Kypros (øy)
| Kypros | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Geografi | |||
| Plassering | Middelhavet | ||
| Areal | 9 251 km² | ||
| Lengde | 240 km | ||
| Bredde | 100 km | ||
| Høyeste punkt | Olympos (1 952 meter) | ||
| Administrasjon | |||
| Land | Republikken Kypros | ||
| Største bosetning | Nikosia (206 200) | ||
| Land | Nord-Kypros | ||
| Befolkningsgrupper | Greskkyprioter Tyrkiskkyprioter Armenere | ||
| Posisjon | |||
 Kypros 35°N 33°Ø | |||
Kypros er en øy i den østlige delen av Middelhavet,[1] øst for Hellas, sør for Tyrkia, vest for Syria, Libanon og Israel og nord for Egypt. Den er den tredje største øya i Middelhavet.
Etymologi[rediger | rediger kilde]
I oldtiden kalte de innfødte Kypros for Alashiya. I Mari, en storby ved Eufrats høyre bredd i våre dagers Syria, dreier alle leirtavler om Alashiya seg om import av metall: Enten kobber (sumerisk urudu - akkadisk eru) eller bronse (sumerisk zabar - akkadisk siparru).[2] Romerrikets viktigste forekomst av kobber lå på Kypros, og det opprinnelige latinske ordet for «kobber», cyprium, senere forenklet til cuprum, kommer av det greske navnet på øya, Kypros. Kypriotene begynte å bearbeide kobber i det tredje årtusen f.Kr, da de laget redskaper av lokalt forekommende, rent kobber, som flere steder lå synlig på jordoverflaten.[3]
Andre foreslåtte etymologier for «Kypros» er det greske ordet for sypresstreet (cupressus sempervirens, κυπάρισσος/kypárissos), og det greske navnet på henna-planten (Lawsonia alba), κύπρος/kypros.
Innbyggernavn på folk fra Kypros er «kypriot», eventuelt spesifisert som «greskkypriot» eller «tyrkiskkypriot».
Geografi[rediger | rediger kilde]
Utdypende artikkel: Kypros' geografi
Kypros er den tredje største øya i Middelhavet (etter de italienske øyene Sicilia og Sardinia) og er verdens 81. største. Den måler 240 kilometer fra ende til ende og er 100 km bred på det bredeste, med Tyrkia 75 km mot nord. Andre nærliggende områder inkluderer Syria og Libanon i øst (henholdsvis 105 km og 108 km), Israel (200 km mot sørøst), Egypt (380 km mot sør), og Hellas i vest-nordvest (280 km til den lille dodekanesiske øya Kastellórizo, 400 km til Rhodos, og 800 km til det greske fastlandet).
Det er to fjellkjeder på øya, Troodos og den mindre, Kyreniafjellene. Det høyeste fjellet, Olympos er 1 952 høyt og er en del av Troodos. Kyreniafjellene er lavere og her er det høyeste punktet 1 024 moh. Mesaoria er flatt sletteland mellom disse to fjellkjedene og det er her den delte hovedstaden Nikosia ligger. Troodos er den største fjellkjeden og dekker nesten halvparten av øya, mens Kyreniafjellene dekker en lang stripe langs nordkysten.
Viktige naturressurser er kobber, svovelkis, asbest, gips, tømmer, salt, marmor og leire.
Geopolitisk er 59,74% av øya under kypriotisk styre som Republikken Kypros, mens 34,85% er Den tyrkiske republikken Nord-Kypros som bare er akseptert av Tyrkia. Den delen som er okkupert av Tyrkia anser mange som den vakreste delen av øya. Den grønne linjen mellom disse to delene, utgjør 2,67% av arealet og er under De forente nasjoners kontroll. To britiske baser – Akrotiri og Dekelia – utgjør 2,74%.
