Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 i Akershus

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Akershus og kommunene i dette fylket.

Stemmetall[rediger | rediger kilde]

Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti

Lokale lister: Asker = Askers grønne venner; Lørenskog = Lørenskog i våre hjerter; Skedsmo = Folkets røst; Eidsvoll = Eidsvoll demokratiske bygdeliste

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Dem MdG PP Lokal Total
0211 Vestby 2 348 360 60 445 222 458 2 876 687 69 7 525
0213 Ski 4 585 614 206 362 489 927 5 048 1 527 163 318 14 239
0214 Ås 2 456 732 739 316 782 2 004 837 197 8 063
0215 Frogn 1 855 400 279 545 1 258 2 480 667 380 7 864
0216 Nesodden 2 550 1 562 535 58 407 579 2 505 565 24 462 9 247
0217 Oppegård 3 477 646 81 80 608 1 036 6 661 1 050 122 13 761
0219 Bærum 12 475 1 998 662 482 1 552 5 380 30 296 4 599 699 954 59 097
0220 Asker 5 731 828 247 307 789 2 024 14 901 2 300 528 1 041 28 696
0221 Aurskog-Høland 2 675 174 921 560 126 1 244 1 506 7 206
0226 Sørum 3 133 288 600 319 283 2 232 917 7 772
0227 Fet 2 053 180 406 320 1 329 835 103 5 226
0228 Rælingen 4 095 221 49 114 248 260 1 694 799 7 480
0229 Enebakk 1 234 256 531 201 154 1 325 1 090 4 791
0230 Lørenskog 7 315 523 192 157 517 751 4 886 1 894 380 16 615
0231 Skedsmo 9 261 814 202 371 571 830 7 047 2 732 127 368 866 23 189
0233 Nittedal 3 574 285 113 356 254 1 007 3 361 1 451 10 401
0234 Gjerdrum 989 77 264 154 337 850 287 2 958
0235 Ullensaker 4 294 299 99 621 318 419 2 464 4 874 156 13 544
0236 Nes 3 096 286 80 853 328 533 1 820 1 774 8 770
0237 Eidsvoll 3 439 438 63 729 349 306 2 448 1 416 175 195 9 558
0238 Nannestad 1 720 149 360 213 476 1 109 1 014 5 041
0239 Hurdal 321 43 88 118 448 119 227 1 364
Total 82 676 11 173 2 589 9 123 9 078 18 694 98 699 33 048 24 1 942 2 879 272 407

Prosentvis[rediger | rediger kilde]

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Dem MdG PP Lokal Total
0211 Vestby 31,2 4,8 0,8 5,9 3,0 6,1 38,2 9,1 0,9 100,0
0213 Ski 32,2 4,3 1,4 2,5 3,4 6,5 35,5 10,7 1,1 2,2 100,0
0214 Ås 30,5 9,1 9,2 3,9 9,7 24,9 10,4 2,4 100,0
0215 Frogn 23,6 5,1 3,5 6,9 16,0 31,5 8,5 4,8 100,0
0216 Nesodden 27,6 16,9 5,8 0,6 4,4 6,3 27,1 6,1 0,3 5,0 100,0
0217 Oppegård 25,3 4,7 0,6 0,6 4,4 7,5 48,4 7,6 0,9 100,0
0219 Bærum 21,1 3,4 1,1 0,8 2,6 9,1 51,3 7,8 1,2 1,6 100,0
0220 Asker 20,0 2,9 0,9 1,1 2,7 7,1 51,9 8,0 1,8 3,6 100,0
0221 Aurskog-Høland 37,1 2,4 12,8 7,8 1,7 17,3 20,9 100,0
0226 Sørum 40,3 3,7 7,7 4,1 3,6 28,7 11,8 100,0
0227 Fet 39,3 3,4 7,8 6,1 25,4 16,0 2,0 100,0
0228 Rælingen 54,7 3,0 0,7 1,5 3,3 3,5 22,6 10,7 100,0
0229 Enebakk 25,8 5,3 11,1 4,2 3,2 27,7 22,8 100,0
0230 Lørenskog 44,0 3,1 1,2 0,9 3,1 4,5 29,4 11,4 2,3 100,0
0231 Skedsmo 39,9 3,5 0,9 1,6 2,5 3,6 30,4 11,8 0,5 1,6 3,7 100,0
0233 Nittedal 34,4 2,7 1,1 3,4 2,4 9,7 32,3 14,0 100,0
0234 Gjerdrum 33,4 2,6 8,9 5,2 11,4 28,7 9,7 100,0
0235 Ullensaker 31,7 2,2 0,7 4,6 2,3 3,1 18,2 36,0 1,2 100,0
0236 Nes 35,3 3,3 0,9 9,7 3,7 6,1 20,8 20,2 100,0
0237 Eidsvoll 36,0 4,6 0,7 7,6 3,7 3,2 25,6 14,8 1,8 2,0 100,0
0238 Nannestad 34,1 3,0 7,1 4,2 9,4 22,0 20,1 100,0
0239 Hurdal 23,5 3,2 6,5 8,7 32,8 8,7 16,6 100,0

