Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 i Troms

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 blei avholdt 12. september 2011. Denne delartikkelen omhandler valgresultatet for Troms og kommunene i dette fylket.

Stemmetall[rediger | rediger kilde]

Partiforkortelser: A = Arbeiderpartiet; SV = Sosialistisk Venstreparti; R = Rødt; Sp = Senterpartiet; KrF = Kristelig Folkeparti; V = Venstre; H = Høyre; Frp = Fremskrittspartiet; Dem = Demokratene i Norge; MdG = Miljøpartiet De Grønne; KSP = Kristent Samlingsparti; Kyst = Kystpartiet; PP = Pensjonistpartiet; NKP = Norges Kommunistiske Parti

Lokale lister: Bjarkøy (1) = Bjarkøy kommunes politiske fellesliste; Bjarkøy (2) = Sandsøy og Fenes/Skjellesvik bygdeliste; Ibestad = Andørja fellesliste; Sørreisa = Samlingslista; Dyrøy = Felleslista for Dyrøy; Tranøy = Tranøy folkeliste; Berg (1) = Berg fellesliste; Berg (2) = Berg samlingsliste; Lenvik = Lenviklista; Karlsøy = Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy; Lyngen = Kretsliste for området Russelv – Sør-Lenangsbotn; Storfjord = Fjordfolket; Kåfjord = Kåfjord bygdeliste; Kvænangen = Kvænangen i utvikling

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Kyst MdG NKP Lok 1 Lok 2 Total
1901 Harstad 3 390 300 381 847 436 636 1 684 3 976 61 11 711
1902 Tromsø 8 910 1 929 2 417 814 1 042 1 291 12 171 4 381 169 595 43 33 762
1911 Kvæfjord 504 131 190 209 208 225 1 467
1913 Skånland 604 55 73 207 510 1 449
1915 Bjarkøy 126 65 92 283
1917 Ibestad 141 168 51 171 302 833
1919 Gratangen 218 35 339 25 617
1920 Lavangen 234 167 115 105 621
1922 Bardu 985 49 262 74 523 87 1 980
1923 Salangen 428 46 497 123 1 094
1924 Målselv 1 207 84 352 360 589 315 2 907
1925 Sørreisa 454 63 107 92 237 141 513 1 607
1926 Dyrøy 283 50 149 67 110 659
1927 Tranøy 285 47 82 62 125 55 16 175 847
1928 Torsken 246 145 123 514
1929 Berg 205 35 101 205 546
1931 Lenvik 1 063 217 417 228 188 1 285 985 67 580 5 030
1933 Balsfjord 1 220 95 270 128 49 630 361 2 753
1936 Karlsøy 388 57 122 49 262 116 149 1 143
1938 Lyngen 683 119 120 45 248 201 43 79 1 538
1939 Storfjord 472 180 161 95 98 1 006
1940 Kåfjord 531 138 205 97 67 33 63 1 134
1941 Skjervøy 241 169 162 71 181 112 510 1 446
1942 Nordreisa 955 160 227 224 36 373 476 2 451
1943 Kvænangen 132 50 218 35 202 17 654
Total 23 779 3 537 2 871 5 880 2 546 3 208 19 668 11 969 1 358 628 59 78 052

Prosentvis[rediger | rediger kilde]

