Vedbukker
Vedbukker | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Lamiinae Latreille, 1802 | |||
Populærnavn | |||
vedbukker[1] | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyr | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Biller | ||
Familie | Trebukker | ||
Økologi | |||
Antall arter: | ca. 20 900 (dette tallet inkluderer navngitte underarter)[2], ca. 315 i Europa, 29 i Norge | ||
Habitat: | i eller ved skog, larvene i død ved | ||
Utbredelse: | alle verdensdeler | ||
Inndelt i | |||
|
Vedbukker (Lamiinae) er en meget artsrik underfamilie av trebukker (Cerambycidae). De er meget mangfoldige utseendemessig, men kan kjennes på at pannen er loddrett og danner en rett vinkel med issen. Det er beskrevet omtrent 20 000 arter og underarter, 29 er funnet i Norge.
Utseende
[rediger | rediger kilde]En meget arts- og formrik gruppe av ganske små til meget store (fra 1,5 til over 100 mm) trebukker. De kjennes vanligvis enkelt på hodets form: pannen er loddrett og danner en rett vinkel med issen. Kjevene (mandiblene) er nedoverrettede, sjelden forstørrede. Fasettøynene er nyreformede, gjerne dypt innskåret bak antennefestet. Antennene er kraftige og ofte påfallende lange, hos hannene av tømmermann (Acanthocinus aedilis) er det omtrent fire ganger så lange som kroppen, en god del arter har kvaster av stive hår på noen eller alle antenneleddene. Hannens frambein kan også være kraftig forlengede, for eksempel hos den spektakulære, søramerikanske arten harlekinbukk (Acrocinus longimanus). Pronotum har ofte enn tann midt på sidekanten. De fleste artene er kamuflasjefarget grå- eller brunspraglete, men noen er ganske fargerike. Larvene kan kjennes på at de mangler bein.
Levevis
[rediger | rediger kilde]De fleste av disse billene har larver som lever i død ved, men noen kan også angripe levende trær. Noen ganske få, slik som tistelbukken (Agapanthia villosoviridescens), lever i urtestengler. De voksne billene spiser gjerne blader, men er sjelden å finne på blomster. De kan lage lyd ved stridulering, vanligvis ved å gni en skive på scutellum mot pronotums bakkant.
Skadedyr
[rediger | rediger kilde]De fleste av disse trebukkene lever bare i døde trær og angriper heller ikke bygningstømmer. Men noen av artene i slekten Monochamus kan være alvorlige skadeinsekter på bartrær, kanskje særlig i områder der de ikke er innfødte. Monochamus-artene kan gjøre betydelig skade ved å spre furuvednematode til furutrærne. En annen, problematisk gruppe er den sørøst-asiatiske slekten Anoplophora, som nå er spredt til varme områder over store deler av verden.
Systematisk inndeling / nordiske arter
[rediger | rediger kilde]Inndelingen følger Danilevsky (2006).
- Ordenen biller, Coleoptera Linnaeus, 1758
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Overfamilien Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
- Familien trebukker, Cerambycidae Latreille, 1802
- Underfamilien vedbukker, Lamiinae Latreille, 1825 – ca. 315 arter i Europa
- Stammen Acanthocinini
- Tømmermann, Acanthocinus aedilis (Linnaeus, 1758)
- Liten tømmermann, Acanthocinus griseus (Fabricius, 1792)
- Småflekket løvtrebukk, Leiopus nebulosus (Linnaeus, 1758)
- Leiopus linnei Wallin, Nylander & Kvamme, 2009 – nylig skilt ut fra Leiopus nebulosus
- Leiopus punctulatus (Paykull, 1800) – finnes i Sverige og Finland
- Stammen Acanthoderini
- Lindebukk, Oplosia cinerea (Mulsant, 1839)