Kommunevise kommentarer[rediger | rediger kilde]

Fargekoder for partia:  AP   SV   Rødt   SP   KrF   V   H   Frp   KP   MDG   PP   X   X   X 

Asker[rediger | rediger kilde]

1032542
Mandatfordeling Asker

I Asker stilte ti lister: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, PP og den lokale Askers grønne venner. Høyre gikk fram 12,3 prosentpoeng til 51,9 og fikk reint flertall med 25 av 47 kommunestyremedlemmer (opp 6). Bortsett fra en liten framgang for Pensjonistpartiet (som dermed fikk et mandat) gikk alle andre partier prosentvis tilbake. Mest gjaldt dette Fremskrittspartiet, som blei halvert (ned 7,8 til 8,0). Arbeiderpartiet økte rett nok sitt stemmetall med ti prosent, men på grunn av økt antall stemmer totalt blei det likevel en nedgang på 0,1 prosent til 20,0. Partiet er nest størst i kommunen. Askers grønne venner beholdt sine to mandater. Valgdeltakelsen var på nøyaktig 70 prosent.

Ordførervervet gikk også denne perioden til Lene Conradi (H), med 36 mot 11 stemmer. De 11 stemmene fikk Arbeiderpartiets Ivar Kristensen. Per Anders Owren (H) blei varaordfører med samme stemmetall.[1]

Aurskog-Høland[rediger | rediger kilde]

135367
Mandatfordeling Aurskog-Høland

I Aurskog-Høland stilte de sju stortingspartia liste: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Høyre mer enn dobla si oppslutning, opp 11,7 prosentpoeng til 17,3, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 11,5 til 20,9. Arbeiderpartiet er fortsatt størst med sine 37,1 prosent (opp 4,1) Valgdeltakelsen var på 63,8 prosent.

Like fram til det konstituerende møter i kommunestyret var det uklart hvilke partier som ville samarbeide om posisjonene i Aurskog-Høland. [2] Det endte imidlertid med gjenvalg av Jan Mærli (A) som ordfører – med støtte fra Frp og SV. Kari Mikkelrud (Frp) blei varaordfører.[3]

Bærum[rediger | rediger kilde]

115274
Mandatfordeling Bærum

Velgerne i Bærum hadde ti listealternativer: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og PP. Høyre hadde god framgang og oppnådde reint flertall (pluss 10,9 til 51,3) med 27 av 51 kommunestyrerepresentanter (opp 6). Fremskrittspartiet blei omtrent halvert med en nedgang på 7,5 prosentpoeng til 7,8. Arbeiderpartiet holdt stillinga som kommunens nest største parti med 21,1 prosent (opp 1,6). Rødt hadde en svak tilbakegang og falt dermed ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 69,9 prosent.