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Kyst MdG NKP Lok 1 Lok 2 Total
1901 Harstad 28,9 2,6 3,3 7,2 3,7 5,4 14,4 34,0 0,5 100,0
1902 Tromsø 26,4 5,7 7,2 2,4 3,1 3,8 36,0 13,0 0,5 1,8 0,1 100,0
1911 Kvæfjord 34,4 8,9 13,0 14,2 14,2 15,3 100,0
1913 Skånland 41,7 3,8 5,0 14,3 35,2 100,0
1915 Bjarkøy 44,5 23,0 32,5 100,0
1917 Ibestad 16,9 20,2 6,1 20,5 36,3 100,0
1919 Gratangen 35,3 5,7 54,9 4,1 100,0
1920 Lavangen 37,7 26,9 18,5 16,9 100,0
1922 Bardu 49,7 2,5 13,2 3,7 26,4 4,4 100,0
1923 Salangen 39,1 4,2 45,4 11,2 100,0
1924 Målselv 41,5 2,9 12,1 12,4 20,3 10,8 100,0
1925 Sørreisa 28,3 3,9 6,7 5,7 14,7 8,8 31,9 100,0
1926 Dyrøy 42,9 7,6 22,6 10,2 16,7 100,0
1927 Tranøy 33,6 5,5 9,7 7,3 14,8 6,5 1,9 20,7 100,0
1928 Torsken 47,9 28,2 23,9 100,0
1929 Berg 37,5 6,4 18,5 37,5 100,0
1931 Lenvik 21,1 4,3 8,3 4,5 3,7 25,5 19,6 1,3 11,5 100,0
1933 Balsfjord 44,3 3,5 9,8 4,6 1,8 22,9 13,1 100,0
1936 Karlsøy 33,9 5,0 10,7 4,3 22,9 10,1 13,0 100,0
1938 Lyngen 44,4 7,7 7,8 2,9 16,1 13,1 2,8 5,1 100,0
1939 Storfjord 46,9 17,9 16,0 9,4 9,7 100,0
1940 Kåfjord 46,8 12,2 18,1 8,6 5,9 2,9 5,6 100,0
1941 Skjervøy 16,7 11,7 11,2 4,9 12,5 7,7 35,3 100,0
1942 Nordreisa 39,0 6,5 9,3 9,1 1,5 15,2 19,4 100,0
1943 Kvænangen 20,2 7,6 33,3 5,4 30,9 2,6 100,0

Kommunevise kommentarer[rediger | rediger kilde]

Fargekoder for partia:  AP   SV   Rødt   SP   KrF   V   H   Frp   KP   MDG   PP   X   X   X 

Balsfjord[rediger | rediger kilde]

12364
Mandatfordeling Balsfjord

I Balsfjord var det lister for de sju stortingspartia A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Arbeiderpartiet er størst med 44,3 prosent av stemmene, en oppgang på 14,9 prosentpoeng. Høyre gikk også kraftig fram, med 13,4 poeng til 22,9, og partiet passerte dermed Fremskrittspartiet, som gikk 15,2 poeng tilbake til 13,1 prosent. Også Senterpartiet blei svekka, ned 7,0 poeng til 9,8. Valgdeltakelsen var 63,7 prosent.

Tross Arbeiderpartiets gode resultat måtte Gunda Johansen overlate ordførerplassen til Høyres Ole-Johan Rødvei, som samarbeider med Sp, KrF og Frp. Det er først gang på 30 år at Høyre har ordførervervet i kommunen.[1] Kjell-Sverre Myrvoll (Sp) blei valgt varaordfører.

Balsfjord kommunestyre har landets eldste kommunestyrerepresentant, Helge Solvang (A), som var 98 år da han blei valgt. Den yngste i Arbeiderpartiets gruppe, Madelen Nordhus, var ikke fylt 18 da hun blei valgt. Dermed har Balsfjord både den yngste og den eldste av alle partiets kommunestyremedlemmer.[2]

Bardu[rediger | rediger kilde]

1337
Mandatfordeling Bardu

Bardu hadde lister fra A, SV, Sp, V, H og Frp. Arbeiderpartiet økte sin stemmeandel med 22,7 prosentpoeng til 49,7 prosent, og partiet har dermed reint flertall i kommunestyret. Høyre gjorde også et godt valg og økte med 11,6 poeng til 26,4, mens Senterpartiet gikk tilbake 24,9 til 13,2. Sosialistisk Venstreparti mista sitt kommunestyremandat. Valgdeltakelsen var 67,0 prosent.

Senterpartiets Oddvar Bjørnsen måtte etter valget overlate ordførerklubba til sin varaordfører, Arne Nysted fra Arbeiderpartiet. Liv Marit Bobakk (også A) blei valgt til varaordfører.

Berg[rediger | rediger kilde]

6153
Mandatfordeling Berg

I Berg var det reine lister fra A og Frp, som begge var stabile i oppslutning. Arbeiderpartiet fikk 37,5 prosent av stemmene (ned 0,1), og Fremskrittspartiet fikk 6,4 prosent (opp 0,9). Berg samlingsliste, en ny konstellasjon, fikk nøyaktig like mange stemmer som A, men finregning gav lista ett mandat mindre. Berg fellesliste fikk 18,5 prosent, opp 3,5 prosentpoeng. I 2007 var det liste fra Høyre (10,0 prosent) og «Senterpartiet og Tverrpolitisk liste» (31,8 prosent), men disse deltok ikke i 2011. Valgdeltakelsen var 77,3 prosent.

