Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 i Nordland

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Nordland og kommunene i dette fylket.

Stemmetall[rediger | rediger kilde]

Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti

Lokale lister: Bindal (1) = H/V; Bindal (2) = Sp/SV; Bindal (3) = Bindal alternative liste; Sømna (1) = Sømna bygdeliste; Sømna (2) = Tverrpolitisk liste; Vevelstad (1) = Kommunelista; Vevelstad (2) = Samarbeidslista; Herøy = H/V/Sp; Hemnes = Hemnes samfunnsparti; Rana = Miljølisten Rana; Lurøy = Lovund tverrpolitiske liste; Træna = Sp/KrF; Rødøy (1) = Rødøy fellesliste; Rødøy (2) = Stø kurs; Gildeskål = Arnøylista; Beiarn = Beiarn bygdeliste; Fauske (1) = Alt for innbyggerne; Fauske (2) = Felleslista; Tysfjord (1) = H/KrF/V/uavhengige; Tysfjord (2) = Tverrpolitisk liste; Tysfjord (3) = Tysfjord bygdeliste; Tjeldsund (1) = Bygdelista Fiskefjord – Kongsvik – Hårvik; Tjeldsund (2) = Hinnøysiden tverrpolitiske liste; Røst (1) = A/R/uavhengige velgere; Røst (2) = Sentrumslista (Kyst/Venstre/partipolitisk uavhengige velgere); Værøy = Felleslista for Værøy; Flakstad (1) = Flakstad distriktsliste; Flakstad (2) = Fredvang, Krystad og Skjelfjord bygdeliste; Hadsel (1) = Hadsel fellesliste; Hadsel (2) = Melbu og omegn samarbeidsliste; Bø = A/H; Øksnes = Øksnes tverrpolitiske liste; Andøy = Andøylista; Moskenes (1) = Bygdelista i Moskenes; Moskenes (2) = Moskenes fellesliste;

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Kyst MdG PP Lok 1 Lok 2 Lok 3 Total
1804 Bodø 8 066 955 1 524 681 766 768 5 529 5 277 70 172 23 808
1805 Narvik 3 146 471 497 147 264 348 2 138 1 878 8 889
1811 Bindal 350 423 93 65 931
1812 Sømna 191 405 57 62 51 319 1 085
1813 Brønnøy 1 302 117 667 70 168 1 188 149 3 661
1815 Vega 365 47 155 58 37 51 713
1816 Vevelstad 63 46 167 276
1818 Herøy 428 138 219 785
1820 Alstahaug 1 095 73 274 366 74 330 711 438 3 361
1822 Leirfjord 405 98 47 298 169 1 017
1824 Vefsn 2 684 214 568 444 172 338 732 971 6 123
1825 Grane 386 253 79 718
1826 Hattfjelldal 324 74 346 744
1827 Dønna 245 128 95 111 69 100 748
1828 Nesna 238 114 143 48 262 91 896
1832 Hemnes 891 106 379 68 519 457 95 2 515
1833 Rana 4 311 708 349 855 272 460 3 286 1 219 527 11 987
1834 Lurøy 478 127 50 35 153 60 86 100 1 089
1835 Træna 70 168 238
1836 Rødøy 242 68 193 124 69 696
1837 Meløy 834 139 336 216 164 1 024 450 3 163
1838 Gildeskål 293 69 116 40 97 211 174 13 53 1 066
1839 Beiarn 337 199 167 703
1840 Saltdal 913 174 173 109 779 292 2 440
1841 Fauske 1 669 148 201 101 108 166 937 662 115 759 4 866
1845 Sørfold 591 63 140 142 87 1 023
1848 Steigen 311 56 67 266 62 240 96 121 168 1 387
1849 Hamarøy 322 45 131 212 198 908
1850 Tysfjord 474 58 104 343 181 98 1 258
1851 Lødingen 255 110 52 131 351 312 1 211
1852 Tjeldsund 172 30 305 65 32 120 724
1853 Evenes 176 33 75 408 46 738
1854 Ballangen 274 319 60 14 502 143 1 312
1856 Røst 170 131 301
1857 Værøy 81 50 207 338
1859 Flakstad 82 165 51 28 227 91 644
1860 Vestvågøy 1 399 262 588 413 125 1 396 520 94 4 797
1865 Vågan 1 334 172 269 319 70 216 1 249 362 50 4 041
1866 Hadsel 689 143 98 208 108 194 376 1 371 472 217 3 876
1867 Bø 73 189 163 118 954 1 497
1868 Øksnes 638 131 125 137 296 166 465 1 958
1870 Sortland 1 347 217 298 232 96 92 1 662 626 4 570
1871 Andøy 499 225 93 137 953 226 370 2 503
1874 Moskenes 53 75 115 215 458
Total 37 781 5 073 4 192 9 696 3 355 4 446 25 572 16 954 550 307 168 116 062

Prosentvis[rediger | rediger kilde]

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Kyst MdG PP Lok 1 Lok 2 Lok 3 Total
1804 Bodø 33,9 4,0 6,4 2,9 3,2 3,2 23,2 22,2 0,3 0,7 100,0
1805 Narvik 35,4 5,3 5,6 1,7 3,0 3,9 24,1 21,1 100,0
1811 Bindal 37,6 45,4 10,0 7,0 100,0
1812 Sømna 17,6 37,3 5,3 5,7 4,7 29,4 100,0
1813 Brønnøy 35,6 3,2 18,2 1,9 4,6 32,5 4,1 100,0
1815 Vega 51,2 6,6 21,7 8,1 5,2 7,2 100,0
1816 Vevelstad 22,8 16,7 60,5 100,0
1818 Herøy 54,5 17,6 27,9 100,0
1820 Alstahaug 32,6 2,2 8,2 10,9 2,2 9,8 21,2 13,0 100,0
1822 Leirfjord 39,8 9,6 4,6 29,3 16,6 100,0
1824 Vefsn 43,8 3,5 9,3 7,3 2,8 5,5 12,0 15,9 100,0
1825 Grane 53,8 35,2 11,0 100,0
1826 Hattfjelldal 43,5 9,9 46,5 100,0
1827 Dønna 32,8 17,1 12,7 14,8 9,2 13,4 100,0
1828 Nesna 26,6 12,7 16,0 5,4 29,2 10,2 100,0
1832 Hemnes 35,4 4,2 15,1 2,7 20,6 18,2 3,8 100,0
1833 Rana 36,0 5,9 2,9 7,1 2,3 3,8 27,4 10,2 4,4 100,0
1834 Lurøy 43,9 11,7 4,6 3,2 14,0 5,5 7,9 9,2 100,0
1835 Træna 29,4 70,6 100,0
1836 Rødøy 34,8 9,8 27,7 17,8 9,9 100,0
1837 Meløy 26,4 4,4 10,6 6,8 5,2 32,4 14,2 100,0
1838 Gildeskål 27,5 6,5 10,9 3,8 9,1 19,8 16,3 1,2 5,0 100,0
1839 Beiarn 47,9 28,3 23,8 100,0
1840 Saltdal 37,4 7,1 7,1 4,5 31,9 12,0 100,0
1841 Fauske 34,3 3,0 4,1 2,1 2,2 3,4 19,3 13,6 2,4 15,6 100,0
1845 Sørfold 57,8 6,2 13,7 13,9 8,5 100,0
1848 Steigen 22,4 4,0 4,8 19,2 4,5 17,3 6,9 8,7 12,1 100,0
1849 Hamarøy 35,5 5,0 14,4 23,3 21,8 100,0
1850 Tysfjord 37,7 4,6 8,3 27,3 14,4 7,8 100,0
1851 Lødingen 21,1 9,1 4,3 10,8 29,0 25,8 100,0
1852 Tjeldsund 23,8 4,1 42,1 9,0 4,4 16,6 100,0
1853 Evenes 23,8 4,5 10,2 55,3 6,2 100,0
1854 Ballangen 20,9 24,3 4,6 1,1 38,3 10,9 100,0
1856 Røst 56,5 43,5 100,0
1857 Værøy 24,0 14,8 61,2 100,0
1859 Flakstad 12,7 25,6 7,9 4,3 35,2 14,1 100,0
1860 Vestvågøy 29,2 5,5 12,3 8,6 2,6 29,1 10,8 2,0 100,0
1865 Vågan 33,0 4,3 6,7 7,9 1,7 5,3 30,9 9,0 1,2 100,0
1866 Hadsel 17,8 3,7 2,5 5,4 2,8 5,0 9,7 35,4 12,2 5,6 100,0
1867 Bø 4,9 12,6 10,9 7,9 63,7 100,0
1868 Øksnes 32,6 6,7 6,4 7,0 15,1 8,5 23,7 100,0
1870 Sortland 29,5 4,7 6,5 5,1 2,1 2,0 36,4 13,7 100,0
1871 Andøy 19,9 9,0 3,7 5,5 38,1 9,0 14,8 100,0
1874 Moskenes 11,6 16,4 25,1 46,9 100,0