Høyre-styret fortsatte i Bærum, men med ny toppfigur. Etter 19 år som ordfører overlot Odd Reinsfelt ordførerstolen til Lisbeth Hammer Krog. Ole Kristian Udnes (også H) blei valgt til varaordfører.[4]

Eidsvoll[rediger | rediger kilde]

132395
Mandatfordeling Eidsvoll

Eidsvoll hadde ti lister: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, PP og Eidsvoll demokratiske bygdeliste. Arbeiderpartiet gikk fram 11,6 prosentpoeng til 36,0 og styrka dermed sin posisjon som største parti. Høyre overtok andreplassen med en framgang på 6,7 til 25,6, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 5,5 til 14,8 prosent. Bygdelista gikk kraftig tilbake (fra 7,2 prosent sist til 2,0 nå) og mista to av sine tre mandater. Pensjonistpartiet falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var på 59,4 prosent.

Arbeiderpartiets Einar Madsen blei ny ordfører. Senterpartiets Terje Teslo, som var ordfører foregående periode, blei nå varaordfører.[5]

Enebakk[rediger | rediger kilde]

7386
Mandatfordeling Enebakk

I Enebakk stilte A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp lister. Høyre gikk noe tilbake, men er med sine 27,7 (ned 4,8) fortsatt det største partiet. Arbeiderpartiet gikk fram 2,0 poeng og har nå 25,8 prosent av velgerne bak seg. Fremskrittspartiet hadde en svak framgang (0,7) til 22,8 prosent. Valgdeltakelsen var 63,0 prosent.

Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti blei enige om en politisk plattform for valgperioden, og dermed blei Høyres Tonje Anderson Olsen ordfører og FrPs Dag Bjerke varaordfører.[6]

Fet[rediger | rediger kilde]

112274
Mandatfordeling Fet

I Fet var det lister fra A, SV, Sp, V, H, Frp og MdG. Tross en tilbakegang på 5,9 prosentpoeng er Arbeiderpartiet fortsatt klart størst i kommunen med 39,3 prosent av stemmene. Høyre rykka opp på andreplass med en framgang på 10,8 til 25,4, mens Fremskrittspartiet gikk ned 4,8 til 16,0 prosent. Kristelig Folkeparti stilte ikke liste denne gangen og røyk dermed ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var på 66,0 prosent.

Samarbeidet mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV fortsatte, og Lisbet Lofthus Gabrielsen (A) blei gjenvalgt som ordfører. Jon Røine (Sp) blei varaordfører. Ettersom Lofthus Gabrielsen var sjuk ved konstitueringa blei Røine fungerende ordfører med John Harry Skoglund (A) som vara. [7] Bare to uker etter konstitueringa døde ordføreren. I desember blei så Skoglund valgt til ny ordfører.[8]

Frogn[rediger | rediger kilde]

7225103
Mandatfordeling Frogn

I Frogn stilte A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og PP. Arbeiderpartiet gikk fram 5,5 prosentpoeng til 23,6, mens Fremskrittspartiet gikk tilbake 5,2 til 8,5. For øvrig var det bare små endringer i oppslutning. Høyre er fortsatt det største partiet med 31,5 prosent. Frogn er en av de bedre kommunene for Venstre, som har 16,0 prosent her. Valgdeltakelsen var på 69,5 prosent.

Arbeiderpartiet og Høyre samarbeidde om fordeling av posisjoner. Dermed kunne Thore Vestby (H) gå løs på sin tredje periode som ordfører, mens Rita Hirsum Lystad (A) blei varaordfører.[9]

Gjerdrum[rediger | rediger kilde]

92372
Mandatfordeling Gjerdrum

Partialternativa i Gjerdrum var A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er størst og gikk fram 3,0 prosentpoeng til 33,4. Høyre hadde størst framgang, med 7,0 poeng til 28,7. Fremskrittspartiet gikk tilbake 4,7 til 9,7. Valgdeltakelsen var 69,1 prosent.

Anders Østensen (A) blei kommunens nye ordfører. Varaordfører blei Lars Gustav Monsen fra Frp. Dette opplegget fikk støtte fra KrF, SV og Sp.[10]

Hurdal[rediger | rediger kilde]

411623
Mandatfordeling Hurdal

I Hurdal kunne velgerne velge mellom A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Venstre dobla si oppslutning og blei kommunens største parti (opp 16,1 til 32,8). Bortsett fra en liten framgang for Arbeiderpartiet, som er nest størst med 23,5 prosent, gikk alle de øvrige partia tilbake. Verst gikk dette ut over Sosialistisk Venstreparti, som med en tilbakegang på 5,6 poeng (til 3,2) ramla ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 65,9 prosent.

