Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 i Aust-Agder

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Aust-Agder og kommunene i dette fylket.

Stemmetall[rediger | rediger kilde]

Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti

Lokale lister: Risør = Verdipolitisk parti; Arendal = Verdipolitisk parti; Tvedestrand = Tvedestrand tverrpolitiske liste; Evje og Hornnes = Tverrpolitisk bygdeliste; Bygland (1) = H/V; Bygland (2) = Bygdeliste

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Kyst MdG PP Lok 1 Lok 2 Total
0901 Risør 1 326 439 92 243 477 681 257 42 3 557
0904 Grimstad 2 480 287 442 1 418 1 999 1 376 1 838 160 10 000
0906 Arendal 4 687 1 303 598 1 498 1 360 6 192 2 948 37 1 169 87 19 879
0911 Gjerstad 393 305 73 62 371 103 1 307
0912 Vegårshei 331 200 241 34 262 76 1 144
0914 Tvedestrand 748 322 277 160 468 145 920 3 040
0919 Froland 457 731 575 78 205 339 2 385
0926 Lillesand 817 194 135 439 388 2 342 369 63 175 4 922
0928 Birkenes 388 70 229 418 55 853 194 2 207
0929 Åmli 329 246 149 186 87 997
0935 Iveland 110 230 113 82 86 64 685
0937 Evje og Hornnes 445 148 554 282 101 114 1 644
0938 Bygland 138 254 117 182 691
0940 Valle 196 288 37 39 158 718
0941 Bykle 200 70 48 154 35 507
Total 13 041 1 856 439 4 279 6 036 4 780 13 615 6 559 37 64 1 504 53 672

Prosentvis[rediger | rediger kilde]

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Kyst MdG PP Lok 1 Lok 2 Total
0901 Risør 37,3 12,3 2,6 6,8 13,4 19,1 7,2 1,2 100,0
0904 Grimstad 24,8 2,9 4,4 14,2 20,0 13,8 18,4 1,6 100,0
0906 Arendal 23,6 6,6 3,0 7,5 6,8 31,1 14,8 0,2 5,9 0,4 100,0
0911 Gjerstad 30,1 23,3 5,6 4,7 28,4 7,9 100,0
0912 Vegårshei 28,9 17,5 21,1 3,0 22,9 6,6 100,0
0914 Tvedestrand 24,6 10,6 9,1 5,3 15,4 4,8 30,3 100,0
0919 Froland 19,2 30,6 24,1 3,3 8,6 14,2 100,0
0926 Lillesand 16,6 3,9 2,7 8,9 7,9 47,6 7,5 1,3 3,6 100,0
0928 Birkenes 17,6 3,2 10,4 18,9 2,5 38,6 8,8 100,0
0929 Åmli 33,0 24,7 14,9 18,7 8,7 100,0
0935 Iveland 16,1 33,6 16,5 12,0 12,6 9,3 100,0
0937 Evje og Hornnes 27,1 9,0 33,7 17,2 6,1 6,9 100,0
0938 Bygland 20,0 36,8 16,9 26,3 100,0
0940 Valle 27,3 40,1 5,2 5,4 22,0 100,0
0941 Bykle 39,4 13,8 9,5 30,4 6,9 100,0

Kommunevise kommentarer[rediger | rediger kilde]

Fargekoder for partia:  AP   SV   Rødt   SP   KrF   V   H   Frp   KP   MDG   PP   X   X   X 

Arendal[rediger | rediger kilde]

93331262
Mandatfordeling Arendal

Arendal hadde ti lister: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst, PP og den nyetablerte lokale lista Verdipolitisk parti. Høyre dobla si oppslutning og blei største parti i kommunen: opp 15,8 prosentpoeng til 31,1 prosent. Arbeiderpartiet gikk tilbake 7,7 poeng til 23,6, mens Fremskrittspartiet tapte 6,9 til 14,8. Valgdeltakelsen var 61,6 prosent.