Kommunevise kommentarer[rediger | rediger kilde]

Fargekoder for partia:  AP   SV   Rødt   SP   KrF   V   H   Frp   KP   MDG   PP   X   X   X 

Alstahaug[rediger | rediger kilde]

923364
Mandatfordeling Alstahaug

I Alstahaug stilte A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp til valg. Arbeiderpartiet hadde stor framgang, opp 15,7 prosentpoeng til 32,6 prosent, og er kommunens klart største parti. På de neste plassene følger Høyre (21,2; ned 1,8) og Fremskrittspartiet (13,0; ned 2,5). Venstre hadde også god økning, og gikk opp 7,7 poeng til 9,8, mens Senterpartiet tapte mest (ned 4,8 poeng til 10,9). Ved valget i 2007 fikk Kystpartiet 4,1 prosent av stemmene og ett mandat, og Sandnessjøen tverrpolitiske liste – Bylista fikk 9,2 prosent og tre mandat. Ingen av disse stilte i 2011. Også Sosialistisk Venstreparti mista representasjonen i kommunestyret ved dette valget. Valgdeltakelsen var 60,1 prosent. Kommunestyrets størrelse blei redusert fra 31 til 27.

Høyres Stig Sørra måtte gå av som ordfører, og Bård Anders Langø (A) overtok i et teknisk samarbeid med Frp og V. Venstres Hanne Nora Nilssen fikk varaordførervervet.[1]

Andøy[rediger | rediger kilde]

5211923
Mandatfordeling Andøy

I Andøy var det mulig å stemme på A, Sp, KrF, V, H, Frp og den nye Andøylista. Den fikk 14,8 prosent og tre mandater. Høyre er kommunens største parti med 38,1 prosent (ned 1,6), fulgt av Arbeiderpartiet med 19,9 (ned 3,9). SV stilte ikke liste denne gangen og mista dermed sitt mandat. Valgdeltakelsen var 64,6 prosent.

Høyres Jonni Solsvik kunne etter valget gå på sin fjerde ordførerperiode. Knut Andreas Nordmo (Sp) blei valgt til varaordfører.

Ballangen[rediger | rediger kilde]

44162
Mandatfordeling Ballangen

I Ballangen var det lister for A, Sp, KrF, V, H og Frp. Ved valget i 2007 var Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet størst. Denne gangen blei det Høyre og Senterpartiet. H gikk fram 18,1 prosentpoeng til 38,3, og Sp fram 3,6 til 24,3. A gikk tilbake 2,2 til 20,9, og Frp tilbake 11,9 til 10,9. SV, som fikk 2,9 prosent i 2007, stilte ikke liste. Valgdeltakelsen var 63,2 prosent.

Med åtte mot sju stemmer i kommunestyret blei Høyres Anne-Rita Nicklasson gjenvalgt som ordfører, dette til tross for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet hadde inngått en avtale om å støtte Lene Fjelldal (Sp). Ettersom Frp hadde meldt at partiet ville stemme blankt, skulle avtalen tilsi flertall for Fjelldal, men det antas at en fra Arbeiderpartiets gruppe stemte for sittende ordfører.[2][3] Hermod Amundsen (A) fikk vervet som varaordfører.

Beiarn[rediger | rediger kilde]

744
Mandatfordeling Beiarn

I Beiarn var det tre alternativ: A, Sp og Beiarn bygdeliste. Sistnevnte hadde reint flertall i det avtroppende kommunestyret, men gikk nå tilbake 29,9 prosentpoeng til 23,8 prosent. Arbeiderpartiet gikk fram 16,6 poeng til 47,9, og Senterpartiet økte med 13,3 til 28,3. Valgdeltakelsen var 78,6 prosent.

Forhandlinger førte til at Monika Sande (Sp) blei ny ordfører og Gudbjørg Navjord (Bygdelista) ny varaordfører.[4]

Bindal[rediger | rediger kilde]

6821
Mandatfordeling Bindal

Av de landsdekkende partia var det bare Arbeiderpartiet som stilte rein liste i Bindal. Partiet, som var størst ved 2007-valget, gikk nå tilbake 8,5 prosentpoeng til 37,6 prosent. Det blei dermed forbigått av felleslista for Høyre og Venstre, som økte med 19,1 poeng til 45,4. Også Senterpartiet og SV stilte fellesliste. Den gikk tilbake 5,9 poeng til 10,0, mens den lokale Bindal alternative liste gikk ned 4,6 til 7,0. Valgdeltakelsen var 74,6 prosent.

Petter Bjørnli fra H/V kunne fortsette som ordfører etter at det var inngått en avtale om at alternativlistas eneste representant, Britt Helstad, blir varaordfører.[5]

Bodø[rediger | rediger kilde]

132399
Mandatfordeling Bodø

Det var ti lister i Bodø A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst og MdG. Arbeiderpartiet er største parti med 33,9 prosent (ned 4,2 prosentpoeng), men Høyre gikk mest fram: opp 10,4 til 23,2. Partiet passert dermed Fremskrittspartiet, som gikk tilbake 2,3 poeng til 22,2. Kommunen deltok i forsøket med elektronisk valg. Valgdeltakelsen var 65,9 prosent.

Arbeiderpartiets Odd-Tore Fygle måtte forlate ordførerstolen etter tolv år. Ny leder for Bodøs folkevalgte blei Ole Hjartøy fra Høyre med Tom Cato Karlsen (Frp) som vara.[6]

Brønnøy[rediger | rediger kilde]

1059
Mandatfordeling Brønnøy

I Brønnøy kunne velgerne stemme på A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Kommunens største parti, Senterpartiet, gikk tilbake 25,0 prosentpoeng til 18,2 prosent, og måtte dermed vike plass både for Arbeiderpartiet (opp 20,8 til 35,6) og Høyre (opp 24,0 til 32,5). Også Venstre, SV og Fremskrittspartiet hadde merkbar tilbakegang, alle rundt 3–4 prosent. Brønnøy samarbeidsliste, som i perioden før hadde 8,6 prosent og to mandater, stilte ikke til valg. Valgdeltakelsen var 62,4 prosent.

Tross kraftig tilbakegang kunne Senterpartiets Kjell Trælnes fortsette som ordfører, etter at det var inngått et valgteknisk samarbeid med H, Frp og V. Varaordfører blei Paul Birger Torgnes (H).[7]

Bø[rediger | rediger kilde]

122212
Mandatfordeling Bø

I Bø hadde felleslista mellom Arbeiderpartiet og Høyre suksess og fikk 63,7 prosent av stemmene (og 12 av 19 mandater), noe som var en framgang på 22,4 prosentpoeng. Ellers var det lister fra SV, Sp, V og Frp. Senterpartiet gikk tilbake 16,4 poeng til 12,6 prosent. Valgdeltakelsen var 69,2 prosent.

