Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 i Finnmark

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Finnmark og kommunene i dette fylket.

Stemmetall[rediger | rediger kilde]

Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti; Same = Samefolkets parti

Lokale lister: Kautokeino (1) = Kautokeino fastboendes liste; Kautokeino (2) = Kautokeino flyttesameliste; Karasjok (1) = Árja; Karasjok (2) = Karasjoklista; Karasjok (3) = Karasjok flyttsamelags liste; Lebesby = Borgerlig fellesliste; Gamvik = Tverrpolitisk liste; Tana (1) = Felleslista (Oktasaslista); Tana (2) = Sámeálbmot Bellodat/NSR Deatnu; Nesseby = Tverrpolitisk liste; Båtsfjord = Båtsfjordlista; Sør-Varanger (1) = Mátte Várjjat Listu; Sør-Varanger (2) = Sør-Varanger Solidaritetslista;

Kommnr Kommune A SV Sp KrF V H Frp Kyst Same Lok 1 Lok 2 Lok 3 Total
2002 Vardø 470 81 106 85 242 91 1 075
2003 Vadsø 1 181 349 179 193 842 146 2 890
2004 Hammerfest 2 806 270 53 99 712 216 152 4 308
2011 Kautokeino 122 44 174 117 54 412 215 396 1 534
2012 Alta 2 417 631 149 342 627 2 247 960 848 120 8 341
2014 Loppa 159 53 46 106 250 614
2015 Hasvik 288 129 107 524
2017 Kvalsund 325 92 68 485
2018 Måsøy 256 160 205 621
2019 Nordkapp 618 346 35 42 316 102 1 459
2020 Porsanger 763 90 97 715 258 1 923
2021 Karasjok 299 335 40 108 51 178 104 221 85 1 421
2022 Lebesby 342 208 550
2023 Gamvik 182 142 96 44 67 531
2024 Berlevåg 219 309 43 571
2025 Tana 581 55 190 77 307 78 114 89 1 491
2027 Nesseby 211 52 83 79 66 44 535
2028 Båtsfjord 506 434 36 52 1 028
2030 Sør-Varanger 1 713 375 747 92 151 913 320 92 74 4 477
Total 13 458 2 536 1 985 752 1 478 7 713 2 578 1 341 776 34 378

Prosentvis[rediger | rediger kilde]

Kommnr Kommune A SV Sp KrF V H Frp Kyst Same Lok 1 Lok 2 Lok 3 Total
2002 Vardø 43,7 7,5 9,9 7,9 22,5 8,5 100,0
2003 Vadsø 40,9 12,1 6,2 6,7 29,1 5,1 100,0
2004 Hammerfest 65,1 6,3 1,2 2,3 16,5 5,0 3,5 100,0
2011 Kautokeino 8,0 2,9 11,3 7,6 3,5 26,9 14,0 25,8 100,0
2012 Alta 29,0 7,6 1,8 4,1 7,5 26,9 11,5 10,2 1,4 100,0
2014 Loppa 25,9 8,6 7,5 17,3 40,7 100,0
2015 Hasvik 55,0 24,6 20,4 100,0
2017 Kvalsund 67,0 19,0 14,0 100,0
2018 Måsøy 41,2 25,8 33,0 100,0
2019 Nordkapp 42,4 23,7 2,4 2,9 21,7 7,0 100,0
2020 Porsanger 39,7 4,7 5,0 37,2 13,4 100,0
2021 Karasjok 21,0 23,6 2,8 7,6 3,6 12,5 7,3 15,6 6,0 100,0
2022 Lebesby 62,2 37,8 100,0
2023 Gamvik 34,3 26,7 18,1 8,3 12,6 100,0
2024 Berlevåg 38,4 54,1 7,5 100,0
2025 Tana 39,0 3,7 12,7 5,2 20,6 5,2 7,6 6,0 100,0
2027 Nesseby 39,4 9,7 15,5 14,8 12,3 8,2 100,0
2028 Båtsfjord 49,2 42,2 3,5 5,1 100,0
2030 Sør-Varanger 38,3 8,4 16,7 2,1 3,4 20,4 7,1 2,1 1,7 100,0

Kommunevise kommentarer[rediger | rediger kilde]