Det var duka for maktskifte da Torill Rolstad Larsen (A) gikk av etter åtte år som ordfører. Frp, Høyre og KrF inngikk et samarbeid, noe som gav Einar Halvorsen (H) det gjeveste vervet og Anders Kylland (Frp) varaordførervervet. Robert Nordli (A) var motkandidat ved begge valga, støtta av SV og Venstre.[1]

Birkenes[rediger | rediger kilde]

412482
Mandatfordeling Birkenes

I Birkenes stilte de sju partia på Stortinget lister: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre er største parti med 38,6 prosent av stemmene (opp 5,9 poeng). Kristelig Folkeparti økte med 1,1 til 18,9 prosent, og overtok andreplassen fra Arbeiderpartiet (ned 0,9 til 17,6). Fremskrittspartiet hadde størst tilbakegang: ned 3,4 til 8,8. Valgdeltakelsen var 63,4 prosent. Kommunestyrets størrelse var vedtatt redusert fra 27 til 21.

Arild Windsland (H) blei enstemmig valgt til ordfører. Varaordfører blei Arild Espegren (KrF).[2]

Bygland[rediger | rediger kilde]

3534
Mandatfordeling Bygland

I Bygland stilte A og Sp reine lister. I tillegg var det ei fellesliste for Høyre og Venstre og ei bygdeliste. Senterpartiet var størst med 36,8 prosent, en oppgang på 7,8 prosentpoeng. Bygdelista, som var størst i 2007, gikk tilbake 6,8 poeng til 26,3. Arbeiderpartiet hadde en framgang på 9,4 til 20,0 og erobra tredjeplassen fra felleslista (16,9, opp 1,7). Ved forrige valg stilte også KrF opp. Partiet fikk da 12,2 prosent og to mandater, som nå blei ledige. Valgdeltakelsen var 71,8 prosent.

Ordfører blei Leiv Rygg Langerak fra Senterpartiet, med Olav Neset fra Høyre som vara.

Bykle[rediger | rediger kilde]

52141
Mandatfordeling Bykle

Det var fem lister i Bykle: A, Sp, V, H og Frp. Dette innebar at tre lister (SV, KrF og ei bygdeliste) som alle fikk hvert sitt mandat i 2007, ikke deltok denne gangen. I alt var dermed 25,4 prosent av stemmene «til disposisjon», og alle utenom Fremskrittspartiet hadde framgang. Best gikk det for Arbeiderpartiet, som økte med 16,8 prosentpoeng til 39,4 prosent. Høyre blei nest størst med 30,4 prosent (opp 2,9). Valgdeltakelsen var på 69,3 prosent.

Et fellesforslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om Jon Rolf Næss (A) som ordfører blei vedtatt med 8 stemmer mot 5 for Høyres kandidat. Tor Hallvard Mosdøl (Sp) blei varaordfører.[3]

Evje og Hornnes[rediger | rediger kilde]

627411
Mandatfordeling Evje og Hornnes

I Evje og Hornnes stilte det lister fra A, Sp, KrF, H, Frp og ei tverrpolitisk bygdeliste. Sistnevnte mista 11,5 prosentpoeng og endte på 6,9 prosent – et tap på tre av fire mandater. Kristelig Folkeparti styrka seg som største parti med en framgang på 6,7 poeng til 33,7 prosent. Arbeiderpartiet gikk fram 3,7 til 27,1, mens Høyre hadde størst økning: opp 12,7 til 17,2 prosent. Valgdeltakelsen var 63,2 prosent.

KrFs Bjørn Alfred Ropstad blei ny ordfører med Finn Bjørn Rørvik fra Høyre som varaordfører.

Froland[rediger | rediger kilde]

46423
Mandatfordeling Froland

Froland hadde seks lister: A, Sp, KrF, V, H og Frp. Senterpartiet gikk tilbake 7,5 prosentpoeng, men blei med 30,6 prosent fortsatt største parti. Kristelig Folkeparti er nest størst og hadde størst framgang: opp 7,8 poeng til 24,1. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet gikk begge tilbake, mens Høyre – som i 2007 mista sitt ene kommunestyremandat – nå kom tilbake med to. Et bidrag til dette var nok at kommunestyret blei utvida fra 17 til 19. Valgdeltakelsen var 62,7 prosent.

Sigmund Pedersen (Sp) kunne fortsette som ordfører, denne gangen med Ove Gundersen (KrF) som varaordfører. De var også makkere i perioden 2003–07, mens Senterpartiet i 2007–11 valgte å samarbeide med Arbeiderpartiet.[4]

Gjerstad[rediger | rediger kilde]

651162
Mandatfordeling Gjerstad

Gjerstad-velgerne hadde seks alternativ: A, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er størst med sine 30,1 prosent (ned 1,3 prosentpoeng). Høyre og Senterpartiet gikk begge fram, til hhv 28,4 (opp 4,7) og 23,3 (opp 7,5) prosent. Både Kristelig Folkeparti og Venstre mista om lag halvparten av oppslutninga si. Valgdeltakelsen var 68,6 prosent.