Sture Pedersen (H) kunne fortsette som ordfører, mens Sunniva Dahl (A) blei ny varaordfører.[8]

Dønna[rediger | rediger kilde]

632222
Mandatfordeling Dønna

I Dønna kunne en velge mellom A, SV, Sp, H, Frp og Kyst. Her var det Sosialistisk Venstreparti som økte mest – en oppgang på 6,6 prosentpoeng gav 17,1 prosent og plassen som kommunens nest største parti. Arbeiderpartiet er størst med 32,8 prosent (opp 2,7). Fremskrittspartiet, som hadde andreplassen i forrige periode, blei nå minst av de sju partia – ned 13,3 poeng til 9,2. Kystpartiet hadde et av sine bedre resultat her, opp 5,9 til 13,4 prosent. Valgdeltakelsen var 68,0 prosent.

Anne Sofie Sand Mathisen og John Erik Skjellnes Johansen (begge A) blei henholdsvis ordfører og varaordfører. Valga skjedde med støtte fra Kystpartiet og Senterpartiet.[9]

Evenes[rediger | rediger kilde]

41291
Mandatfordeling Evenes

I Evenes stilte A, SV, Sp, H og Frp opp. Høyre gikk fram heile 23,5 prosentpoeng, og med 55,3 av stemmene fikk partiet reint flertall i kommunestyret. Alle de øvrige partia gikk tilbake, Senterpartiet mest (ned 9,7 til 10,2). Arbeiderpartiet er nest største parti i kommunen (23,8 prosent; ned 4,4). Valgdeltakelsen var 70,6 prosent.

Jardar Jensen (H) kunne fortsette som ordfører, nå med partifellen Petter Paulsen i varastolen.[10]

Fauske[rediger | rediger kilde]

11645
Mandatfordeling Fauske

Folk i Fauske kunne velge mellom A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og to lokale lister, Alt for innbyggerne (som var ny) og Felleslista. Sistnevnte hadde størst framgang, opp 7,6 prosentpoeng til 15,6 prosent. Dette er det tredje beste resultatet i kommunen, etter Arbeiderpartiet (34,3 prosent, opp 5,8) og Høyre (19,3 prosent; ned 2,9). Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet, ned 5,8 poeng til 13,6 prosent. Blant de øvrige partia gjorde den nye Rødt-lista det best med 4,1 prosent. Senterpartiet mista sitt mandat og er det eineste listestillende partiet som ikke kom inn i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 65,5 prosent.

I et samarbeid mellom A, H, KrF og V fikk Arbeiderpartiet ordføreren med Siv Anita Johnsen Brekke og Høyre varaordføreren med Ronny Borge.[11]

Flakstad[rediger | rediger kilde]

241163
Mandatfordeling Flakstad

Det var seks lister i Flakstad, for A, Sp, Frp og MdG, samt Flakstad distriktsliste og Fredvang, Krystad og Skjelfjord bygdeliste. Tross en tilbakegang på 8,4 prosentpoeng beholdt distriktslista med sine 35,2 prosent posisjonen som kommunestyrets største gruppering. Senterpartiet økte med 13,2 poeng til 25,6 prosent og en annenplass. Arbeiderpartiet mista 12,3 poeng, og 12,7 prosent av stemmene var bare nok til en fjerdeplass – etter bygdelista, som fikk 14,1 prosent (ned 1,0). Fremskrittspartiets liste var ny og fikk 7,9 prosent. Miljøpartiet stilte også i 2007 og klarte med en oppgang på 0,6 poeng til 4,3 å få et mandat denne gangen. Valgdeltakelsen var 60,9 prosent.

Stein Iversen fra distriktslista kunne fortsette som ordfører, mens Susann Skeistrand (A) blei varaordfører. Dette skjedde i et samarbeid med De Grønne.[12]

Gildeskål[rediger | rediger kilde]

5122331
Mandatfordeling Gildeskål

Ni alternativ var det i Gildeskål: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og den nyeetablerte Arnøylista. Denne fikk 5,0 prosent av stemmene og ett mandat. Det var ellers relativt små forskyvninger mellom partia. Kristelig Folkeparti gikk mest tilbake. En nedgang på 3,6 prosentpoeng til 3,8 prosent betød at partiet rauk ut av kommunestyret. De største partia er Arbeiderpartiet (27,5 prosent; opp 1,4) og Høyre (19,8 prosent; opp 2,0). Valgdeltakelsen var 67,7 prosent.

Det blei inngått et valgteknisk samarbeid mellom A, SV, Sp og Frp, noe som førte til at Petter Jørgen Pedersen (A) blei valgt til ordfører og Hilde Furuseth Johansen (Sp) varaordfører.[13]

Grane[rediger | rediger kilde]

962
Mandatfordeling Grane

I Grane var det bare tre lister: A, Sp og Frp. Ved valget i 2007 var det ei fellesliste mellom Senterpartiet og Bygdepolitisk liste. Den fikk 36,8 prosent. Nå i 2011 gjorde Sp aleine det nesten like godt – 35,2 prosent. Arbeiderpartiet har likevel reint flertall med 53,8 prosent (tilbake 0,7). Fremskrittspartiet økte med 2,2 poeng til 11,0. Valgdeltakelsen var 62,4 prosent.

Bjørn Ivar Lamo (A) kunne gå på sin tredje periode som ordfører og fikk partikollega Britt Aune Olsen i varaposisjon.

Hadsel[rediger | rediger kilde]

5393
Mandatfordeling Hadsel

Hadsel hadde lister for A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp, i tillegg til to lokale lister: Hadsel fellesliste og nykommeren Melbu og omegn samarbeidsliste . Fremskrittspartiet hadde stor framgang. Partiet gikk opp 18,3 prosentpoeng til 35,4 prosent. De to neste partiene i størrelse hadde mest tilbakegang, nemlig Arbeiderpartiet (ned 10,5 til 17,8) og Hadsel fellesliste (ned 11,3 til 12,2). Den nye samarbeidslista fikk 5,6 prosent av stemmene og ett mandat. Rødt, som også stilte ny liste, fikk 2,8 prosent, noe som ikke var nok til en kommunestyreplass. (KrF fikk mandat med ti stemmer mer enn Rødt.) Valgdeltakelsen var 63,2 prosent.

Kjell-Børge Freiberg (Frp) fikk fornya tillit som ordfører, med Inger Hope fra Høyre som varaordfører. De to fikk også stemmene fra Venstre og de to lokale listene.[14]

Hamarøy[rediger | rediger kilde]

61244
Mandatfordeling Hamarøy

I Hamarøy kunne velgerne stemme på A, SV, Sp, V og H. Venstre fikk 23,3 prosent av stemmene mot 12,9 i 2007, da partiet stilte som «Samarbeidslista Venstre og partipolitisk uavhengige». Arbeiderpartiet et størst i kommunen med 35,5 prosent (ned 7,2 prosentpoeng). Valgdeltakelsen var 65,2 prosent.

En samarbeidsavtale mellom A, SV og Sp innebar at Rolf Steffensen (A) kunne fortsette som ordfører, mens Kjersti Steinsvåg Hansen (Sp) blei ny varaordfører.[15]

Hattfjelldal[rediger | rediger kilde]

728
Mandatfordeling Hattfjelldal

Det var tre lister i Hattfjelldal: Senterpartiet gikk fram 11,7 prosentpoeng til 46,5 prosent. Arbeiderpartiet gikk tilbake 13,7 poeng til 43,5 og mista sitt reine flertall i kommunestyret. SV gikk fram 2,0 til 9,9. Valgdeltakelsen var 70,2 prosent.