Fargekoder for partia:  AP   SV   SP   KrF   V   H   Frp   KP   SáB   X   X   X 

Alta[rediger | rediger kilde]

10331044
Mandatfordeling Alta

I Alta stilte det lister for A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst og Samefolkets parti. Høyre hadde sterkest framgang, med 20,3 prosentpoeng til 26,9 prosent, Partiet nærma seg dermed Arbeiderpartiet, som gikk tilbake 10,7 poeng til 29,0. Fremskrittspartiet hadde størst tilbakegang – ned 11,6 poeng til 11,5. Kystpartiet gjorde et bra valg og økte med 6,2 poeng til 10,2 prosent. Senterpartiet mista sin plass i kommunestyret, og Samefolkets nye liste nådde ikke opp til mandatplass. Valgdeltakelsen var 61,2 prosent.

Ny ordfører blei Laila Davidsen fra Høyre, etter at det var inngått en samarbeidsavtale mellom H, V, Frp og Kystpartiet. Varaordfører blei Ronny Berg (Frp).[1]

Berlevåg[rediger | rediger kilde]

571
Mandatfordeling Berlevåg

I Berlevåg var det mulig å stemme på A, H og Frp. Mens Fremskrittspartiet holdt seg på 7,5 prosent, det samme som i 2007, bytta Høyre og Arbeiderpartiet posisjon. A gikk tilbake 24,6 prosentpoeng til 38,4 prosent, mens H økte tilsvarende til 54,1 prosent og fikk reint flertall i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 70,5 prosent.

Høyres førstekandidat Karsten Schanche blei uventa ny ordfører, en av landets eldste (69 år på valgtidspunktet).[2] Unn Berit Guttormsen, også Høyre, blei varaordfører.

Båtsfjord[rediger | rediger kilde]

861
Mandatfordeling Båtsfjord

Båtsfjords innbyggere kunne velge mellom A, H, Frp og den nye Båtsfjordlista. Sistnevnte fikk 5,1 prosent av stemmene og ett mandat. Fremskrittspartiet gikk 7,6 prosentpoeng tilbake til 3,5 prosent og mista begge sine kommunestyreplasser. Høyre økte til 42,2 (fram 13,4), mens Arbeiderpartiet gikk tilbake 5,4 poeng til 49,2, likevel godt nok til at partiet beholdt sitt reine flertall.[3] Ved 2007-valget hadde både SV og Senterpartiet lister, men ingen av dem fikk mandat da. Valgdeltakelsen i 2011 var 66,8 prosent.

Geir Knutsen fra Arbeiderpartiet blei ved konstitueringa valgt til ny ordfører med 8 mot 7 stemmer. Anne Olavson (også A) blei varaordfører.[4]

Gamvik[rediger | rediger kilde]

53212
Mandatfordeling Gamvik

I Gamvik var det lister fra A, SV, H, Frp og ei ny tverrpolitisk liste. Denne fikk 12,6 prosent og to mandater. Også Fremskrittsparti-lista var ny; den fikk 8,3 prosent og ett mandat. Arbeiderpartiet blei halvert (ned 34,3 til 34,3) og mista sitt reine flertall fra forrige periode, men er fortsatt kommunens største parti. SV gjorde et svært godt valg og økte med 17,4 prosentpoeng til 26,7. Høyre mista 4,0 poeng og fikk 18,1 prosent. Valgdeltakelsen var 68,2 prosent.

Ny ordfører blei Inga Manndal fra SV. Varaordfører blei Torfinn Vassvik (A).[5]

Hammerfest[rediger | rediger kilde]

19252
Mandatfordeling Hammerfest

Valgmulighetene i Hammerfest var A, SV, Sp, KrF, H, Frp og Kyst. Arbeiderpartiet hadde akkurat reint flertall i perioden fra 2007, og styrka sin posisjon med en oppgang på 15,1 prosentpoeng til 65,1 prosent. Av de andre partia var det bare Kystpartiet som hadde framgang (opp 0,4 til 3,5). Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet (ned 5,0 til 5,0) og SV (ned 4,4 til 6,3). Høyre er kommunens nest største parti med 16,5 prosent (ned 0,7). Kristelig Folkeparti falt ut av kommunestyret. Rødt stilte ikke liste og mista dermed sitt mandat fra sist (RV med 4,5 prosent). Valgdeltakelsen var 56,4 prosent. Kommunen deltok i forsøket med lavere stemmerettsalder. De to ekstra årskulla hadde en valgdeltakelse på 44,8 prosent. Det var også forsøk med e-valg i kommunen.

