Phytoecia cylindrica

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Phytoecia cylindrica
Phytoecia cylindrica
Vitenskapelig(e)
navn
:
Phytoecia cylindrica
Linnaeus, 1758
Norsk(e) navn: hundekjeksbukk
Hører til: Lamiinae, trebukker,
Polyphaga,
biller
Habitat: enger med skjermplanter
Utbredelse: Europa
funnet på det sørlige Østlandet i Norge.

Hundekjeksbukk (Phytoecia cylindrica) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). I motsetning til de fleste andre trebukker utvikler ikke larvene seg i busker og trær, men i planter i skjermplantefamilien. I Norge finnes den på Sør-Østlandet.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En liten til middelsstor (6-14 mm), slank, sylindrisk, svart trebukk, kroppen helt uten metallglans. Et godt kjennetegn er de oransje forbeina på det ellers ensfarget svarte insektet. Antennene er omtrent så lange som kroppen. Hodet er nokså stort, litt bredere enn pronotum, som er omtrent kvadratisk. Dekkvingene er tydelig bredere enn pronotum, med markerte skuldre, en tanke tilsmalnende fra skuldrene bakover. De er grovt og tett punktert og nokså matte. Mellom- og bakbeina er svarte, på forbeina er den ytre delen av lårene og hele leggene oransje.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Dette er en av forholdsvis få trebukker i vår fauna som har larver i urter. Denne artens larver lever inne i stenglene på skjermplanter, særlig i hundekjeks, men også i gulrot, skvallerkål og bjørnekjeks. Arten har av og til gjort noe skade ved frødyrking av gulrot. Hunnen gnager et par dype furer i stengelen og legger et egg nedenfor disse. Gnagene gjør at den delen av planten som er ovenfor gnaget, visner, det er derfor lett å se hvor hunnen har lagt egg. Larven lever inne i den hule stilken og også i alle fall den øvre delen av røttene på planten. Larveutviklingen tar omtrent tre måneder, uvanlig kort tid for en trebukk, men tilpasset vertsplantens levetid. De voksne billen påtreffes i nærheten av næringsplantene i juni-juli.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Den er utbredt i Europa og det vestlige Sibir. I Norge finnes den i sørøst, det er også spredte funn nord til Nordland.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]