Runar Bålsrud (V) fikk fortsette som ordfører, nå med John Rognstadtangen (A) som varaordfører. Partipolitisk er det samme konstellasjon som foregående periode.[11]

Lørenskog[rediger | rediger kilde]

21222145
Mandatfordeling Lørenskog

Til valg i Lørenskog stilte A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og Lørenskog i våre hjerter (LVH). Arbeiderpartiet gikk fram 3,1 prosentpoeng og styrka sin posisjon som største parti. Det var imidlertid Høyre som hadde størst framgang med 11,6 poeng til 29,4 prosent. Fremskrittspartiet gikk tilbake 8,9 poeng til 11,4. Senterpartiet tapte sitt ene mandat, mens LVH blei halvert og nå har én kommunestyrerepresentant. Valgdeltakelsen var på 64,4 prosent. I Lørenskog var det forsøk med stemmerettsalder 16 år.

Åge Tovan blei gjenvalgt som ordfører med Ragnhild Bergheim som vara. Begge er fra Arbeiderpartiet.

Nannestad[rediger | rediger kilde]

112376
Mandatfordeling Nannestad

I Nannestad var det lister fra de sju stortingspartia, A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er største parti med 34,1 prosent (ned 0,2 poeng). Høyre gikk opp 9,5 poeng til 22,0 prosent og er dermed kommunens nest største parti. Denne posisjonen tapte Fremskrittspartiet på grunn av en nedgang på 5,4 til 20,1. Valgdeltakelsen var på 61,1 prosent.

Anne-Ragni K. Amundsen (A) blei gjenvalgt som ordfører for fire nye år. Varaordfører denne perioden blei partifellen Hans Thue etter at Venstres Petter Gulbrandsen, som i forhandlinger var tiltenkt plassen, trakk seg av personlige grunner. Senterpartiet og KrF var også med i flertallsgrupperinga.[12][13]

Nes[rediger | rediger kilde]

134277
Mandatfordeling Nes

I Nes kunne velgerne benytte lister fra A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk ned 5,5 prosentpoeng til 35,3 prosent, men er fortsatt størst. Som flere andre steder bytta Høyre og Fremskrittspartiet posisjon, idet H økte med 12,4 til 20,8, mens Frp sank med 4,4 til 20,2. Valgdeltakelsen var 60,2 prosent.

På medlemsmøte i Senterpartiet lokalt blei det flertall for å holde fast på samarbeidet med Arbeiderpartiet og SV. Oddmar Blekkerud (A) kunne dermed fortsette som ordfører.[14] Ole Kristian Kaurstad (Sp) blei varaordfører.

Nesodden[rediger | rediger kilde]

9522822
Mandatfordeling Nesodden

På Nesodden hadde velgerne ti alternativer: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Dem og MdG. Arbeiderpartiet og Høyre er omtrent jamstore og hadde begge god framgang: A fram 7,6 prosentpoeng til 27,6 og H fram 6,6 til 27,1. Kommunen har vært en av SVs sterkeste, og partiet har hatt ordføreren med Christian Hintze Holm (etter den nå avvikla prøveordninga med direkte ordførervalg). Ved årets valg gikk partiet tilbake 7,5 poeng til 16,9.