Alf E. Jakobsen fra Arbeiderpartiet kunne etter det gode valgresultatet fortsette som ordfører. Marianne Sivertsen Næss (også A) blei valgt til varaordfører.

Hasvik[rediger | rediger kilde]

843
Mandatfordeling Hasvik

Det var tre lister i Hasvik: A, Sp og H. Arbeiderpartiet gikk fram 4,8 prosentpoeng til 55,0 prosent. Senterpartiet gikk ned 17,5 poeng til 24,6, mens Høyre økte med 12,7 til 20,4 prosent. Valgdeltakelsen var 70,9 prosent.

Eva Danielsen Husby kunne fortsette som ordfører. Roy Håvard Mienna blei valgt til varaordfører. Begge representerer Arbeiderpartiet.

Karasjok[rediger | rediger kilde]

45212131
Mandatfordeling Karasjok

I tillegg til A, Sp, KrF, V og H var det i Karasjok mulig å stemme på Samefolkets parti, Árja, Karasjoklista og Karasjok flyttsamelags liste. Senterpartiet blei denne gangen størst med 23,6 prosent (opp 6,9 prosentpoeng), fulgt av Arbeiderpartiet med 21,0 (ned 16,4) og den nye Karasjoklista med 15,6 prosent. Alle partia kom inn i kommunestyret, unntatt Kristelig Folkeparti som mista sitt mandat. Sosialistisk gruppe, som i 2007 fikk 4,6 prosent og ett mandat, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen nå var 66,2 prosent.

Anne Toril Eriksen Balto fra Senterpartiet blei kommunens første kvinnelige ordfører i et samarbeid med Arbeiderpartiet og Flyttsamelista. Hun overtok etter Arbeiderpartiets Kjell H. Sæther, som gikk av etter 24 år. Solveig Boine Nikkinen (A) blei varaordfører.[6][7]

Kautokeino[rediger | rediger kilde]

222535
Mandatfordeling Kautokeino

I Kautokeino var det åtte lister: A, Sp, V, H, Frp, Samefolkets parti, Kautokeino fastboendes liste og Kautokeino flyttesameliste. Sistnevnte var størst i foregående periode, men hadde nå en svak tilbakegang (1,2 prosent til 25,8). Dermed gikk Samefolkets parti forbi, med ei økning på 5,7 prosentpoeng til 26,9 prosent. Fastboendelista blei nummer tre med 14,0 prosent (ned 0,2). Av de landsdekkende partia var Venstre størst med 11,3 prosent (ned 1,2). Senterpartiet hadde størst tilbakegang, gikk ned 6,8 prosentpoeng til 2,9 og mista begge sine plasser i kommunestyret. Fremskrittspartiet falt også ut, til tross for at partiet prosentmessig beholdt sin andel (og faktisk økte stemmetallet med fire). SV, som falt ut av kommunestyret i 2007, stilte ikke denne gangen. Kommunen deltok i forsøket med stemmerettsalder på 16 år. De to yngste årskulla hadde en valgdeltakelse på 59,1 prosent, mens tallet for heile velgermassen var 65,0 prosent.

Klemet Erland Hætta fra Samefolkets parti fortsatte som ordfører etter en avtale med Fastboendes liste og Arbeiderpartiet. Hans Isak Olsen fra Fastboendes liste blei varaordfører.[8]

Kvalsund[rediger | rediger kilde]

1032
Mandatfordeling Kvalsund

Lister i Kvalsund var A, SV og H. Arbeiderpartiet økte kraftig, opp 23,6 prosentpoeng til 67,0 prosent, noe som gav reint flertall. Også Sosialistisk Venstreparti gjorde det bra, opp 12,7 til 19,0. Høyres liste var ny og fikk 14,0 prosent. Det var heile fire lister fra valget i 2007 som ikke stilte i 2011: Senterpartiet (10,0), Kristelig Folkeparti (6,5), Kvalsund og omegn bygdeliste (19,3) og Kvalsund sosialdemokratiske liste (14,5). Disses frafall gjorde at det var 50,3 prosent «ledige stemmer» og åtte mandater. Valgdeltakelsen var 61,4 prosent.