Ved valget av ordfører fikk Kjell Trygve Grunnsvoll (Sp) 11 stemmer, mens Rune Hagestrand (H), den sittende ordføreren fikk 10 stemmer. Inger Løite (A) blei varaordfører med 11 for og 10 blanke stemmer. Grunnsvoll var i perioden før varaordfører under Hagestrand, og det vakte en del debatt at Senterpartiet skifta alliansepartner.[5]

Grimstad[rediger | rediger kilde]

925756
Mandatfordeling Grimstad

Listene i Grimstad var A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og PP. De to største partia hadde også størst framgang. Arbeiderpartiet vokste med 7,4 prosentpoeng til 24,8 prosent og Venstre med 3,8 til 20,0. Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet med 5,5 poeng ned til 18,4. En kuriositet er at det blei avgitt nøyaktig 10000 gyldige stemmer i kommunen, som hadde en valgdeltakelse på 62,4 prosent. Grimstad deltok i forsøksordninga med stemmerett for 16- og 17-åringer. Denne gruppa hadde en deltakelse på 59,5 prosent.

Hans Antonsen (V) kunne fortsetter som ordfører, til tross for at samarbeidet fra forrige periode (V, H, KrF, Sp) brøyt sammen. I stedet blei det en koalisjon med Arbeiderpartiet og Senterpartiet med Anne Merete Holmberg (A) som varaordfører.[6]

Iveland[rediger | rediger kilde]

353222
Mandatfordeling Iveland

I Iveland kunne velgerne stemme på A, Sp, KrF, V, H og Frp. Senterpartiet styrka sin posisjon som største parti, idet partiet hadde en framgang på 8,7 prosentpoeng til 33,6 prosent. Kristelig Folkeparti er nest størst (16,5), tett fulgt av Arbeiderpartiet (16,1). Begge hadde en svak nedgang. Det var imidlertid Fremskrittspartiet som tapte mest: ned 7,4 poeng til 9,3. Valgdeltakelsen var 70,9 prosent.

En samarbeidsavtale mellom Arbeiderpartiet, Venstre og Senterpartiet gav ordførervervet til Gro Anita Mykjåland (Sp), mens Sig Tove Aasen (A) blei varaordfører.[7]

Lillesand[rediger | rediger kilde]

522132
Mandatfordeling Lillesand

Ni lister stilte i Lillesand: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og PP. Høyre er størst og økte med 3,4 prosentpoeng til 47,6 prosent. Arbeiderpartiet er toer med 16,6 prosent (opp 2,8). Fremskrittspartiet gikk mest tilbake, med 5,5 poeng til 7,5. Både Miljøpartiet og Pensjonistpartiet var nye ved dette valget; sistnevnte fikk med 3,6 prosent ett mandat. Kommunestyret blei for øvrig redusert med to til 27 medlemmer. Valgdeltakelsen var 67,2 prosent.

Ordfører Arne Thomassen og varaordfører Hege Marie Holthe (begge fra Høyre) blei valgt i et samarbeid mellom Høyre, KrF, Frp og Pensjonistpartiet.[8]

Risør[rediger | rediger kilde]

1142452
Mandatfordeling Risør

I Risør var det lister fra A, R, Sp, KrF, V, H, Frp og det nyetablerte Verdipolitisk parti. Arbeiderpartiet gikk fram 10,9 prosentpoeng til 37,3 prosent. Også Høyre hadde framgang – 1,4 poeng til 19,1. For øvrig var det tilbakegang over heile linja, mest for Fremskrittspartiet, som tapte 4,6 poeng og endte på 7,2. Risør er Rødts beste kommune med 12,3 prosent (tilbake 1,4). Kommunestyret blei redusert fra 31 til 29 representanter. Valgdeltakelsen var 65,7 prosent.

