Monochamus galloprovincialis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Monochamus galloprovincialis
hunn
hunn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Monochamus galloprovincialis
(Olivier, 1795)
Norsk(e) navn: furukronebukk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Biller
Familie: Trebukker
Underfamilie: Vedbukker
Norsk rødliste for arter: [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-VU-no.svg

VU — Sårbar

Habitat: furuskog
Utbredelse: Vest-den palearktiske sone
I Norge bare funnet i Østfold.

Furukronebukk (Monochamus galloprovincialis) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne arten er bare kjent fra Østfold i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En ganske stor (17-26 mm), slank, svart trebukk med lange antenner og bein. Den ligner de andre Monochamus-artene, men kan kjennes på at pronotum har gule sidestriper av hårlignende skjell. Antennene er nesten dobbelt så lange som kroppen hos hannen, en og en halv gang så lange som kroppen hos hunnen. Hodet er litt avrundet. Pronotum er rektangulært med en stor, trekantet pigg midt på hver side. Det har gule sidekanter. Scutellum er tett kledt med gule hår. Dekkvingene er temmelig lange og smale med markerte, rettvinklede skuldre. De har en rynkete skulptur og er litt blanke. Hos hannen er de nesten helt svarte, hos hunnen har de et litt diffust, grpgult tverrbånd litt bak midten. Beina er lange og kraftige.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene utvikler seg i nylig død furu. Arten foretrekker varme, tørre, helst sandete områder ved kysten. Hunnen gnager en oval trakt i barken på et passende tre og legger et egg i denne, helst i en litt grov grein. Larven lever først under barken, men gnager seg etter hvert inn i veden. Gnagespon blir skubbet ut gjennom utgangshullet og danner etter hvert en haug under dette. Larven lever av sevjelaget (kambium). De voksne billene er aktive i juli-august og spiser gjerne bark og bar fra furuer. De flyr gjerne i solskinn. Arten kan lage ganske kraftige, gnissende lyder.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt (naturlig eller som følge av spredning med trevirke) i det meste av Europa østover til det vestlige Russland, og i Nord-Afrika. I Norge er det bare to funn som med noen sannsynlighet tyder på bestander, fra Hvaler og Fredrikstad i Østfold. Arten er også funnet et par ganger i Nord-Norge, men dette dreier seg trolig om import med trevirke.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 24. januar 2019. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]