-
«Aphrodite's Rock» («Afrodites klippe») eller «Petra tou Romiou» ("Romernes klippe", fordi bysantinerne omtalte seg selv vekselvis som Grekere eller Romere inntil omkring 1820-årene). Ifølge legenden var det her gudinnen Afrodite først oppsto og «kom ut av bølgene». -
Utsikt fra Akamas.
Klima[rediger | rediger kilde]
Kypros har et middelhavsklima som trekker mange turister til øya. Kypros er kjent som en veldig varm øy med lange, varme somre året rundt. Det er derfor en del turister som reiser dit om vinteren. Det regner gjerne en del mellom desember og februar og det er mulig med snø om vinteren i Troodos-fjellene. Kypros har et klima som kan minne mye om Perth i Australia eller Madrid i Spania om sommeren, men er en del varmere om vinteren enn disse plassene.
Flora og fauna[rediger | rediger kilde]
Plantelivet er ikke likt det som en finner ellers langs Middelhavet. Det skyldes Kypros' isolerte posisjon i Middelhavet. Det finnes 2000 ulike plantearter på øya. 120 av disse finnes bare på Kypros. I Troodosfjellene vokser kyprosseder, tyrkisk furu, svartfuru, gresk einer, Quercus alnifolia og sypress. Før i tiden var hele øya dekket med trær. Nå er bare 19% av Kypros dekket av skog. Hogst, beiting og gressbrann har vært med på å redusere skogbestanden på øya opp i gjennom historien. Blomstringssesongen er i februar-mars. Kypros har 38 ulike orkidearter.
Muflonsauen lever i Troodos-fjellene. Denne sauen er fredet i og med at den holdt på å bli utryddet på tredvetallet. På nordvestkysten kommer to ulike sorter havskilpadder i land hver sommer for å legge egg. I de store saltsjøene ved Larnaka og Limassol kan man om vinteren se store flokker flamingoer. De kommer i november–desember og forlater øya igjen ved påsketider. Mange vadefugler trekker over Kypros. Det kan være heirer, regnspover og ender. En del sangfugler gjester øya om sommeren eller om vinteren. I fjellene kan man komme over gribber og falker. Av krypdyr finnes det kameleoner, gekkoer og åtte ulike slangearter. Det finnes mange fiskearter i farvannet rundt øya. Sverdfisken kommer på besøk til øya i perioden mai til juli.
Historie og politikk[rediger | rediger kilde]
Den tidligste kjente menneskelige aktivitet på øya går tilbake til 9000 f.Kr. Arkeologiske levninger fra denne perioden omfatter blant annet den relativt godt bevarte neolittisk steinalderlandsbyen Khirokitia som UNESCO har erklært som en del av Verdensarven med status «forsterket beskyttelse» i tilfelle bevæpnet konflikt,[4] sammen med de arkeologiske stedene Páfos og de malte kirkene i regionen Troodos.[5] Kypros har også noen av de eldste brønnene i verden.[6]
Kypros var en del av det hettittiske rike inntil det ble bosatt av mykenske grekere på 1000-tallet f.Kr. Som et strategisk lokalitet i Midtøsten,[7] ble det siden okkupert av flere betydelige makter, inkludert assyrerne, egyptere, og perserne, og fra disse ble øya erobret i 333 f.Kr. av Aleksander den store. Neste herskere var Ptolemeerdynastiets Egypt, Romerriket, Det bysantinske riket, arabiske kalifater for en kort tid, det franske Lusignandynastiet, og Venezia, fulgt av den osmanske erobringen i 1571. Øya forble under osmansk kontroll i tre århundrer og ble plassert under britisk administrasjon i 1878 inntil det ble gitt uavhengighet i 1960,[8] og ble medlem av Samveldet det neste året.