Ragnar Olsen fra Arbeiderpartiet overtok som ordfører. Han blei valgt med 10 stemmer mot 3 for SVs kandidat og 2 blanke. Rita Dreyer (A) blei varaordfører. Her var det fire som stemte for SVs kandidat og en blank stemme.[9]

Lebesby[rediger | rediger kilde]

116
Mandatfordeling Lebesby

Lebesby hadde to lister. Arbeiderpartiet gikk tilbake 0,7 prosentpoeng til 62,2 prosent. Borgerlig fellesliste fikk de øvrige 37,8 prosent. Felleslista var ny av året. Ved valget i 2007 stilte Høyre og Senterpartiet egne lister og fikk henholdsvis 14,2 og 11,1 prosent. Da stilte også SV liste (11,8 prosent). Valgdeltakelsen i 2011 var 58,3 prosent.

Stine Akselsen (A) fortsatte som ordfører. Bjørn Pedersen (også A) blei valgt til varaordfører.

Loppa[rediger | rediger kilde]

41136
Mandatfordeling Loppa

Det var fem lister i Loppa: A, SV, Sp, H og Kyst. Sistnevnte økte med 7,0 prosentpoeng til 40,7 prosent og blei kommunens største. Arbeiderpartiet gikk ned 9,3 poeng til 25,9. Høyre økte mest, opp 11,1 til 17,3. Valgdeltakelsen var 71,6 prosent.

Kystpartiets Jan Eirik Jensen kunne, etter en avtale med Høyre, fortsette som ordfører. Høyres Torbjørn Johnsen blei varaordfører.[10]

Måsøy[rediger | rediger kilde]

746
Mandatfordeling Måsøy

I Måsøy kunne velgerne stemme på A, Sp og H. Arbeiderpartiet gikk ned 7,9 prosentpoeng til 41,2 prosent. Høyre økte med 15,7 poeng til 33,0, mens Senterpartiet økte med 7,5 til 25,8. Valgdeltakelsen var 63,6 prosent. SV og Fremskrittspartiet, som begge fikk 7,6 prosent i 2007, stilte ikke ved dette valget.

Anne Karin Olli fra Høyre blei kommunens nye ordfører i et samarbeid med Senterpartiet. Under konstitueringa foreslo Arbeiderpartiet Senterpartiets Gudleif Kristiansen som ordfører, noe som fikk 7 av de 17 stemmene. Kristiansen blei deretter enstemmig valgt som varaordfører.[11]

Nesseby[rediger | rediger kilde]

622221
Mandatfordeling Nesseby

Listealternativ i Nesseby var A, SV, H, Frp, Samefolkets parti og Tverrpolitisk liste. Arbeiderpartiet er størst med 39,4 prosent av stemmene (opp 1,0 prosentpoeng). Høyre er, etter en framgang på 9,9 poeng, nest størst med 15,5 prosent. Fremskrittspartiet gikk 6,4 poeng tilbake til 14,8, mens Samefolket tapte 2,8 poeng og fikk 12,3 prosent. Størst tilbakegang hadde den tverrpolitiske lista, ned 11,4 til 8,2. SV-lista var ny og fikk 9,7 prosent. Valgdeltakelsen var 72,9 prosent. Arbeiderpartiet og SV fikk tre av fem plasser i formannskapet.

Knut Store (A) blei ny ordfører, mens SV fikk varaordføreren med Oddvar Betten.[12]

Nordkapp[rediger | rediger kilde]

9541
Mandatfordeling Nordkapp

Det var seks muligheter for velgerne i Nordkapp: A, SV, Sp, V, H og Frp. Arbeiderpartiet og Høyre gikk mest fram. A med 10,2 prosentpoeng til 42,4 prosent; H med 8,1 til 21,7. SV er – tross en nedgang på 5,8 poeng – kommunens nest største parti med 23,7 prosent. Også Fremskrittspartiet gikk mye tilbake, 6,1 poeng til 7,0. Verst var det imidlertid for Senterpartiet, som med en reduksjon på 5,2 poeng fikk bare 2,4 prosent og mista begge sine mandater. Venstre var nykommer, men kom med 2,9 prosent ikke inn. Kystpartiet stilte ikke og mista sitt mandat. Kommunestyrets størrelse blei redusert fra 25 til 19. Valgdeltakelsen var 59,5 prosent.