SV blei sittende på vippen og kunne avgjøre hvem som skulle bli kommunens ordfører. Et medlemsmøte i partiet var delt på midten i spørsmålet om en skulle støtte Arbeiderpartiets eller Senterpartiets kandidat.[16] Etter ytterligere forhandlinger blei resultatet at Asgeir Almås fra Arbeiderpartiet blei valgt. SVs Bjørnar Hansen fikk vervet som varaordfører.

Hemnes[rediger | rediger kilde]

814541
Mandatfordeling Hemnes

Alternativa for velgerne i Hemnes var A, SV, Sp, KrF, H, Frp og Hemnes samfunnsparti. Arbeiderpartiet er tross en nedgang på 10,4 prosentpoeng størst med 35,4 prosent av stemmene. Høyre er på andreplass med 20,6 prosent, en oppgang på 16,1 poeng. Deretter følger Fremskrittspartiet (18,2; ned 2,1) og Senterpartiet (15,1; opp 0,1). Samfunnspartiet, som stilte i 2007 uten å komme inn, fikk denne gangen 3,8 prosent og ett mandat. Venstre stilte ikke liste nå, og partiet tapte dermed sin plass i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 71,0 prosent.

Arbeiderpartiet og Kjell-Idar Juvik måtte gi fra seg ordførerklubba til Høyre og Kjell Joar Petersen-Øverleir. Terje Ånonli fra Frp blei varaordfører.[17]

Herøy[rediger | rediger kilde]

1135
Mandatfordeling Herøy

I Herøy var det reine lister fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, samt ei fellesliste for Høyre, Venstre og Senterpartiet. A har reint flertall med 54,5 prosent (ned 3,2 prosentpoeng). Felleslista fikk 27,9 prosent. I 2007 stilte de tre partia separate lister, som fikk 21,1 til sammen (herav 13,9 til Sp). Frp gikk fram 2,0 poeng til 17,6. Sosialistisk Venstreparti, som i 2007 fikk 5,6 prosent og ett mandat, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 61,8 prosent.

Arnt Frode Jensen (A) kunne etter valget gå på sin tredje ordførerperiode. Elbjørg Larsen (også A) blei valgt til varaordfører.

Leirfjord[rediger | rediger kilde]

72163
Mandatfordeling Leirfjord

Leirfjord har lister for A, SV, R, Sp og Frp. Av disse er Arbeiderpartiet og Senterpartiet størst med henholdsvis 39,8 (ned 0,6) og 29,3 (opp 12,0) prosent. To partier fra 2007 stilte ikke denne gangen, Leirfjord bygdeliste (7,3 prosent) og Venstre (2,9). Valgdeltakelsen var 61,8 prosent.

Nils Magnar Johnsen (Sp) blei ny ordfører etter Ivan Haugland (A). Dette skjedde i et valgteknisk samarbeid med SV og Frp, som gav Frps Kay Rune Nersund vervet som varaordfører.[18]

Lurøy[rediger | rediger kilde]

8213122
Mandatfordeling Lurøy

Lurøyfolk kunne stemme på A, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst og Lovund tverrpolitiske liste. Arbeiderpartiet gikk fram 7,7 prosentpoeng og sikra topplassen med 43,9 prosent. Høyre er nest størst med 14,0 etter en oppgang på 8,6. Tilbakegangen var det i hovedsak Kystpartiet (ned 13,6 til 7,9) og Senterpartiet (ned 10,8 til 11,7) som stod for. Fremskrittspartiet var ny og fikk 5,5 prosent og ett mandat, mens Venstre mista sin plass i kommunestyret. Den tverrpolitiske lista dobla oppslutninga til 9,2 prosent (opp 4,2). Valgdeltakelsen var 73,7 prosent.

Bjørnar Skjæran blei ny ordfører og Aino Olaisen ny varaordfører. Begge er fra Arbeiderpartiet. Valget skjedde med støtte fra Lovund tverrpolitiske liste.[19]

Lødingen[rediger | rediger kilde]

411254
Mandatfordeling Lødingen

Lister fra A, SV, Sp, V, H og Frp stod på menyen i Lødingen. Høyre rykka 16,1 prosentpoeng opp til 29,0. Partiet tok dermed førsteplassen fra Fremskrittspartiet, som gikk tilbake 8,2 poeng til 25,8. Arbeiderpartiet gikk ned 1,4 poeng til 21,1 prosent. Valgdeltakelsen var 69,3 prosent. Antallet kommunestyrerepresentanter blei redusert fra 21 til 17.

Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre gikk sammen om å fordele de viktigste posisjonene i kommunen. Anita Marthinussen (H) blei ny ordfører med Frode Staurset (Frp) som varaordfører.[20]

Meløy[rediger | rediger kilde]

63284
Mandatfordeling Meløy

I Meløy var det lister for de sju stortingspartia A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Her bytta Høyre og Arbeiderpartiet plass på toppen. H økte med 13,7 prosentpoeng til 32,4 prosent, mens A gikk ned 7,2 til 26,4. Samlingslista, som i 2007 fikk 8,3 prosent av stemmene og to mandater, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 62,7 prosent. Kommunestyret blei redusert fra 27 til 25 representanter.

Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre gikk sammen om en felles politisk plattform med navnet «Energierklæringa». Per Harald Swensen (H) blei ny ordfører og Greta Solfall (Frp) varaordfører.[21]

Moskenes[rediger | rediger kilde]

2348
Mandatfordeling Moskenes

I Moskenes hadde innbyggeren valget mellom A og SV, pluss Bygdelista i Moskenes og Moskenes fellesliste. De to siste er størst. Felleslista fikk 46,9 prosent (opp 0,3), mens bygdelista økte med 12,9 til 25,1. Arbeiderpartiet tapte 14,9 prosent og endte på 11,6, forbigått av Sosialistisk Venstreparti med 16,4 prosent (opp 9,8 poeng). Fremskrittspartiet stilte ikke denne gangen – de hadde 8,1 prosent i 2007. Valgdeltakelsen var 54,6 prosent.

Geir Wulff-Nilsen fra Moskenes fellesliste måtte, tross gode 46,9 prosent av stemmene, gå av som ordfører etter tjue år i stolen. Moskenes Bygdeliste, Arbeiderpartiet og SV blei nemlig enig om samarbeid, og dermed kunne Lillian Rasmussen fra bygdelista overta klubba. Varaordfører blei Sven Asbjørn Korneliussen (A).[22]

Narvik[rediger | rediger kilde]

15222109
Mandatfordeling Narvik

Narviks befolkning kunne stemme på A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er største parti med stabil oppslutning på 35,4 prosent (opp 0,5). På andreplass kommer nå Høyre med 24,1 prosent etter en framgang på 12,9 prosentpoeng, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 10,0 poeng til 21,1. Sosialistisk Venstreparti blei mer enn halvert med en nedgang på 5,7 poeng til 5,3. Samtidig fikk Rødts nye liste 5,6 prosent og to mandater. Valgdeltakelsen var 62,5 prosent.

Det var slutten på 89 år med Arbeiderparti-styre i Narvik da Karen Margrethe Kuvaas overlot ordførerplassen til Høyres Tore Nysæter. Høyre samarbeider med Frp, V og KrF, og varaordfører blei Trond Millerjord (Frp).[23]

Nesna[rediger | rediger kilde]

423152
Mandatfordeling Nesna

Listene i Nesna var A, SV, Sp, V, H og Frp. Høyre økte med 19,9 prosentpoeng til 29,2 og blei dermed kommunens største parti. Arbeiderpartiet hadde også framgang, men 3,7 poeng holdt bare til 26,6 prosent og en andreplass. De øvrige partia hadde tilbakegang: Senterpartiet til 16,0 (ned 1,8), SV til 12,7 (ned 5,6), Fremskrittspartiet til 10,2 (ned 8,2) og Venstre til 5,4 (ned 7,9). Valgdeltakelsen var 68,4 prosent.

