Monochamus urussovii

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk


Monochamus urussovii
Monochamus urussovii
Vitenskapelig(e)
navn
:
Monochamus urussovii
(Fischer von Waldheim, 1806)
Norsk(e) navn: taigabukk
Hører til: Lamiinae, trebukker,
Polyphaga,
biller
Nasjonal rødliste (Norge): [1]
Regionalt utryddetRegionalt utryddet i vill tilstandKritisk truetSterkt truetSårbarNær truetLivskraftigStatus iucn3.1 reg-RE-no.svg

RE — Regionalt utdødd

Habitat: granskog
Utbredelse: Nord-Palearktis
I Norge bare funnet på Østlandet.

Taigabukk (Monochamus urussovii) er en bille som tilhører familien trebukker (Cerambycidae). Denne store arten er bare kjent fra Østlandet i Norge og det er sannsynlig at arten er utdødd her.

Utseende[rediger | rediger kilde]

En stor (20-35 mm), slank, svart trebukk med lange antenner og bein. Den ligner de andre Monochamus-artene men er større enn de to andre artene som forekommer i Norden. Antennene er nesten dobbelt så lange som kroppen hos hannen, noe lengre enn kroppen hos hunnen. Hodet er litt avrundet. Pronotum er rektangulært med en stor, trekantet pigg midt på hver side. Det har ikke gule sidekanter. Scutellum er tett kledt med gule hår. Dekkvingene er temmelig lange og smale med markerte, rettvinklede skuldre. De har en rynkete skulptur og er ganske blanke. Hos hannen er de helt svarte, hos hunnen har de spredte, gule flekker. Beina er lange og kraftige.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Larvene utvikler seg i nylig døde graner. Når hunnen legger egg, gnager hun en oval trakt inn i veden, denne kan være opptil 5 millimeter bred. Larven lever vekselvis ute ved barken og inne i veden. Gnagesponene faller ut fra gangen og danner etter hvert en haug utenfor utgangshullet. Utviklingen tar to år. De voksne billene klekker i juli-august og etterlater seg et centimeterbredt klekkehull. De spiser på bark og bar av gran. Arten blir favorisert av skogbranner, men tåler moderne skogbruk dårlig.

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Det er en østlig art som er utbredt i Skandinavia, Baltikum, østover gjennom Russland til Korea. I Norge er den funnet noen ganger på Østlandet for over 100 år siden, i tillegg er det ett funn fra Troms men dette dreier seg mest sannsynlig om et dyr importert med trevirke. Arten har trolig gått sterkt tilbake i de siste tiårene. På den norske rødlisten fra 2006 er arten oppført som Regionalt utdødd (RE) i Norge. Imidlertid er den et par ganger de siste årene funnet tallrikt i tømmer importert fra Baltikum.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Treliste

Kilder[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rødliste 2015». Artsdatabanken. 18. november 2015. Besøkt 21. januar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]