I 1974, som følge av vold mellom kypriotiske samfunn bestående av greskkyprioter og tyrkiske kyprioter,[9] skjedde et forsøk på statskupp av greskkypriotiske nasjonalister[10] og elementer fra den greske militærjuntaen[11] med det mål å oppnå enosis (forening av Kypros med Hellas). Dette førte til at det tyrkiske militæret gikk i land på den nordlige delen av øya 20. juli 1974 for å beskytte de tyrkiske kypriotene.[12] Tyrkisk militære ble igjen på øya etter våpenstillstanden, noe som praktisk førte til en deling av øya og som har vært et mål for Tyrkia siden 1955.[11] Volden mellom de etniske samfunnene og den påfølgende tyrkiske invasjonen førte til at 200 000 greskkyprioter måtte flytte fra nord til sør, mens tyrkisk kypriotene måtte flytte fra sør til nord,[13] og etableringen av en adskilt tyrkisk kypriotisk politisk enhet i den nordlige delen av Kypros. Disse hendelsene og den påfølgende politiske situasjonen er fortsatt en vedvarende tvist.
Republikken Kypros har de jure statshøyhet over øya Kypros[14] og havområdene rundt, unntatt for de britiske militærbasene i Akrotiri og Dekelia. Republikken Kypros er de facto delt i to hoveddeler: Området under effektiv kontroll av republikken Kypros, omtrentlig 59 prosent av øyas landområde, og den tyrkiskkontrollerte delen i nord,[15] som kaller seg selv for Republikken Nord-Kypros og er anerkjent av kun Tyrkia. Det dekker omtrent 36 prosent av øyas område.
UNFICYP skal hindre strid mellom greskkyprioter og tyrkiskkyprioter på Kypros.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Ett syn er at Kypros geografisk tilhører Anatolia (Lilleasia), hvilket hovedsakelig består av Tyrkia, men det kan bli betraktet som en del av Asia eller Europa, eller Eurasia. Amerikanske National Geographic plasserer Kypros i Asia, men tallrike andre kilder plasser Kypros i Europa, blant annet BBC og WorldAtlas. Landet er også en medlemsstat i Den europeiske union, mens amerikanske CIA World Factbook Arkivert 26. desember 2018 hos Wayback Machine. plasserer Kypros geografisk i Midtøsten.
- ^ Knapp, Arthur Bernard (2008):Prehistoric and Protohistoric Cyprus: Identity, Insularity, and Connectivity, Oxford University Press
- ^ «Cyprus—Island of Copper», Heilbrunn Timeline of Art History
- ^ «Four World Heritage sites in Cyprus and Italy granted enhanced protection in the event of armed conflict». UNESCO World Heritage Centre. 29. november 2010
- ^ «Painted Churches in the Troödos Region». World Heritage List. UNESCO.
- ^ «Stone Age wells found in Cyprus». BBC News. 25. juni 2009.
- ^ «Middle East Region», Xpeditions Altas, National Geographic; tilsvarende «Cyprus» Arkivert 26. desember 2018 hos Wayback Machine., CIA World Factbook; CIA Atlas of the Middle East (1993)
- ^ Cyprus date of independence Arkivert 13. juni 2006 hos Wayback Machine., klikk på «Historical review»
- ^ «U.S. Library of Congress – Country Studies – Cyprus – Intercommunal Violence». Countrystudies.us. 21. desember 1963.
- ^ Mallinson, William (30. juni 2005): Cyprus: A Modern History. I. B. Tauris. ISBN 978-1-85043-580-8. s. 81.
- ^ a b Danopoulos, Constantine Panos (2004): Civil-military relations, nation building, and national identity: comparative perspectives (via Google Books), Greenwood Publishing Group, s. 260
- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 22. september 2012. Besøkt 14. august 2012.
- ^ Congressional Record, V. 144, Pt. 13, July 31, 1998 to September 8, 1998. Government Printing Office. 5. mars 2004. s. 18656. GGKEY:3FL13YPHFSQ.
- ^ «Cyprus», Britannica.com Sitat: «Two de facto states currently exist on the island of Cyprus: the Republic of Cyprus (ROC), predominantly Greek in character, occupying the southern two-thirds of the island, which is the original and still the internationally recognized de jure government of the whole island...»
- ^ «According to the United Nations Security Council Resolutions 550 and 541». Forente nasjoner.