Marit Bye fra Høyre blei kommunens nye ordfører i et samarbeid mellom Høyre og Arbeiderpartiet. Avtroppende ordfører Ronny Sommerro (A) blei nå valgt til varaordfører.[24]

Rana[rediger | rediger kilde]

13231042
Mandatfordeling Rana

Ranværingene kunne velge mellom ni lister, som alle hadde og fortsatt fikk plass i kommunestyret: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og Miljølisten Rana. Arbeiderpartiet er klart størst med 36,0 prosent (opp 6,8 prosentpoeng), mens Høyre gikk mest fram – med 19,3 prosentpoeng til 27,4. Størst tilbakegang hadde SV med 14,8 poeng til 5,9, Fremskrittspartiet med 8,6 poeng til 10,2 og Miljølisten med 6,3 poeng til 4,4 prosent. Valgdeltakelsen var 61,1 prosent.

Høyres Kai Henning Henriksen overtok ordførerklubba etter Geir Waage (A). Høyre er i koalisjon med Frp, Sp, Miljøliste Rana, Venstre og KrF. Henriksen er den første borgerlige ordføreren i Rana kommune slik den framstår etter kommunesammenslåinga i 1964. Allan Andreas Johansen (Frp) blei varaordfører.[25]

Rødøy[rediger | rediger kilde]

62432
Mandatfordeling Rødøy

I Rødøy var det lister for Sp, Frp og Kyst, pluss de lokale Rødøy fellesliste og Stø kurs. Senterpartiet er størst med 34,8 prosent av stemmene (ned 0,1), fulgt av Kystpartiet med 27,7 (opp 15,4). Felleslista gikk ned 6,5 prosentpoeng til 17,8. De to siste listene var nye av året: Stø kurs fikk 9,9 og Fremskrittspartiet 9,8. Ved valget i 2007 hadde også A og KrF lister, og de fikk da henholdsvis 18,6 og 9,8 prosent. Valgdeltakelsen i 2011 var 71,9 prosent.

Olav Terje Hoff (Senterpartiet) ble gjenvalgt som ordfører og Torsten Simonsen (Rødøy fellesliste) som varaordfører.[26]

Røst[rediger | rediger kilde]

65
Mandatfordeling Røst

I Røst var det to lister: Felleslista Ap, Rødt og uavhengige velgere og Sentrumslista (Kystpartiet, Venstre og partipolitisk uavhengige velgere). Felleslista fikk 56,5 prosent av stemmene og Sentrumslista 43,5 prosent (opp 3,9 prosentpoeng). Ved valget i 2007 var konstellasjonene noe annerledes. Da stilte Arbeiderparti sammen med «frie velgere» (48,4 prosent), pluss at det var ei felleslistë for Sp, KrF, H, FrP og politisk uavhengige velgere (12,0 prosent). Valgdeltakelsen i 2011 var 65,3 prosent.

Tor-Arne Andreassen og Frode Hansen fra felleslista blei valgt som henholdsvis ordfører og varaordfører.

Saltdal[rediger | rediger kilde]

102293
Mandatfordeling Saltdal

Saltdal kunne skilte med lister for A, SV, Sp, KrF, H og Frp. Her gikk Høyre fram med 22,8 prosentpoeng til 31,9 prosent. Bortsett fra et halvt poengs framgang for kommunens minste parti, Kristelig Folkeparti (4,5 prosent), gikk alle andre parti tilbake – mest gjaldt dette Fremskrittspartiet med en nedgang på 13,2 poeng til 12,0. Største parti er imidlertid fortsatt Arbeiderpartiet med 37,4 prosent (ned 2,7). Venstre stilte liste i 2007, men ikke i 2011, og partiet falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 66,4 prosent.

Finn-Obert Bentsen (A) blei ordfører og Siv Mossleth (Sp) varaordfører i et samarbeid med SV.[27]

Sortland[rediger | rediger kilde]

92104
Mandatfordeling Sortland

I Sortland var det mulig å stemme på A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Med ei øking på 15,1 prosentpoeng blei Høyre kommunens største parti – 36,4 prosent. Arbeiderpartiet gikk ned 3,4 poeng til 29,5, og Fremskrittspartiet ned 5,9 til 13,7. Rødt er kommunens fjerde største parti med 6,5 prosent – en framgang på 2,0 prosentpoeng gjorde at partiet beholdt begge sine kommunestyreplasser enda antallet representanter blei skåret ned fra 35 til 27. Kristelig Folkeparti gikk tilbake og falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 61,4 prosent.

Grete Ellingsen (H) blei valgt til ordfører og John Hempel (Frp) til varaordfører.

Steigen[rediger | rediger kilde]

411313112
Mandatfordeling Steigen

Ni lister var det i Steigen: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og PP. Pensjonistpartiet og Rødt hadde nye lister, og de fikk henholdsvis 12,1 og 4,8 prosent av stemmene og to og ett mandat. Den største nedgangen hadde Senterpartiet med et tap på 15,4 prosentpoeng til 19,2. Arbeiderpartiet er kommunens største med 22,4 prosent (opp 1,0). Valgdeltakelsen var 67,6 prosent.

Asle Schrøder (Sp) blei gjenvalgt som ordfører med Fred Eliassen (A) som vara.[28]

Sømna[rediger | rediger kilde]

361115
Mandatfordeling Sømna

Det var endringer i partiporteføljen i Sømna. Det blei stilt reine lister for A, Sp, KrF og Frp. Videre var det Sømna bygdeliste og Tverrpolitisk liste Sømna. Ved valget i 2007 hadde Sp og KrF ei fellesliste, som med 48,4 prosent av stemmene fikk reint flertall i kommunestyret. Oppsplitta blei Senterpartiet størst med 37,3 prosent, mens Kristelig Folkeparti fikk 5,3. Nest størst var den tverrpolitiske lista med 29,4 prosent. Den var en ny konstruksjon. Arbeiderpartiet gikk tilbake 17,7 prosentpoeng til 17,6. Høyre hadde liste i 2007, men uten at det gav mandater. Valgdeltakelsen i 2011 var 68,5 prosent.

Edmund Dahle (Sp) blei gjenvalgt som ordfører med Odd Arne Abrahamsen (A) som varaordfører.[29]

Sørfold[rediger | rediger kilde]

121332
Mandatfordeling Sørfold

Det var fem lister i Sørfold: A, SV, Sp, H og Frp. Det blei ikke de heilt store endringene i oppslutning. Arbeiderpartiet har 57,8 prosent (fram 2,2 prosentpoeng). Høyre hadde en framgang på 5,4 poeng til 13,9 og passerte akkurat Senterpartiet (13,7; ned 2,7). Størst nedgang hadde SV med 4,1 poeng til 6,2. Valgdeltakelsen var 65,0 prosent.

Lars Kristian Evjenth (A) blei gjenvalgt som ordfører. Varaordfører blei partifellen Anne-Lise Evjen Lillegård.[30]

Tjeldsund[rediger | rediger kilde]

47213
Mandatfordeling Tjeldsund

Tjeldsund hadde i tillegg til lister fra A, Sp, H og Frp to lokale lister, nemlig Bygdelista Fiskefjord – Kongsvik – Hårvik og Hinnøysiden tverrpolitiske liste. Høyre styrka sin posisjon som største parti ved en oppgang på 11,3 prosentpoeng til 42,1 prosent. På plassene etter kom Arbeiderpartiet med 23,8 prosent (opp 0,7) og Hinnøysiden med 16,6 (ned 2,6). Fremskrittspartiet gikk 7,4 prosentpoeng tilbake og fikk 9,0 prosent. Senterpartiet mista sitt ene mandat med et resultat som var bare to stemmer under Bygdelistas, og denne beholdt sin kommunestyreplass. Valgdeltakelsen var 69,1 prosent.