- Gråskimlet løvtrebukk, Aegomorphus clavipes (Schrank, 1781)
- Stammen Acanthomerosternopini Tippmann, 1955
- Stammen Acmocerini
- Stammen Acridocephalini
- Stammen Acrocinini
- Stammen Aderpasini
- Stammen Aerenicini
- Stammen Agapanthiini
- Tistelbukk, Agapanthia villosoviridescens (Degeer, 1775)
- Stammen Amphoecini
- Stammen Ancitini
- Stammen Ancylonotini
- Stammen Anisocerini
- Stammen Apodasyini
- Anaesthetis testacea (Fabricius, 1781) – bare i det sørligste Sverige i Norden
- Stammen Apomecynini
- Stammen Astathini
- Stammen Auxesini - bør kanskje heller plasseres i Cerambycinae
- Stammen Batocerini
- Slekten Apriona Chevrolat, 1852 - store arter, Sørøst-Asia
- Slekten Batocera Laporte de Castelnau, 1840 - store arter fra Sørøst-Asia
- Slekten Rosenbergia Ritsema, 1881 - over 30 store og ganske fargerike arter, særlig på Ny-Guinea
- Stammen Calliini
- Stammen Ceroplesini
- Stammen Cloniocerini
- Stammen Colobotheini
- Stammen Compsosomatini
- Stammen Crinotarsini
- Stammen Crossotini
- Stammen Cyrtinini
- Stammen Desmiphorini
- Stammen Dorcadionini
- Slekten Dorcadion – 150 arter i Europa, mest i middelhavslandene
- Stammen Dorcaschematini
- Stammen Elytracanthini
- Stammen Emphytoeciini
- Stammen Enicodini
- Stammen Epicastini
- Stammen Eunidiini
- Stammen Eupromerini
- Stammen Exocentrini
- Exocentrus adspersus Mulsant, 1846 – finnes i Sverige
- Liten lindebukk, Exocentrus lusitanus (Linnaeus, 1767)
- Stammen Forsteriini
- Stammen Gnomini
- Stammen Gyaritini
- Stammen Heliolini
- Stammen Hemilophini
- Stammen Homonoeini
- Stammen Hyborhabdini
- Stammen Lamiini
- Stammen Laticraniini
- Stammen Mauesiini
- Stammen Megabasini
- Stammen Mesosini
- Øyeflekkbukk, Mesosa curculionoides (Linnaeus, 1761)
- Mesosa myops (Dalman, 1817) – noen få funn fra Sverige og Finland
- Mesosa nebulosa (Fabricius, 1781)
- Stammen Microcymaturini
- Stammen Moneilemini
- Stammen Monochamini
- Slekten furubukker, Monochamus Dejean, 1821
- Taigabukk, Monochamus urussovii (Fischer v. Waldheim, 1806)
- Furubukk, Monochamus sutor (Linnaeus, 1758)
- Furukronebukk, Monochamus galloprovincialis (Olivier, 1795)
- Slekten furubukker, Monochamus Dejean, 1821
- Stammen Morimonellini
- Stammen Morimopsini
- Stammen Neohippopsini
- Stammen Nyctimenini
- Stammen Oculariini
- Stammen Onciderini
- Stammen Oncideropsidini
- Stammen Onocephalini
- Stammen Onychogleneini
- Stammen Pachystolini
- Stammen Parmenini
- Stammen Petrognathini
- Stammen Phacellini
- Stammen Phantasini
- Stammen Phrissomini
- Stammen Phrynetini
- Stammen Phymasternini
- Stammen Phytoeciini
- Toflekket seljebukk, Oberea oculata (Linnaeus, 1758)
- Smal hasselbukk, Oberea linearis (Linnaeus, 1761)
- Hundekjeksbukk, Phytoecia cylindrica (Linnaeus, 1758)
- Phytoecia nigricornis (Fabricius, 1781) – finnes i Sverige og Finland
- Stammen Pogonocherini
- Slekten greinbukker, Pogonocherus Dejean, 1821 – fire arter i Norge:
- Pogonocherus caroli Mulsant, 1863 – bare i sørøstlige Sverige i Norden
- Furugreinbukk, Pogonocherus decoratus Fairmaire, 1855
- Bargreinbukk, Pogonocherus fasciculatus (De Geer, 1775)
- Stor løvgreinbukk, Pogonocherus hispidulus (Piller & Mitterpacher, 1783)
- Liten løvgreinbukk, Pogonocherus hispidus (Linnaeus, 1758)
- Slekten greinbukker, Pogonocherus Dejean, 1821 – fire arter i Norge:
- Stammen Polyrhaphidini
- Stammen Pretiliini
- Stammen Proctocerini
- Stammen Prosopocerini