Kristina Hansen (A) blei gjenvalgt som ordfører. Tore Fosse (SV) ble ny varaordfører, et verv han også hadde i perioden 2003–07.[13]

Porsanger[rediger | rediger kilde]

71173
Mandatfordeling Porsanger

Det var fem lister i Porsanger: A, SV, Sp, H og Frp. Høyre gikk mest fram – opp 15,1 prosentpoeng til 37,2 prosent. Partiet puster dermed Arbeiderpartiet i nakken. A gikk også fram, pluss 5,2 poeng til 39,7. Størst tilbakegang hadde Fremskrittspartiet med 11,6 poeng til 13,4 prosent. Kristelig Folkeparti og Venstre stilte begge liste i 2007 uten å få mandat, men var ikke med i 2011. Valgdeltakelsen var 62,3 prosent.

Knut Roger Hanssen fra Høyre overtok som ordfører etter Arbeiderpartiets Mona Skanke. Thorvald Aspenes (Frp) fikk varaordførervervet.[14]

Sør-Varanger[rediger | rediger kilde]

102552
Mandatfordeling Sør-Varanger

I Sør-Varanger var det lister fra A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, samt de lokale Mátte Várjjat Listu og Sør-Varanger Solidaritetslista. Arbeiderpartiet gikk tilbake 3,2 prosentpoeng, men er med 38,3 prosent fortsatt største parti. Høyre gikk fram 11,5 poeng til 20,4 prosent og overtok andreplassen. Deretter kom Senterpartiet med 16,7 prosent (ned 2,9). Fremskrittspartiet gikk mest tilbake, ned 8,8 poeng til 7,1. De to lokale listene fikk begge rundt to prosent, og det betydde at MVL mista sin plass i kommunestyret. Valgdeltakelsen var 61,5 prosent.

Cecilie Hansen fra Senterpartiet overtok – i samarbeid med H, V og Frp – som ordfører etter Arbeiderpartiets Linda Beate Randal, som ikke lyktes å få til en avtale med SV. Tove Alstadsæter fra Høyre fikk vervet som varaordfører.[15][16]

Tana[rediger | rediger kilde]

91315112
Mandatfordeling Tana

I Tana stilte seks landsomfattende parti (A, SV, Sp, V, H og Frp) og to lokale/regionale: Felleslista (Oktasaslista) og Sámeálbmot Bellodat/NSR Deatnu. Den siste er ei fellesliste mellom Samefolkets parti og Norske samers riksforbund i Tana. Begge de lokale listene var nye. De fikk henholdsvis 7,6 og 6,0 prosent av stemmene. Likevel fikk SP/NSR to mandater og Felleslista ett, noe som må skyldes personlige stemmer. Ved valget i 2007 var det tre lokale lister: SP/NSR hadde den gang også «Uavhengige velgere» med på laget (7,1 prosent). Videre fantes Tana fellesliste (11,4) og ei fellesliste mellom Venstre og uavhengige velgere (11,7). Når Venstre i 2011 stilte rein partiliste, fikk partiet bare 5,2 prosent. De tre største partia ved årets valg blei Arbeiderpartiet (39,0 prosent; ned 1,9), Høyre (20,6; opp 8,1) og Senterpartiet (12,7; opp 7,8). Valgdeltakelsen var 65,0 prosent. Kommunestyrets størrelse blei økt fra 17 til 23.

Arbeiderpartiets Frank Ingilæ blei gjenvalgt som ordfører i et samarbeid med SV, Felleslista og Samefolket/NSR. Hartvik Hansen (Felleslista) blei gjenvalgt som varaordfører. Begge fikk 13 stemmer, mens motkandidater fra henholdsvis Høyre og Senterpartiet fikk 6 stemmer. Det var fire blanke stemmer ved begge valga.[17]

Vadsø[rediger | rediger kilde]

103227
Mandatfordeling Vadsø

Vadsøfolk kunne stemme på A, SV, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk fram 8,9 prosentpoeng til 40,9 prosent, mens Høyre blei nest størst med 29,1 prosent (fram 1,7). Størst tilbakegang hadde SV med 8,4 poeng til 12,1. Venstres liste var ny – den fikk 6,7 prosent. Ved valget i 2007 stilte både Senterpartiet (4,5 og ett mandat) og Kystpartiet (2,3), men de var ikke med i 2011. Valgdeltakelsen var 64,7 prosent.