Samtidig med det ordinære valget hadde Nesodden ei lokal rådgivende folkeavstemning om hvem som burde bli ordfører. Dette hadde sin bakgrunn i at kommunestyret i 2001 vedtok at «en sak skal legges ut til folkeavstemning dersom minst ti prosent av de stemmeberettigede fremmer skriftlig krav om det». 1474 av kommunens innbyggere skreiv under på et krav om folkeavstemning om ordførervervet. Kommunestyreflertallet (A, H, Frp og V) vedtok først å ikke følge innbyggerkravet, men dette blei underkjent av fylkesmannen, etter at mindretallet hadde bedt om lovlighetskontroll av vedtaket.[15] Resultatet blei – tross SVs tilbakegang som parti – at 41,2 prosent gikk inn for gjenvalg av Hintze Holm, med Nina Sandberg (A) og Kjell Gudmundsen (H) på de neste plassene med henholdsvis 25,0 og 21,4 prosent av stemmene.[16] Forhandlingene mellom partia etter valget resulterte imidlertid at Arbeiderpartiet og Høyre gikk sammen om Sandberg som ny ordfører.[17] Gudmundsen blei varaordfører.

For øvrig gikk Fremskrittspartiet tilbake 5,3 prosentpoeng til 6,1 prosent. På Nesodden kom ellers både Rødt og Miljøpartiet De Grønne relativt bra ut – begge fikk to mandater i det nye kommunestyret, som var utvida fra 27 til 31 representanter. Valgdeltakelsen var på 71,1 prosent ved valget og 58,9 prosent ved ordføreravstemninga.

Nittedal[rediger | rediger kilde]

10394
Mandatfordeling Nittedal

I Nittedal stilte A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp til valg. Både Arbeiderpartiet og Høyre gikk kraftig fram. A økte med 9,2 prosentpoeng til 34,4, mens H endte på 32,3 (opp 8,1). Fremskrittspartiet hadde den største tilbakegangen med 11,0 poeng til 14,0 prosent. Valgdeltakelsen var 66,8 prosent.

Det blei fargeskifte i Nittedal, idet Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre gikk sammen ved konstitueringa av kommunestyret. Hilde Thorkildsen (A) blei ny ordfører, mens Venstres Inge Solli inntok vervet som varaordfører.[18]

Oppegård[rediger | rediger kilde]

822162
Mandatfordeling Oppegård

Listealternativene i Oppegård var A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Høyre gikk fram 2,8 poeng til 48,4 prosent, noe som gav partiet reint flertall med 16 av 31 kommunestyrerepresentanter. Arbeiderpartiet er nest største parti med 25,3 prosent (opp 3,7). Fremskrittspartiet tapte 5,3 poeng, og er med 7,6 prosent av stemmene bare en tidel foran Venstre. Valgdeltakelsen var 72,0 prosent.

Ildri Eidem Løvaas blei gjenvalgt som ordfører med Harald Vaadal som varaordfører. Begge kommer fra Høyre.

Rælingen[rediger | rediger kilde]

2084
Mandatfordeling Rælingen

I Rælingen stilte A, SV, R, Sp, KrF, V, H og Frp lister. Arbeiderpartiet styrka sin lederposisjon betraktelig med en oppgang på 10,2 prosentpoeng til 54,7 prosent – og dermed reint flertall i kommunestyret med 20 av de 35 mandatene. Høyre økte med 6,2 til 22,6, mens Fremskrittspartiet gikk ned 8,7 til 10,7 prosent. Den lokale lista Rælingen i våre hjerter, som ved sist valg fikk ett mandat, stilte ikke denne gangen. Valgdeltakelsen var 61,9 prosent.

Øivind Sand fra Arbeiderpartiet blei gjenvalgt som ordfører, mens partikollegaen Heidi E. Finstad Kielland fikk vervet som varaordfører.

Skedsmo[rediger | rediger kilde]

19221452
Mandatfordeling Skedsmo

Velgerne i Skedsmo hadde heile 11 lister å velge blant: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG, PP og den nyetablerte by- og bygdelista Folkets Røst. Høyre hadde en framgang på 8,1 prosentpoeng til 30,4, mens Fremskrittspartiet falt 10,3 til 11,8. Arbeiderpartiet er fortsatt største partiet i kommunen med 39,9 prosent av stemmene (opp 2,2). Folkets Røst fikk 3,7 prosent og to mandater. Valgdeltakelsen var 62,9 prosent.