- Stammen Protonarthrini
- Stammen Pteropliini
- Stammen Rhodopinini
- Stammen Saperdini
- Slekten Saperda Fabricius, 1775
- Stor ospebukk (ospedreper), Saperda carcharias (Linnaeus, 1758)
- Tvillingbukk, Saperda similis Laicharting, 1784
- Saperda octopunctata (Scopoli, 1772) – bare noe usikre, gamle funn i Norden
- Liten ospebukk, Saperda populnea (Linnaeus, 1758)
- Bjørkebukk, Saperda scalaris (Linnaeus, 1758)
- Prikkospebukk, Saperda perforata (Pallas, 1773)
- Stenostola dubia (Laicharting, 1784)
- Stenostola ferrea (Schrank, 1776)
- Slekten Saperda Fabricius, 1775
- Stammen Stenobiini
- Stammen Sternotomini
- Stammen Tapeinini
- Stammen Tetraopini
- Dvergtrebukk, Tetrops praeustus (Linnaeus, 1758)
- Dvergaskebukk, Tetrops starkii Chevrolat, 1859
- Stammen Tetraulaxini
- Stammen Theocridini
- Stammen Tmesisternini
- Stammen Tragocephalini
- Stammen Velorini
- Stammen Xenicotelini
- Stammen Xenofreini
- Stammen Xenoleini
- Stammen Xylorhizini
- Stammen Zygocerini
- Slekter med usikker plassering
- Slekten Australodon Escalona & Slipinski, 2011 - kan også plasseres i Cerambycinae, Protaxini
- Slekten Dendrides Dillon & Dillon, 1952 - kan også plasseres i Cerambycinae, Protaxini
- Slekten Heteropalpoides Fisher, 1935
- Slekten Neclamia Lepesme & Breuning, 1952 - kan også plasseres i Cerambycinae, Protaxini
- Slekten Oihus Dillon & Dillon, 1952 - kan også plasseres i Cerambycinae, Protaxini
- Slekten Pacholatkoa Holzschuh, 1993
- Stammen Acanthocinini
- Underfamilien vedbukker, Lamiinae Latreille, 1825 – ca. 315 arter i Europa
- Familien trebukker, Cerambycidae Latreille, 1802
- Overfamilien Chrysomeloidea Latreille, 1802 (=Phytophaga)
- Gruppen (infraorden) Cucujiformia Lameere, 1938
- Underordenen Polyphaga Emery, 1886
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 12. september 2020. Besøkt 12. september 2020.
- ^ Lamiaires du Monde
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Danilevsky, M.L. 2006. Systematic List of Longicorn Beetles (Coleoptera, Cerambycoidea) of Europe.
- Ehnström, B. og Holmer, M. 2007. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Skalbaggar: Långhorningar. Coleoptera: Cerambycidae. ArtDatabanken SLU, Uppsala. 298 sider. ISBN 978-91-88506-62-7
- Silfverberg, H. 1992. Enumeratio Coleopterorum Fennoscandiae, Daniae et Baltiae (Liste over Nordens biller). Helsinki.
- Zahradník, J. og Chvála, M. 1991. Teknologisk forlags store bok om insekter. Om trebukker, side 326-357. N.W. Damm.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) vedbukker i Encyclopedia of Life
- (en) vedbukker i Global Biodiversity Information Facility
- (no) vedbukker hos Artsdatabanken
- (sv) vedbukker hos Dyntaxa
- (en) vedbukker hos Fauna Europaea
- (en) vedbukker hos Fossilworks
- (en) vedbukker hos ITIS
- (en) vedbukker hos NCBI
- (en) Kategori:Lamiinae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Lamiinae – detaljert informasjon på Wikispecies
- Hoskovec, M. og Rezek, M. Cerambycidae. Longicorn Beetles of the West Palaearctic Region. Stort fotogalleri med bilder av ca. 600 arter.
- Worldwide Cerambycoidea Photo Gallery - Lamiinae. Stort fotogalleri.
- Lamiaires du Monde, med bilder av ulike undergrupper
- Norges trebukker – med faktaark på de artene som forekommer i Norge.
- Biolib.cz - Lamiinae - med katalog over undergruppene
- Katalog med utbredelsesdata, Gamle verden[død lenke]
- Katalog med utbredelsesdata, Amerika