Knut Henning Thygesen var fra 2007 til 2011 ordfører i Risør, landets eneste fra Rødt. Ettersom forsøksordninga med direktevalg av ordfører blei avvikla, hadde han liten mulighet til å fortsette i dette vervet. Etter avtale mellom Rødt, Arbeiderpartiet og Senterpartiet blei han imidlertid varaordfører. Per Kristian Lunden (A) blei ordfører.[9]

Tvedestrand[rediger | rediger kilde]

63248
Mandatfordeling Tvedestrand

Tvedestrand tverrpolitiske liste blei også denne gangen største parti i Tvedestrand, der for øvrig A, Sp, KrF, V, H og Frp stilte. TTL økte med 2,2 prosentpoeng til 30,3 prosent. Arbeiderpartiet er nest størst med 24,6 (opp 7,6). Høyre gikk tilbake 4,7 til 15,4 og Senterpartiet tilbake 4,3 til 10,6. Fremskrittspartiet stilte ny liste og fikk med 4,8 prosent ett mandat. SV stilte ikke og tapte sine to mandater (5,9 prosent i 2007). Valgdeltakelsen var 65,5 prosent.

Jan Dukene (TTL) blei gjenvalgt som ordfører med 18 stemmer mot sju for Arbeiderpartiets kandidat. Carl F. Bertelsen (H) blei nestleder mot sju blanke stemmer.[10]

Valle[rediger | rediger kilde]

46113
Mandatfordeling Valle

De fem listene i Valle kom fra A, Sp, KrF, V og H. Det blei store endringer i forhold til 2007-valget. Høyre gikk tilbake heile 26,9 prosentpoeng til 22,0, og også Kristelig Folkeparti blei mer enn halvert; ned 6,8 poeng til 5,2. Senterpartiet økte med 17,7 til 40,1 og Arbeiderpartiet med 10,6 poeng til 27,3 prosent. Venstres liste var ny og fikk 5,4 prosent. Kommunestyret blei redusert med heile seks medlemmer, fra 21 til 15. Valgdeltakelsen var 73,9 prosent.

Tarald Myrum (Sp) blei valgt til ny ordfører, mens Frode A. Verpe (H) blei varaordfører.

Vegårshei[rediger | rediger kilde]

64551
Mandatfordeling Vegårshei

Alternativa i Vegårshei var A, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet tapte mest, men er fortsatt det største partiet i kommunen: ned 13,4 prosentpoeng til 28,9 prosent. Fremskrittspartiet blei nærmest halvert – ned 5,6 til 6,6. De øvrige partia gikk fram: Høyre opp 6,6 til 22,9; Kristelig Folkeparti opp 2,8 til 21,1; Senterpartiet opp 6,7 til 17,5. Venstre stilte ny liste og fikk 3,0 prosent, noe som ikke gav mandat. Valgdeltakelsen var heile 80,3 prosent.

Maya Twedt Berli (A) takka av etter 8 år som ordfører. Ny i vervet blei Kjetil Torp (KrF) i en koalisjon mellom KrF, Høyre og Senterpartiet. Høyres Lars Espeland blei ny varaordfører.[11]

Åmli[rediger | rediger kilde]

64331
Mandatfordeling Åmli

I Åmli var det lister fra A, Sp, KrF, H og Frp. De to største partia gikk også mest tilbake: Arbeiderpartiet med 6,9 prosentpoeng til 33,0 prosent og Senterpartiet med 15,6 poeng til 24,7. Kristelig Folkepartis nye liste fikk 14,9 prosent av stemmene, mens Høyre gikk fram 11,6 poeng til 18,7. Valgdeltakelsen var på 72,0 prosent.

Reidar Saga (A) blei ny ordfører og Hans Fredrik Tangen (H) varaordfører.[12]

Fylkestingsvalget[rediger | rediger kilde]

For første gang på atten år blei det valgt en fylkesordfører fra Høyre i Aust-Agder. Bjørgulv S. Lund overtok etter Laila Øygarden (A). Jon-Olav Strand (KrF) blei valgt til fylkesvaraordfører.[13]

Nøkkeltall[rediger | rediger kilde]

A SV R Sp KrF V H Frp Dem Kyst MDG Pp Sum
Stemmer 13 071 1 926 586 3 011 5 859 3075 12 818 6 672 145 70 329 1 147 48 709
Prosent 26,8 4,0 1,2 6,2 12,0 6,3 26,3 13,7 0,3 0,1 0,7 2,4 100,0
Endring F-07 0,7 -1,4 0,1 -1,3 -2,3 -0,3 9,1 -5,2 0,1 -0,1 0,3 0,4
Representanter 10 1 0 2 4 2 10 5 0 0 0 1 35
Endring F-07 1 -1 -1 -1 4 -2 0

Kommunevise resultater[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen.