Arbeiderpartiet kunne – etter å ha inngått avtale med SV, KrF, Senterpartiet og Venstre – gå inn i sitt andre hundreår med ordførermakt i Skedsmo. Ordfører blei Ole Jacob Flæten, mens Venstres Boye Bjerkholt fikk varavervet. [19]

Ski[rediger | rediger kilde]

1323155
Mandatfordeling Ski

I Ski var det lister for A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, MdG og PP. Høyre hadde en framgang på 7,7 prosentpoeng til 35,5. Partiet passerte dermed Arbeiderpartiet som største parti. A gikk fram 2,8 til 32,2. Fremskrittspartiet tapte 7,0 poeng og endte på 10,7 prosent. Rødt falt ut av kommunestyret med en tilbakegang på 0,4 poeng. Valgdeltakelsen var 67,0 prosent.

En feil i systemet som registrerte ekstrastemmer, gjorde at det måtte flere runder med omtelling til før valgresultatet i Ski var klart. Det stod mellom sistemandat til Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet og dertil også hvilken gruppering som skulle ha flertall i kommunestyret.[20] Etter endelig og godkjent telling inngikk Høyre, KrF, Frp og Pensjonistpartiet valgsamarbeid, noe som førte til at Anne Kristine Eikebråten (H) blei valgt til ordfører og André Kvakkestad (FrP) til varaordfører. A, SV og Sp hadde egne kandidater; det samme hadde Venstre.[21]

Sørum[rediger | rediger kilde]

13294
Mandatfordeling Sørum

Det var de sju stortingspartia som stilte liste i Sørum: A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk fram 8,7 prosentpoeng til 40,3, mens Fremskrittspartiet hadde et omtrent tilsvarende tap, ned 8,6 til 11,8. Høyre hadde en framgang på 3,9 poeng til 28,7. Valgdeltakelsen var 67,4 prosent.

De fire partia A, KrF, Sp og SV fortsatte samarbeidet fra foregående periode. Are Tomasgard (A) blei kommunens nye ordfører, mens Ivar Egeberg (Sp) fortsatte som varaordfører.[22]

Ullensaker[rediger | rediger kilde]

152817
Mandatfordeling Ullensaker

Listealternativene i Ullensaker var A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og PP. Fremskrittspartiet er tross en nedgang på 5,4 prosentpoeng fortsatt kommunens største parti med 36,0 prosent av stemmene. Arbeiderpartiet er nest størst med 31,7 (opp 3,3), mens Høyre har 18,2 prosent (opp 5,6). Pensjonistpartiet fikk halvert stemmetallet og røyk dermed ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 61,1 prosent.

Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti fortsatte samarbeidet i Ullensaker, som har vart sia 1999. Ved dette valget kom også Venstre inn i koalisjonen, mens Pensjonistpartiet gikk ut. Harald Espelund (Frp) blei ordfører og Eli Stensby (H) varaordfører.[23]

Vestby[rediger | rediger kilde]

11222143
Mandatfordeling Vestby

Vestby-velgerne kunne velge mellom ni lister: A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Høyre gikk kraftig fram og blei kommunens største: opp 12,6 prosentpoeng til 38,2. Arbeiderpartiet er nest størst med 31,2 (opp 0,2), mens Fremskrittspartiet falt 8,4 poeng til 9,1. Valgdeltakelsen var 68,3 prosent.

John Ødbehr (H) og Trygve Thorsen (Frp) blei valgt til henholdsvis ordfører og varaordfører. Venstre og Kristelig Folkeparti deltok i samarbeidsgrupperinga.[24]

Ås[rediger | rediger kilde]

1033384
Mandatfordeling Ås

Ås hadde åtte lister: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp og MdG. Høyre gikk fram 9,3 prosentpoeng til 24,9, men Arbeiderpartiet er fortsatt størst med 30,5 prosent (ned 0,5). Miljøpartiet De Grønne var ny og fikk ett mandat (2,4 prosent). Kristelig Folkeparti fikk nøyaktig like mange stemmer som i 2007, men på grunn av økt totalt stemmetall i kommunen mista partiet ett av sine to mandater. Valgdeltakelsen var på 66,1 prosent.