Bjørnar O. Pettersen (H) kunne gå i gang med sin fjerde periode som ordfører, mens Bjørn Hanssen (A) starte sin andre som varaordfører. Høyre og Arbeiderpartiet samarbeider altså som tidligere, men det er første gangen at det er bare disse to som utgjør koalisjonen.[31]

Træna[rediger | rediger kilde]

38
Mandatfordeling Træna

Træna med 329 innbyggere med stemmerett hadde to lister som i 2007, og forandringene var store. Arbeiderpartiet mista 30,7 prosentpoeng av stemmene og fikk 29,4 prosent. Motsatt vant felleslista mellom Senterpartiet og Kristelig Folkeparti 30,7 og fikk 70,6 prosent. Valgdeltakelsen var 73,9 prosent.

Valgresultatet førte naturlig nok til maktskifte, og Per Pedersen fra KrF blei ny ordfører og Lena Holmen fra Sp ny varaordfører. En av kommunestyrerepresentantene fra felleslista valgte fra første møte å melde seg ut av gruppa og samarbeide med Arbeiderpartiet. Dette hadde imidlertid ikke noen innflytelse på valget av ordfører og varaordfører, som var enstemmig.[32]

Tysfjord[rediger | rediger kilde]

711521
Mandatfordeling Tysfjord

I Tysfjord var det tre reine lister (A, SV, Sp), ei fellesliste for Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og uavhengige og to lokale lister, Tverrpolitisk liste for Tysfjord og Tysfjord bygdeliste. Arbeiderpartiet gikk mest fram, 7,4 prosentpoeng til 37,7 prosent, og Senterpartiet gikk mest tilbake (8,5 poeng til 8,3 prosent). Felleslista er kommunens nest største (27,3 prosent, fram 2,5), etterfulgt av den tverrpolitiske lista (14,4, opp 3,2). Bygdelista var ny og fikk 7,8 prosent av stemmene. Ungdomslista, som ved 2007-valget fikk to mandater, og Kystpartiet, stilte ikke ved dette valget. Valgdeltakelsen var 77,2 prosent. Kommunen deltok i forsøket med lavere stemmerettsalder. Valgdeltakelsen blant de to yngste årskulla var 59,0 prosent.

Arbeiderpartiet og Tverrpolitisk liste blei enig om en forpliktende samarbeidsavtale og vervfordeling med Tor Asgeir Johansen (A) som ordfører og Guttorm Aasebøstøl (TPL) som varaordfører.[33]

Vefsn[rediger | rediger kilde]

1533246
Mandatfordeling Vefsn

Vefsn hadde lister fra A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet beholdt sin posisjon som klart største parti med 43,8 prosent (ned 1,5 prosentpoeng). Høyre gikk mest fram, med 7,1 poeng til 12,0 prosent og en tredjeplass etter Fremskrittspartiet med 15,9 prosent (tilbake 0,9). Sosialistisk Venstreparti hadde største tilbakegang, med 4,9 poeng til 3,5. Valgdeltakelsen var 59,2 prosent. Kommunen deltok i forsøket med e-valg.

Jann-Arne Løvdahl blei gjenvalgt som ordfører. Mildrid Søbstad blei varaordfører. Begge er fra Arbeiderpartiet.

Vega[rediger | rediger kilde]

813111
Mandatfordeling Vega

Listene som stilte i Vega, var A, SV, Sp, H, Frp og Kyst. De to sistnevnte var nye og fikk henholdsvis 5,2 og 7,2 prosent av stemmene. Arbeiderpartiet gikk tilbake 8,6 prosentpoeng, men beholdt sitt reine flertall med 51,2 prosent. Senterpartiet er nest største parti med 21,7 prosent (ned 2,9). Valgdeltakelsen var 72,3 prosent.

Kommunestyret gjenvalgte André Møller (A) som ordfører, mens partifellen Mona Gilstad blei varaordfører.[34]

Vestvågøy[rediger | rediger kilde]

10243104
Mandatfordeling Vestvågøy

Velgerne i Vestvågøy kunne stemme på A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp eller MdG. Ved valget i 2007 var Høyre største parti, tre tideler foran Arbeiderpartiet. Nå gikk begge godt fram, men A så mye at partiet endte en tidel foran H (A: 29,2; opp 7,8 – H 29,1; opp 7,4). Både Fremskrittspartiet og Senterpartiet gikk tilbake 4,7 prosentpoeng, til henholdsvis 10,8 og 12,3 prosent. Miljøpartiet stilte for første gang og fikk 2,0 prosent og ett mandat. Vestvågøylista, som i 2007 fikk 6,4 prosent og to mandat, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 59,2 prosent.

Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Venstre inngikk samarbeid, og dermed kunne Jonny Finstad (H) fortsette som ordfører, mens Elisabeth Holand (Sp) blei valgt til varaordfører.[35]

Vevelstad[rediger | rediger kilde]

328
Mandatfordeling Vevelstad

I Vevelstad kunne innbyggerne (408 med stemmerett) velge mellom Arbeiderpartiet, Kommunelista og Samarbeidslista. Sistnevnte gikk fram 20,0 prosentpoeng og fikk reint flertall med 60,5 prosent. Arbeiderpartiet gikk tilbake 9,5 poeng til 22,8, og Kommunelista gikk tilbake 10,5 til 16,7. Valgdeltakelsen var 69,6 prosent.

Ken-Richard Hansen fra Samarbeidslista blei gjenvalgt som ordfører. Han stod som nummer to på lista og ønska opprinnelig ikke å fortsette i vervet, men da personlige stemmer førte ham til topps, ombestemte han seg. Kari Anne Bøkestad Andreassen, som stod øverst, blei da varaordfører.[36]

Værøy[rediger | rediger kilde]

328
Mandatfordeling Værøy

På Værøy var det A, KrF og Felleslista for Værøy en kunne stemme på. Sistnevnte gikk fram 10,6 prosentpoeng til 61,2 prosent og reint flertall. Arbeiderpartiet gikk tilbake 11,2 poeng til 24,0, mens Kristelig Folkeparti økte med et halvt poeng til 14,8. Valgdeltakelsen var 62,1 prosent.

Felleslistas Harald Adolfsen kunne fortsette som ordfører. Partifellen Susann Berg Kristiansen blei valgt til varaordfører.

Vågan[rediger | rediger kilde]

122232113
Mandatfordeling Vågan

Alternativa for Vågans innbyggere var A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og Kyst. Arbeiderpartiet er største parti med 33,0 prosent av stemmene, det samme som i 2007. Høyre gikk fram 10,0 prosentpoeng til 30,9 prosent. Bortsett fra Venstre gikk alle de andre partia tilbake. Mest gjaldt dette kommunens tredje største parti, Fremskrittspartiet, som tapte 5,6 poeng og fikk 9,0 prosent. Kristelig Folkeparti og Kystpartiet mista sine plasser i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 58,6 prosent.

