Svartfuru

Svartfuru
Svartfuru på Korsika
Vitenskapelig(e) navn:	Pinus nigra J.F.Arnold
Norsk(e) navn:	svartfuru
Biologisk klassifikasjon:
Rike:	Planteriket
Divisjon:	Karplanter
Klasse:	Nakenfrøede planter
Orden:	Bartrær
Familie:	Furufamilien
Slekt:	Pinus
IUCNs rødliste:
livskraftig
Habitat:	terrestrisk
Utbredelse:	se kartet
Pinus nigra subsp. salzmannii      Pinus nigra subsp. laricio      Pinus nigra subsp. nigra      Pinus nigra subsp. dalmatica      Pinus nigra subsp. pallasiana

Svartfuru (Pinus nigra) er en art i furufamilien som er utbredt i fjellene i middelhavslandene.

Den blir 25–45 m høy med en stammediameter på 100–180 cm. Stammen er rett, og barken er gråbrun og skjellete. Krona er uregelmessig eggformet og glissen lengst nede, men tettere lenger oppe. Nålene er mørkegrønne og sitter to sammen; de er 8–15 cm lange. Konglene blir 5–10 cm lange og er eggformete og tilspissede.

Svartfuru er en typisk supra- eller submediterran plante. Den vokser lenger mot nord, eller høyere til fjells, der temperaturen blir for lav og nedbøren for høy til at den egentlige middelhavsvegetasjonen kan vokse. Den trives best 800–1500 moh., men kan vokse både lavere og høyere. Den er ikke kresen på jordsmonnet og vokser på kalkstein, dolomitt, sur jord og vulkansk jord.

Denne arten tåler luftforurensning bedre enn andre furuer og er derfor mye plantet både i Europa og USA. Den er også en del plantet i Norge.

Underarter og varieteter

Det er beskrevet en rekke underarter av svartfuru, men den er egentlig ikke mer variabel enn andre furuarter. Det er likevel naturlig å dele den i to underarter, som adskiller seg genetisk og har ulik tykkelse på nålene. Adriaterhavet og Podalen danner et gap mellom underartene på over 600 km, og svartfuru mangler i de sørlige Alpene, selv om vekstforholdene der burde være gode. Følgende inndeling følger The Gymnosperm Database.

• subsp. nigra – nålene er 1,5–2,0 mm tykke og varer 4–7 år
  • var. nigra – nordøstlige Italia, Østerrike, Romania, Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Serbia, Makedonia, Albania, Bulgaria
  • var. caramanica – Hellas, Tyrkia, Kypros
  • var. pallasiana – Krim, Vest-Kaukasus
• subsp. salzmannii – nålene er 0,8–1,5 mm tykke og varer 2–4 år
  • var. salzmanni – Spania, Pyreneene og Cevennene i Sør-Frankrike
  • var. corsicana – Korsika, sentrale og sørlige Italia, Sicilia
  • var. mauretanica – svært spredt i Marokko og Algerie

Litteratur

• A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 171–172. ISBN 82-10-01282-7. 
• V. Isajev m.fl. (2003). EUFORGEN Technical Guidelines for genetic conservation and use of European black pine (Pinus nigra). Roma: Bioversity International. ISBN 978-92-9043-659-1. 
• M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 27. ISBN 0-7136-7015-0. 
• «Pinus nigra». The Gymnosperm Database. Besøkt 17. januar 2016. 
• «Pinus nigra subsp. salzmannii». The Gymnosperm Database. Besøkt 17. januar 2016. 
• C.M. Enescu m.fl. (2016). «Pinus nigra in Europe: distribution, habitat, usage and threats». I J. San-Miguel-Ayanz m.fl. European Atlas of Forest Tree Species (PDF). Luxembourg: Publication Office of European Union. ISBN 978-92-79-52833-0. 

Eksterne lenker

• (sv) Svartfuru hos Dyntaxa
• (en) Svartfuru i Encyclopedia of Life
• (en) Svartfuru i Global Biodiversity Information Facility
• (en) Svartfuru hos NCBI
• (en) Svartfuru hos ITIS
• (en) Svartfuru hos Tropicos
• (en) Svartfuru hos The International Plant Names Index
• (en) Kategori:Pinus nigra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• (en) Pinus nigra – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
• Pinus nigra – detaljert informasjon på Wikispecies

• 

  Skog på Korsika

• 

  Bark

• 

  Nåler

• 

  Hannblomster

• 

  Kongle

• 

  Åpen kongle