilde]

Magesår kjennetegnes ved smerter i mageregionen, ofte sviende eller brennende smerter. For noen avtar smertene etter å ha spist (spesielt melkeprodukter). Andre symptomer kan være sure oppstøt, kvalme, oppkast og blod i avføringen.  Ved blødende magesår kan man også være blek, slapp, svimmel og forvirret på grunn av blodmangel.[2]

Diagnostikk[rediger | rediger kilde]

Endoskopisk (gastroskopi) bilde av magesår, hvor biopsi-materialt avdekket magekreft.

Diagnose stilles etter en gastroskopiundersøkelse hos legen. Det tas vevsprøve av såret, for å sjekke om såret er dannet av Helicobacter-bakterien.

Behandling[rediger | rediger kilde]

Magesår behandles med flere typer antibiotika og syrehemmende medikamenter (såkalt trippelkur) i 7–10 dager.

Tidligere behandling[rediger | rediger kilde]

Fram til slutten av 1960-tallet var det vanlig å legge inn magesårpasienter til «kur». Pasientene måtte ligge i ro i en til to uker og fikk skånekost, det vil si ikke krydret mat med mye innslag av melk, grøt, fiskeboller og vann. Det var viktig å unngå stekt og krydret mat og kaffe.

Vagotomi var en operasjonsmetode som var vanlig på 1970-tallet. Vagusnervene som kommer langs spiserøret og sprer seg utover overflaten på magesekken, stimulerer produksjonen av saltsyre i magesekken. Under operasjonen kuttes nervefibrene.

Omkring 1980 kom de første medikamentene som effektivt reduserte magesyreproduksjonen. Først Tagamet og andre midler som kalles kalles H2-blokkere, senere Losec og Nexium som kalles protonpumpehemmere.

Referanser[rediger | rediger kilde]