Arbeiderpartiets Hugo Bjørnstad måtte etter tolv år som ordfører overlevere klubba til Høyres Eivind Holst, som fikk støtte fra Venstre, Fremskrittspartiet og Rødt. Aino Ellingsen (også H) blei varaordfører.[37]

Øksnes[rediger | rediger kilde]

7112325
Mandatfordeling Øksnes

A, SV, Sp, KrF, H, Frp og Øksnes tverrpolitiske liste var mulighetene for folk i Øksnes. Arbeiderpartiet gikk fram 8,7 prosentpoeng til 32,6, mens Høyre økte med 10,7 til 15,1. Midt i mellom havna den tverrpolitiske lista med 23,7 prosent, en tilbakegang på 11,9 poeng. For øvrig gikk Fremskrittspartiet mye tilbake, med 9,9 poeng til 8,5 prosent. SVs liste var ny. Den fikk 6,7 prosent og ett mandat. Valgdeltakelsen var 58,3 prosent.

Øksnes tverrpolitiske liste, SV, KrF og Høyre blei enige om en samarbeidsplattform. Ordfører blei Jørn Martinussen (ØTL) og varaordfører Tore Christiansen (KrF).[38]

Fylkestingsvalget[rediger | rediger kilde]

Nordland fylkeskommune ledes av et fylkesråd etter en parlamentarisk modell. Det var lenge uklart hvilken gruppering som ville få «regjeringsmakta», men etter at det blei klart at Rødt ville støtte et fylkesråd av Arbeiderpartiet, SV og Kristelig Folkeparti, kunne Odd Eriksen (A) fortsette som fylkesrådsleder.[39]

De øvrige posisjonene blei tildelt:[40]

Nøkkeltall[rediger | rediger kilde]

A SV R Sp KrF V H Frp Dem Kyst MDG Pp NKP Samf Sum
Stemmer 36 341 5 338 3 730 8 005 3 690 4 087 21 731 15 542 232 1 196 1 005 670 151 289 102 007
Prosent 35,6 5,2 3,7 7,8 3,6 4,0 21,3 15,2 0,2 1,2 1,0 0,7 0,1 0,3 100,0
Endring F-07 0,2 -2,6 0,7 -2,5 -0,8 0,6 9,8 -4,6 -0,1 -0,8 0,3 -0,3 0,1
Representanter 20 3 2 4 2 2 12 8 0 0 0 0 0 0 53
Endring F-07 1 -1 -2 6 -3 -1 0

Kommunevise resultater[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen. «Samf» er Samfunnspartiet.