Johan Alnes (A) og Marianne Røed (Sp) blei gjenvalgt som henholdsvis ordfører og varaordfører.[25]

Fylkestingsvalget[rediger | rediger kilde]

Det var stor utskifting av representanter i fylkestinget; 21 av de 43 valgte var nye. Nils Aage Jegstad (H) blei gjenvalgt som fylkesordfører, da fylkestinget konstituerte seg. Lars Salvesen (KrF) blei varaordfører. Han overtok etter Inge Solli (V).[26]

Nøkkeltall[rediger | rediger kilde]

A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG Pp Sum
Stemmer 78 489 10 557 2 779 7 629 8 250 15 790 92 055 29 922 465 383 214 3 429 3 133 253 095
Prosent 31,0 4,2 1,1 3,0 3,3 6,2 36,4 11,8 0,2 0,2 0,1 1,4 1,2 100,0
Endring F-07 2,9 -2,0 -0,3 -1,0 -0,7 -0,5 9,1 -8,0 0,0 0,2 0,0 0,6 -0,2
Representanter 14 2 0 1 1 3 17 5 0 0 0 0 0 43
Endring F-07 2 -1 -1 -1 5 -4 0

Kommunevise resultater[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen.

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG Pp Total
0211 Vestby 33,1 4,0 1,0 3,9 2,3 4,6 38,7 9,7 0,3 0,1 0,1 1,6 0,5 100,0
0213 Ski 33,4 4,5 1,2 2,5 3,5 5,7 34,7 11,1 0,1 0,1 0,1 1,2 1,9 100,0
0214 Ås 30,4 7,4 1,5 8,2 3,6 9,0 26,3 10,1 0,1 0,2 0,0 2,6 0,5 100,0
0215 Frogn 26,7 4,9 0,8 2,7 3,6 10,5 36,0 9,9 0,1 0,1 0,1 1,2 3,4 100,0
0216 Nesodden 26,8 18,9 4,0 0,9 3,7 6,1 25,9 6,6 0,3 0,1 0,0 5,8 0,8 100,0
0217 Oppegård 27,1 4,3 0,8 0,7 4,0 6,7 46,3 7,9 0,1 0,1 0,1 1,3 0,6 100,0
0219 Bærum 21,7 3,6 1,0 0,9 2,5 8,5 50,5 8,3 0,1 0,1 0,0 1,3 1,4 100,0
0220 Asker 21,5 3,5 1,0 1,2 2,9 7,5 49,7 8,9 0,1 0,1 0,1 1,8 1,6 100,0
0221 Aurskog-Høland 39,7 2,2 0,7 11,8 6,5 2,0 16,7 18,4 0,3 0,3 0,2 0,7 0,6 100,0
0226 Sørum 38,5 3,0 1,0 7,2 4,4 3,5 28,0 12,2 0,3 0,2 0,1 0,9 0,8 100,0
0227 Fet 38,1 3,4 0,8 7,0 2,8 5,7 25,4 14,5 0,1 0,1 0,1 1,4 0,7 100,0
0228 Rælingen 47,9 3,5 0,7 1,7 3,9 3,3 25,0 11,7 0,2 0,3 0,1 0,8 0,9 100,0
0229 Enebakk 29,0 4,1 0,9 7,5 4,5 3,5 27,9 20,3 0,3 0,3 0,1 0,9 0,7 100,0
0230 Lørenskog 42,6 3,4 1,3 1,1 3,0 4,2 30,1 12,3 0,2 0,2 0,2 0,9 0,7 100,0
0231 Skedsmo 40,9 3,6 1,1 1,7 2,8 3,8 31,0 12,2 0,3 0,1 0,1 0,8 1,7 100,0
0233 Nittedal 35,6 3,2 1,1 2,6 2,5 9,9 29,7 13,8 0,2 0,2 0,1 0,9 0,3 100,0
0234 Gjerdrum 33,1 2,9 1,2 7,0 5,5 8,7 27,8 11,5 0,0 0,3 0,1 1,2 0,8 100,0
0235 Ullensaker 34,7 2,2 0,7 4,9 2,6 3,0 24,3 25,1 0,3 0,2 0,1 0,7 1,3 100,0
0236 Nes 37,1 3,5 1,0 9,1 3,4 4,7 21,3 17,8 0,2 0,1 0,1 0,8 0,8 100,0
0237 Eidsvoll 37,6 4,4 1,0 5,8 4,3 2,9 24,0 16,9 0,4 0,2 0,1 1,0 1,6 100,0
0238 Nannestad 35,4 2,4 0,9 6,9 4,4 6,1 21,6 20,0 0,3 0,1 0,1 0,8 1,0 100,0
