Saperda similis

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Saperda similis
Saperda similis
Vitenskapelig(e)
navn
:
Saperda similis
Laicharting, 1784
Norsk(e) navn: tvillingbukk
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Leddyr
Klasse: Insekter
Orden: Biller
Familie: Trebukker
Slekt: Saperda
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-NT-no.svg

NT — Nær truet

Habitat: løv- og blandingsskog med selje
Utbredelse: Europa
bare på sør-østlandet i Norge.

Tvillingbukk (Saperda similis) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Den er bare funnet ved Oslo i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En middelsstor (14-22 mm), slank, grågul (kanskje litt grønnlig) trebukk, kroppen overstrødd med små, opphøyde, svarte flekker. Den kan ligne på stor ospebukk Saperda carcharias men er mindre og spinklere enn denne. Kroppen er sylindrisk og tett kledt med korte, nedliggende, gulbrune hår. Antennene er kraftige og gjerne litt kortere enn kroppen, hvert enkelt ledd gulbrunt med svart spiss. Pronotum er nesten kavdratisk sett ovenfra, med rette sidekanter. Dekkvingene er betydelig bredere enn pronotum, med markerte, rettvinklede skuldre, ganske parallellsidige fra skuldrene bakover. Beina er middels lange, ganske kraftige og gulbrune. Det tredje fotleddet er dypt og bredt tolappet.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larven utvikler seg i levende seljer, av og til også i osp. Hunnen gnager 5-10 centimeter lange furer i barken i lengderetningen, og gnager også bort ytterbarken rundt desse. De første dagene er disse lysende grønne og lette å se. Hun legger opptil 10 egg i hver fure, helst i stammer som er 3-5 centimeter tykke. Eggleggingsstedene er gjerne noen meter over bakkenivå. Trær som står solfylt til, for eksempel i åkerkanter, er mest attraktive. Larveutviklingen tar 2-3 år. De voksne billene er aktive i juni-juli men er vanskelige å finne. De gnager på blader av selje. Den letteste måten å påvise arten på er å lete etter de karakteristiske eggleggingsgnagene på ettersommeren.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Arten er utbredt i Europa unntatt de vestligste delene, østover til det vestlige Sibir. I Norge er den bare funnet noen få ganger i nærheten av Oslo, men den kan være noe oversett.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 26. januar 2019. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]