Svein Dragnes fra Arbeiderpartiet fortsatte som ordfører, mens Rolf Arne Hanssen (SV) blei gjenvalgt som varaordfører.[18]

Vardø[rediger | rediger kilde]

812242
Mandatfordeling Vardø

I Vardø var det mulig å stemme på A, SV, V, H, Frp og Kyst. Arbeiderpartiet var stabilt på toppen, 43,7 prosent av stemmene (ned 0,4). Fremskrittspartiet gikk fram 12,2 poeng til 22,5 prosent. Den lokale Vardølista, som i 2007 fikk 16,7 prosent og tre mandat, var ikke med i 2011. Valgdeltakelsen var 62,8 prosent.

Fremskrittspartiets Lasse Haughom overtok som ordfører, partiets første i Finnmark. Bak Haughom står en allianse av Frp, H, V og Kystpartiet. Terje Soløy (V) blei valgt til varaordfører.[19]

Fylkestingsvalget[rediger | rediger kilde]

Ved konstitueringa av fylkestinget blei Runar Sjåstad gjenvalgt som fylkesordfører og Ann-Solveig Sørensen som fylkesvaraordfører. Begge representerer Arbeiderpartiet.[20]

Nøkkeltall[rediger | rediger kilde]

A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG NKP Same Sum
Stemmer 12 216 1 889 288 1 206 978 1 470 6 298 2 955 46 114 1 963 181 1 233 30 837
Prosent 39,6 6,1 0,9 3,9 3,2 4,8 20,4 9,6 0,1 0,4 6,4 0,6 4,0 100,0
Endring F-07 -0,8 -3,8 0,9 -1,8 -0,1 1,8 8,6 -6,8 0,0 -0,1 2,3 0,6 -1,0 0,2
Representanter 15 2 0 1 1 2 7 4 0 0 2 0 1 35
Endring F-07 -2 -1 1 3 -2 1 0

Kommunevise resultater[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen.