0239 Hurdal 32,4 3,8 0,7 9,0 11,1 12,4 11,9 16,2 0,0 0,2 0,0 1,5 0,9 100,0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Conradi ble ordfører – Owren varaordfører», Budstikka 11. oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  2. ^ «Forhandler fortsatt», Indre Akershus Blad 10. oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  3. ^ «Jan Mærli (Ap) gjenvalgt som ordfører», Indre Akershus Blad 10. oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  4. ^ «Hammer Krog viderefører Reinsfelt-tradisjon», Budstikka 13. oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  5. ^ «Klappet inn som ny ordfører»[død lenke], Eidsvoll Ullensaker Blad 11.oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  6. ^ «Tonje Anderson Olsen ny ordfører i Enebakk», Østlandets Blad 14. oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  7. ^ «Fungerer som ordfører», Indre Akershus Blad 10. oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  8. ^ Protokoll fra kommunestyremøte[død lenke] 12. desember 2011; besøkt 11. februar 2012.
  9. ^ «Vestby valgt til ordfører», Østlandets Blad 10. oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  10. ^ «Frp sikret Ap-ordfører» Arkivert 28. oktober 2011 hos Wayback Machine., Eidsvoll Ullensaker Blad 6. oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  11. ^ «Ønsket ny vara velkommen»[død lenke], Eidsvoll Ullensaker Blad 12. oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  12. ^ «Trekker seg som varaordførerkandidat»[død lenke], Eidsvoll Ullensaker Blad 12. oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  13. ^ «Vil ikke lenger bli varaordfører», Romerikes Blad 12. oktober 2011; besøkt 22. juni 2013.
  14. ^ «Klar for fire nye år», Glåmdalen 21. september 2011; besøkt 11. februar 2012.
  15. ^ «Det blir folkeavstemning om ordførervervet», i Akershus Amtstidendes nettutgave 16. juni 2011; besøkt 19. juni 2011.
  16. ^ Nesodden kommune: Rådgivende folkeavstemning valg av ordfører 2011. Endelig opptelling av stemmer[død lenke]; besøkt 16. september 2011.
  17. ^ «Populær SV-ordfører vraket», Nettavisen 23. september 2011; besøkt 2. oktober 2011.
  18. ^ «Ny ordfører på 1-2-3»[død lenke], Varingen 10. oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  19. ^ «101 år gammel tradisjon blir stående i Skedsmo», NRK Østlandssendingen 22. september 2011; besøkt 11. februar 2012.
  20. ^ «Aleksander ble ufrivillig midtpunkt for Skis valgrot», Østlandets Blad 29. september 2011; besøkt 11. februar 2012.
  21. ^ Protokoll fra kommunestyrets konstituerende møte[død lenke] 19. oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  22. ^ «Det politiske flertallet fortsetter samarbeidet, Are Tomasgard blir ny ordfører»[død lenke], nyhetsmelding på kommunens nettsted 28. september 2011; besøkt 11. februar 2012.
  23. ^ «Varaordfører på heltid», Romerikes Blad 14. oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  24. ^ «Ødbehr konstituert som Vestbys nye topp», Moss Avis 11. oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  25. ^ «Alnes og Røed gjenvalgt», Østlandets Blad 14. oktober 2011; besøkt 11. februar 2012.
  26. ^ «Jegstad gjenvalgt», Østlandets Blad 26. oktober 2011; besøkt 19. juli 2012.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kommunestyre-_og_fylkestingsvalget_2011_i_Akershus&oldid=23345891»