Svartfuru
| Svartfuru | |
|---|---|
 Svartfuru på Korsika | |
| Vitenskapelig(e) navn: |
Pinus nigra J.F.Arnold |
| Norsk(e) navn: | svartfuru |
| Biologisk klassifikasjon: | |
| Rike: | Planteriket |
| Divisjon: | Karplanter |
| Klasse: | Nakenfrøede planter |
| Orden: | Bartrær |
| Familie: | Furufamilien |
| Slekt: | Pinus |
| IUCNs rødliste: | |
| livskraftig | |
| Habitat: | terrestrisk |
| Utbredelse: | se kartet |
| |
Svartfuru (Pinus nigra) er en art i furufamilien som er utbredt i fjellene i middelhavslandene.
Den blir 25–45 m høy med en stammediameter på 100–180 cm. Stammen er rett, og barken er gråbrun og skjellete. Krona er uregelmessig eggformet og glissen lengst nede, men tettere lenger oppe. Nålene er mørkegrønne og sitter to sammen; de er 8–15 cm lange. Konglene blir 5–10 cm lange og er eggformete og tilspissede.
Svartfuru er en typisk supra- eller submediterran plante. Den vokser lenger mot nord, eller høyere til fjells, der temperaturen blir for lav og nedbøren for høy til at den egentlige middelhavsvegetasjonen kan vokse. Den trives best 800–1500 moh., men kan vokse både lavere og høyere. Den er ikke kresen på jordsmonnet og vokser på kalkstein, dolomitt, sur jord og vulkansk jord.
Denne arten tåler luftforurensning bedre enn andre furuer og er derfor mye plantet både i Europa og USA. Den er også en del plantet i Norge.
Underarter[rediger | rediger kilde]
Det er beskrevet en rekke underarter av svartfuru, men den er egentlig ikke mer variabel enn andre furuarter. Det er likevel naturlig å dele den i fem underarter. Adriaterhavet og Podalen danner et gap mellom de to viktigste underartene på over 600 km, og svartfuru mangler i de sørlige Alpene, selv om vekstforholdene der burde være gode. Følgende inndeling følger The Gymnosperm Database.
- subsp. nigra – nordøstlige Italia, Østerrike, Slovenia, Kroatia, Bosnia-Hercegovina, Montenegro, Serbia, Nord-Makedonia, Albania
- subsp. dalmatica – kysten i Kroatia
- subsp. pallasiana – Romania, Serbia, Nord-Makedonia, Bulgaria, Hellas, Tyrkia, Kypros, Krim, Vest-Kaukasus
- subsp. salzmannii – Spania, Pyreneene, Cevennene i Sør-Frankrike og svært spredt i Marokko og Algerie
- subsp. larico – Korsika, sentrale og sørlige Italia, Sicilia
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- A. Mitchell, oversatt av I. Gjærevoll (1977). Trær i skog og hage. Tiden. s. 171–172. ISBN 82-10-01282-7.
- V. Isajev m.fl. (2003). EUFORGEN Technical Guidelines for genetic conservation and use of European black pine (Pinus nigra). Roma: Bioversity International. ISBN 978-92-9043-659-1.
- M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 27. ISBN 0-7136-7015-0.
- «Pinus nigra». The Gymnosperm Database. Besøkt 17. januar 2016.
- C.M. Enescu m.fl. (2016). «Pinus nigra in Europe: distribution, habitat, usage and threats». I J. San-Miguel-Ayanz m.fl. European Atlas of Forest Tree Species (PDF). Luxembourg: Publication Office of European Union. ISBN 978-92-79-52833-0. Arkivert fra originalen (PDF) 27. februar 2019. Besøkt 27. februar 2019.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Svartfuru i Encyclopedia of Life
- (en) Svartfuru i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Svartfuru hos Artsdatabanken
- (sv) Svartfuru hos Dyntaxa
- (en) Svartfuru hos ITIS
- (en) Svartfuru hos NCBI
- (en) Svartfuru hos The International Plant Names Index
- (en) Svartfuru hos Tropicos
- (en) Kategori:Pinus nigra – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Pinus nigra – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Pinus nigra – detaljert informasjon på Wikispecies
Skog på Korsika
Bark
Nåler
Hannblomster
Kongle
Åpen kongle