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Dem Kyst MDG Pp Total
0901 Risør 36,4 2,9 6,4 3,6 13,1 7,8 19,3 8,5 0,3 0,2 0,6 0,8 100,0
0904 Grimstad 24,3 3,1 0,5 4,4 15,9 11,1 18,9 19,1 0,2 0,1 0,6 1,6 100,0
0906 Arendal 27,1 5,4 1,1 3,5 8,1 5,6 28,8 15,2 0,3 0,2 0,6 4,1 100,0
0911 Gjerstad 35,4 3,9 1,0 14,4 9,4 3,8 21,3 9,4 0,2 0,2 0,3 0,9 100,0
0912 Vegårshei 34,2 1,3 0,4 11,3 22,0 2,6 18,9 8,4 0,0 0,0 0,3 0,6 100,0
0914 Tvedestrand 30,3 3,5 1,0 9,3 10,1 4,7 26,2 11,7 0,3 0,3 1,3 1,3 100,0
0919 Froland 26,6 1,8 0,7 15,8 18,8 3,4 12,8 17,9 0,1 0,1 0,3 1,5 100,0
0926 Lillesand 17,7 5,1 0,8 2,2 10,0 7,0 44,5 8,7 0,4 0,1 1,4 2,1 100,0
0928 Birkenes 19,2 2,4 0,3 9,2 20,2 3,5 33,7 10,1 0,5 0,0 0,4 0,2 100,0
0929 Åmli 48,4 2,2 0,9 17,0 8,8 1,6 9,6 9,0 0,4 0,2 0,6 1,3 100,0
0935 Iveland 18,2 1,2 1,4 22,6 20,5 6,1 15,1 13,9 0,5 0,0 0,0 0,4 100,0
0937 Evje og Hornnes 31,2 1,8 0,6 8,7 23,9 2,6 21,4 8,1 0,3 0,0 0,4 1,0 100,0
0938 Bygland 24,2 1,5 0,7 28,4 9,0 3,5 24,8 6,4 0,8 0,0 0,2 0,5 100,0
0940 Valle 20,5 1,6 0,3 13,8 5,2 2,0 49,5 5,7 0,3 0,2 0,5 0,3 100,0
0941 Bykle 29,7 4,1 1,8 8,7 8,9 3,9 31,5 10,0 0,7 0,0 0,5 0,2 100,0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Her skjer maktskiftet», Agderposten 20. oktober 2011; besøkt 18. januar 2012.
  2. ^ «Windsland enstemmig valgt»[død lenke], Lillesands-posten 12. oktober 2011; besøkt 18. januar 2012.
  3. ^ Protokoll fra konstituerende kommunestyremøte[død lenke] 13. oktober 2011; besøkt 18. januar 2012.
  4. ^ «Sigmund og Ove sammen igjen», Agderposten 16. september 2011; besøkt 18. januar 2012.
  5. ^ «Maktskifte med blomster», Aust-Agder blad 21. oktober 2011; besøkt 18. januar 2012.
  6. ^ «Hans Antonsen fortsetter som ordfører», Fædrelandsvennen 13. september 2011; besøkt 18. januar 2012.
  7. ^ «Flyvertinne blir ordfører», Agderposten 16. september 2011; besøkt 18. januar 2012.
  8. ^ [ «Borgerlig koalisjon»], Lillesands-posten 25. september 2011; besøkt 18. januar 2012.
  9. ^ «Rødt får varaordføreren i Risør», Kommunal Rapport 14. september 2011; besøkt 18. januar 2012.
  10. ^ Protokoll fra konstituerende kommunestyremøte[død lenke] 25. oktober 2011; besøkt 18. januar 2012.
  11. ^ «Kjetil Torp fikk ordførerkjedet», Tvedestrandsposten 18. oktober 2011; besøkt 18. januar 2012.
  12. ^ «Saga overtar klubba», Agderposten 16. september 2011; besøkt 18. januar 2012.
  13. ^ «Skal styre fylket», Aust-Agder Blad 26. oktober 2011; besøkt 20. juli 2012.


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kommunestyre-_og_fylkestingsvalget_2011_i_Aust-Agder&oldid=22261108»