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Dem Kyst MDG Pp NKP Samf Total
1804 Bodø 36,0 4,7 4,2 3,5 3,5 3,5 23,3 18,8 0,2 0,6 1,1 0,4 0,1 0,1 100,0
1805 Narvik 31,9 7,3 4,4 2,2 3,3 3,8 24,2 20,3 0,7 0,3 0,6 0,8 0,3 0,0 100,0
1811 Bindal 40,6 7,4 1,5 15,4 3,2 3,4 16,6 9,2 0,1 1,4 0,1 0,7 0,0 0,3 100,0
1812 Sømna 30,7 4,2 3,0 33,2 5,4 2,0 10,3 8,3 0,2 0,8 0,7 0,8 0,1 0,2 100,0
1813 Brønnøy 36,6 4,1 2,7 12,2 2,1 2,8 29,8 7,3 0,1 1,1 0,7 0,5 0,1 0,1 100,0
1815 Vega 40,2 7,1 2,6 23,6 1,3 1,8 8,2 8,2 0,2 5,1 1,0 0,5 0,2 0,0 100,0
1816 Vevelstad 41,3 4,0 4,0 22,4 2,2 0,9 11,2 8,5 0,4 1,8 0,9 2,2 0,0 0,0 100,0
1818 Herøy 48,6 2,8 2,4 9,9 2,1 1,8 8,7 18,2 0,3 4,1 0,3 0,7 0,0 0,0 100,0
1820 Alstahaug 33,9 3,1 9,2 9,0 2,5 6,5 16,2 15,8 0,2 2,0 1,1 0,3 0,0 0,1 100,0
1822 Leirfjord 36,9 7,7 4,3 20,4 2,5 2,4 5,9 16,3 0,0 0,9 1,4 0,5 0,1 0,7 100,0
1824 Vefsn 40,8 4,5 7,6 8,2 2,7 4,4 12,9 16,1 0,3 0,4 0,5 1,0 0,3 0,3 100,0
1825 Grane 48,8 2,2 2,3 22,1 3,0 0,3 7,4 11,7 0,2 0,5 0,7 0,2 0,5 0,2 100,0
1826 Hattfjelldal 32,6 4,8 1,6 42,0 2,8 0,7 5,3 8,4 0,0 1,1 0,5 0,0 0,0 0,2 100,0
1827 Dønna 30,2 7,2 4,8 18,9 4,4 1,0 9,9 9,9 0,2 12,8 0,2 0,2 0,0 0,3 100,0
1828 Nesna 26,1 13,6 4,2 14,0 3,6 4,3 19,2 10,9 0,3 1,5 1,0 0,8 0,0 0,3 100,0
1832 Hemnes 34,1 5,3 2,6 13,5 3,1 2,4 15,6 13,9 0,0 0,6 0,9 0,8 0,2 7,0 100,0
1833 Rana 39,4 7,2 2,9 6,0 2,3 3,2 25,6 10,8 0,1 0,3 1,3 0,3 0,2 0,3 100,0
1834 Lurøy 39,6 2,3 1,0 13,9 4,3 2,4 13,1 9,5 0,1 13,0 0,5 0,1 0,0 0,1 100,0
1835 Træna 34,6 1,6 3,2 17,3 16,8 1,1 9,7 8,1 0,0 5,4 0,0 1,6 0,0 0,5 100,0
1836 Rødøy 18,5 4,4 1,5 18,7 10,4 3,3 13,1 13,7 0,2 15,9 0,2 0,0 0,0 0,2 100,0
1837 Meløy 31,1 3,8 1,4 6,1 9,6 2,7 28,6 14,4 0,2 1,1 0,3 0,5 0,2 0,1 100,0
1838 Gildeskål 33,4 5,3 3,0 9,4 5,9 4,2 17,4 18,1 0,3 0,8 1,6 0,4 0,0 0,1 100,0
1839 Beiarn 43,4 4,6 1,4 26,4 1,6 1,2 9,0 10,1 0,2 0,4 1,1 0,4 0,0 0,2 100,0
1840 Saltdal 40,5 5,4 2,7 7,0 3,6 2,3 20,3 15,3 0,1 0,6 1,2 0,6 0,1 0,2 100,0
1841 Fauske 45,7 4,3 3,7 3,5 2,2 3,3 19,4 15,3 0,2 0,5 0,8 0,9 0,1 0,1 100,0
1845 Sørfold 52,5 5,5 2,4 10,3 2,4 1,3 12,8 10,5 0,0 0,6 0,6 0,7 0,3 0,1 100,0
1848 Steigen 28,2 4,7 6,7 15,1 2,9 8,2 9,8 13,7 0,1 1,1 1,2 8,3 0,0 0,0 100,0
1849 Hamarøy 22,3 5,5 2,3 8,9 1,4 36,7 12,9 7,6 0,1 0,5 0,8 0,5 0,5 0,0 100,0
1850 Tysfjord 50,4 4,4 1,4 4,6 6,1 5,9 14,4 11,7 0,0 0,1 0,3 0,5 0,4 0,0 100,0
1851 Lødingen 22,6 6,0 1,1 5,5 1,8 8,5 23,5 28,0 0,0 1,4 0,7 0,8 0,1 0,0 100,0
1852 Tjeldsund 29,1 2,1 0,3 10,3 3,1 2,6 30,9 19,5 0,0 0,5 0,3 0,7 0,5 0,0 100,0
1853 Evenes 25,7 5,1 2,3 12,5 4,6 3,6 31,0 12,2 0,5 0,8 0,5 0,7 0,3 0,2 100,0
1854 Ballangen 29,0 2,4 1,2 16,7 6,5 1,2 23,2 16,5 0,8 0,4 0,7 0,5 0,0 0,8 100,0
1856 Røst 42,6 4,0 3,1 5,4 1,3 7,2 13,0 12,1 0,0 9,4 0,0 0,9 0,4 0,4 100,0
1857 Værøy 30,6 2,1 1,0 8,3 11,9 0,5 19,2 21,8 0,0 2,6 1,6 0,5 0,0 0,0 100,0
1859 Flakstad 23,4 5,7 0,4 37,5 3,0 1,6 8,5 10,3 0,0 3,2 6,0 0,4 0,0 0,0 100,0
1860 Vestvågøy 30,7 5,6 0,9 11,9 8,4 2,3 23,9 11,8 0,4 0,7 2,6 0,5 0,1 0,2 100,0
1865 Vågan 31,2 5,4 4,9 6,3 2,5 4,0 30,9 11,2 0,4 1,6 1,1 0,3 0,2 0,1 100,0
1866 Hadsel 33,9 4,2 3,0 6,1 3,0 11,3 12,8 23,3 0,1 0,6 0,8 0,7 0,1 0,1 100,0
1867 Bø 29,5 5,6 1,3 13,4 4,6 7,3 19,0 15,3 0,3 1,4 0,3 1,9 0,0 0,0 100,0
1868 Øksnes 34,1 6,9 2,0 7,6 7,3 3,0 17,7 15,3 0,3 3,4 1,3 1,0 0,1 0,1 100,0
1870 Sortland 33,2 5,0 5,3 5,7 2,6 3,3 28,3 14,3 0,2 0,8 0,9 0,4 0,0 0,0 100,0
1871 Andøy 34,6 3,0 1,1 9,1 3,6 4,9 25,8 11,7 0,3 3,6 0,8 1,3 0,1 0,1 100,0
1874 Moskenes 39,0 7,4 1,2 9,6 3,7 2,5 11,5 10,5 0,0 10,2 3,1 1,2 0,0 0,0 100,0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ja, hun blir varaordfører i Alstahaug» Arkivert 12. november 2011 hos Wayback Machine., Helgelands Blad 10. oktober 2011; besøkt 21. november 2011.
  2. ^ «Går mot ny ordfører», Fremover 6. oktober 2011; besøkt 21. november 2011.
  3. ^ «Dramatikk og glede i Høyre-land», NRK Nordland 27. oktober 2011; besøkt 21. november 2011.
  4. ^ «Første kvinnelige ordfører i Beiarn», Avisa Nordland 28. september 2011; besøkt 21. november 2011.
  5. ^ «Bjørnli blir ordfører» Arkivert 23. november 2011 hos Wayback Machine., Brønnøysunds Avis 22. september 2011; besøkt 21. november 2011.
  6. ^ «Hjartøy har overtatt i Bodø», Avisa Nordland 27. oktober 2011; besøkt 21. november 2011.
  7. ^ «De skal styre Brønnøy» Arkivert 28. november 2011 hos Wayback Machine., Brønnøysunds Avis 26. oktober 2011; besøkt 21. november 2011.
  8. ^ «Her er formannskapet» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Vesterålen online 30. september 2011; besøkt 21. november 2011.
  9. ^ Protokoll fra konstituerende[død lenke] møte i kommunestyret 4. oktober 2011.
  10. ^ «Kommunestyret i Evenes perioden 2011–2015», Ofotingen 29. september 2011; besøkt 21. november 2011.
  11. ^ Protokoll fra konstituerende møte i kommunestyret 3. oktober 2011.
  12. ^ «Skal styre Flakstad», Lofotposten 25. oktober 2011; besøkt 21. november 2011.
  13. ^ «Han blir ordfører i Gildeskål», Avisa Nordland 10. oktober 2011; besøkt 21. november 2011.
  14. ^ «Fire nye år»[død lenke], Vesteraalens avis 20. oktober 2011; besøkt 21. november 2011.
  15. ^ «Avklart i Hamarøy», Nord-Salten 22. september 2011; besøkt 21. november 2011.
  16. ^ «Ingen avklaring fra SV», Helgeland Arbeiderblad 28. september 2011; besøkt 21. november 2011.
  17. ^ «Fra Kjell-Idar til Kjell Joar», Rana Blad 14. oktober 2011; besøkt 21. november 2011.
  18. ^ «Her gjør Leirfjord Frp sitt endelige valg» Arkivert 13. oktober 2011 hos Wayback Machine., Helgelands Blad 11. oktober 2011; besøkt 21. november 2011.
  19. ^ Møteprotokoll fra konstituerende møte[død lenke] i kommunestyret 26. oktober 2011.
  20. ^ «Ny ordfører i Lødingen», Radio Lødingen 23. september 2011; besøkt 21. november 2011.
  21. ^ «Rød klubbe for blå ordfører»[død lenke], Meløyavisa 25. oktober 2011; besøkt 22. november 2011.
  22. ^ «Ny ordfører i Moskenes», Lofotposten 18. oktober 2011; besøkt 22. november 2011.
  23. ^ «Gråtkvalt eks-ordfører i Nav-kø», NRK Nordland 20. oktober 2011; besøkt 22. november 2011.
  24. ^ «Marit Bye ny ordfører i Nesna» Arkivert 17. desember 2012 hos Wayback Machine., Nesna kommunes nettsted 25. oktober 2011; besøkt 22. november 2011.
  25. ^ «Blå ordfører på plass», Helgeland Arbeiderblad 19. oktober 2011; besøkt 22. november 2011.
  26. ^ «Kommunestyret i Rødøy er konstituert»[død lenke], kommunens nettsted 27. oktober 2011; besøkt 22. november 2011.
  27. ^ «Rødgrønt i Saltdal»[død lenke], Saltenposten 21. september 2011; besøkt 22. november 2011.
  28. ^ «Udramatisk konstituering i Steigen», Nord-Salten 20. oktober 2011; besøkt 22. november 2011.
  29. ^ «Fikk fornyet tillit», Helgeland Arbeiderblad 27. oktober 2011; besøkt 22. november 2011.
  30. ^ «Fortsatt ordfører i Sørfold» Arkivert 1. november 2011 hos Wayback Machine., Saltenposten 20. oktober 2011; besøkt 22. november 2011.
  31. ^ «Fortsetter som før», Fremover 13. oktober 2011; besøkt 22. november 2011.
  32. ^ Protokoll fra kommunestyrets konstituerende møte[død lenke] 19. oktober 2011.
  33. ^ «Tor Asgeir Johansen blir ordfører i Tysfjord», Nord-Salten 20. september 2011; besøkt 22. november 2011.
  34. ^ «Sprekt pust i kommunestyret», Helgeland Arbeiderblad 21. oktober 2011; besøkt 22. november 2011.
  35. ^ «Fortsetter som ordfører», Lofot-Tidende 24. september 2011; besøkt 22. november 2011.
  36. ^ «Ny kvinnelig varaordfører i Vevelstad», Helgeland Arbeiderblad 16. september 2011; besøkt 22. november 2011.
  37. ^ «Holst blir ny ordfører», Lofotposten 11. oktober 2011; besøkt 22. november 2011.
  38. ^ «Navnene er klare» Arkivert 12. desember 2011 hos Wayback Machine., Vesterålen online 14. oktober 2011; besøkt 22. november 2011.
  39. ^ «Odd Eriksen beholder makta», NRK Nordland 30. september 2011; besøkt 6. august 2012.
  40. ^ «Dette er det nye fylkesrådet», NRK Nordland 10. oktober 2011; besøk 6. august 2012.


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kommunestyre-_og_fylkestingsvalget_2011_i_Nordland&oldid=23345914»