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG Same Total
2002 Vardø 43,8 5,2 0,5 0,5 0,8 6,4 9,6 14,0 0,1 0,1 18,5 0,2 0,1 100,0
2003 Vadsø 47,6 8,5 0,9 1,7 4,5 3,6 23,3 6,5 0,1 0,1 2,0 0,5 0,7 100,0
2004 Hammerfest 55,6 5,2 1,6 1,4 2,7 1,0 17,0 8,7 0,5 0,1 5,2 0,9 0,2 100,0
2011 Kautokeino 11,9 1,0 0,1 2,8 4,2 32,9 11,2 4,2 0,0 2,2 0,3 0,2 29,0 100,0
2012 Alta 27,9 6,4 0,6 1,6 5,0 6,0 26,3 12,3 0,1 0,5 11,4 0,9 1,1 100,0
2014 Loppa 31,1 6,9 0,2 5,2 2,6 1,7 12,4 10,9 0,0 0,0 28,5 0,2 0,2 100,0
2015 Hasvik 53,0 2,3 0,7 12,0 2,5 0,7 12,9 7,7 0,0 0,7 6,8 0,5 0,5 100,0
2017 Kvalsund 52,9 6,8 0,4 3,3 4,6 1,1 10,6 12,8 0,0 0,2 6,8 0,2 0,2 100,0
2018 Måsøy 39,7 4,5 0,9 16,1 0,2 1,1 27,0 6,2 0,0 0,0 4,1 0,2 0,0 100,0
2019 Nordkapp 42,4 16,8 0,8 2,9 1,2 1,9 21,4 8,9 0,1 0,3 2,8 0,2 0,3 100,0
2020 Porsanger 41,1 4,1 0,8 5,5 2,1 1,8 27,2 14,4 0,2 0,2 1,1 0,3 1,4 100,0
2021 Karasjok 28,8 1,5 0,6 9,3 4,1 8,5 7,4 3,1 0,0 0,3 0,5 0,2 35,6 100,0
2022 Lebesby 43,4 8,7 1,5 4,8 3,3 1,1 13,9 12,2 0,0 2,2 8,3 0,4 0,2 100,0
2023 Gamvik 54,7 7,4 0,7 1,6 1,4 1,8 12,6 9,5 0,0 0,2 9,5 0,7 0,0 100,0
2024 Berlevåg 41,9 3,5 1,2 1,6 0,5 1,4 27,2 9,2 0,0 0,0 13,1 0,2 0,2 100,0
2025 Tana 39,8 4,2 0,5 12,9 2,0 2,6 19,5 7,1 0,2 0,3 2,0 0,4 8,5 100,0
2027 Nesseby 39,8 8,0 1,5 2,5 1,7 2,3 12,8 13,5 0,6 0,4 1,5 1,1 14,3 100,0
2028 Båtsfjord 51,8 2,2 0,6 1,7 0,8 0,7 31,0 6,4 0,4 0,1 3,9 0,4 0,0 100,0
2030 Sør-Varanger 45,7 7,6 1,7 7,2 2,1 2,2 18,5 9,0 0,1 0,1 4,4 0,6 0,8 100,0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Endelig i mål», Finnmark Dagblad 17. oktober 2011; besøkt 18. november 2011.
  2. ^ «Han kan være Norges eldste ordfører», NRK Nordnytt 13. september 2011; besøkt 17. november 2011.
  3. ^ En modifikasjon: Arbeiderpartiet fikk i 2007 reint flertall, men like etter valget skifta en del av partiets representanter side, slik at ordføreren i perioden 2007–11 har vært fra Høyre. Se «Rødblå tautrekking», Finnmarken 9. september 2011; besøkt 17. november 2011.
  4. ^ Protokoll fra konstituerende kommunestyremøte 27. oktober 2011; besøkt 7. august 2012.
  5. ^ Kommunens nettsted Arkivert 25. mars 2010 hos Wayback Machine.; besøkt 17. november 2011.
  6. ^ «Endelig avklart i Karasjok», Finnmark Dagblad 19. september 2011; besøkt 19. november 2011.
  7. ^ «Den historiske dagen» Arkivert 1. november 2011 hos Wayback Machine., Sagat 20. september 2011; besøkt 19. november 2011.
  8. ^ «Fortsetter som ordfører», Finnmark Dagblad 8. oktober 2011; beøkt 20. november 2011.
  9. ^ Protokoll fra konstituerende kommunestyremøte[død lenke] 18. oktober 2011.
  10. ^ «Ber om færre sololøp» Arkivert 27. februar 2015 hos Wayback Machine., Altaposten 15. september 2011; besøkt 20. november 2011.
  11. ^ «Kommunestyret konstituert» Arkivert 15. mars 2016 hos Wayback Machine., nettavisa Havblikk 22. oktober 2011; besøkt 20. november 2011.
  12. ^ «Holder på språket», Finnmarken 15. oktober 2011; besøkt 20. november 2011.
  13. ^ «Kristina gjenvalgt», Radio Nordkapp 25. oktober 2011; besøkt 7. august 2012.
  14. ^ «Ny ordfører i Porsanger», Radio Nordkapp 24. oktober 2011; besøkt 7. august 2012.
  15. ^ «Vant ordførerkampen», Finnmark Dagblad 22. september 2011; besøkt 20. november 2011.
  16. ^ «Har grått etter valget», Finnmark Dagblad 18. september 2011; besøkt 20. november 2011.
  17. ^ Kommunens nettsted[død lenke]; besøkt 20. november 2011.
  18. ^ «– Jeg er ydmyk», Finnmark Dagblad 11. oktober 2011; besøkt 20. november 2011.
  19. ^ «Ap-Jensen kritisk», Finnmark Dagblad 26. september 2011; besøkt 20. november 2011.
  20. ^ «Sjåstad gjenvalgt», Radio Nordkapp 18. oktober 2011; besøkt 6. august 2012.


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kommunestyre-_og_fylkestingsvalget_2011_i_Finnmark&oldid=23345900»