Flertallet i det nye kommunestyret valgte Guttorm Nergård (Berg fellesliste) til ordfører, mens mindretallet ønska at Jan Harald Jansen (A) skulle fortsette (8 mot 6 stemmer, en blank).[3] Roar Jakobsen fra samlingslista blei valgt til varaordfører.

Bjarkøy[rediger | rediger kilde]

634
Mandatfordeling Bjarkøy

Bjarkøys 371 innbyggere med stemmerett kunne velge mellom Senterpartiet, Bjarkøy kommunes politiske fellesliste og Sandsøy og Fenes/Skjellesvik bygdeliste. Sp fikk 44,5 prosent av stemmene, felleslista fikk 23,0 prosent og bygdelista 32,5. Sistnevnte var den eneste som også stilte i 2007. I forhold til resultatet da var årets oppslutning 14,5 prosentpoeng lavere. Sist var det ellers bare Bjarkøylista som stilte opp. Den fikk da 53,0 prosent. Valgdeltakelsen i 2011 var 77,1 prosent.

Jorunn Berg fra bygdelista blei ny ordfører i et samarbeid mellom de to lokale listene (7 stemmer). Sittende ordfører Eddmar Osvoll var motkandidat på vegne av Senterpartiet (6 stemmer). Svein Midtun fra felleslista blei valgt til varaordfører.[4]

Det er vedtatt at Bjarkøy og Harstad kommuner skal slås sammen fra 1. januar 2013. Kommunestyret i Harstad, supplert med to representanter fra Bjarkøy, skal fram til neste valg i 2015 lede den nye Harstad kommune.[5]

Dyrøy[rediger | rediger kilde]

61323
Mandatfordeling Dyrøy

Velgerne i Dyrøy kunne stemme på A, SV, Sp, H og Felleslista for Dyrøy. Arbeiderpartiet fikk 42,9 prosent av stemmene (ned 0,3), etterfulgt av Senterpartiet med 22,6 (opp 8,6) og Felleslista med 16,7 prosent (ned 9,0). Høyre, som var nykommer, fikk 10,2 prosent, mens SV gikk tilbake 3,4 poeng til 7,6. Kristelig Folkeparti stilte ikke liste og mista sitt mandat (6,1 prosent i 2007). Valgdeltakelsen var 68,0 prosent.

Rolf Espenes (A) takka av etter 16 år som ordfører. Randi Lillegård fra samme parti blei ny ordfører i et samarbeid med SV og Senterpartiet. Hun var første kvinne i dette vervet.[6] Varaordfører blei Ellen Mikalsen Hals fra Senterpartiet.

Gratangen[rediger | rediger kilde]

519
Mandatfordeling Gratangen

Det var fire lister i Gratangen: A, SV, Sp og Frp. Senterpartiet hadde stor framgang og fikk reint flertall i kommunestyret – opp 24,8 prosentpoeng til 54,9 prosent. Samtidig gikk Arbeiderpartiet tilbake 20,7 poeng til 35,3 prosent. Fremskrittspartiet blei mer enn halvert og mista sitt mandat. Valgdeltakelsen var 70,5 prosent.

Eva Ottesen (A) måtte overlevere ordførerplassen til Ronny Grindstein (Sp).[7] Terje Sørensen (også Sp) blei valgt til varaordfører.

Harstad[rediger | rediger kilde]

1032512
Mandatfordeling Harstad

Harstads innbyggere kunne velge mellom A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp og Kyst. Her var det Fremskrittspartiet som blei valgvinneren med en oppgang på 11,2 prosentpoeng til 34,0 prosent. Høyre gikk tilbake 8,6 poeng til 14,4 prosent. Arbeiderpartiet blei kommunens nest største med 28,9 prosent (ned 1,6). Kommunestyrets størrelse blei redusert fra 43 til 35.[8] Valgdeltakelsen var 64,6 prosent.

Det så lenge ut til at varaordfører Hanne C.S. Iversen fra Fremskrittspartiet skulle overta som ordfører etter Høyres Helge Eriksen. Imidlertid blei A, H, V, KrF og Sp enig om en felles plattform, noe som gav Arbeiderpartiets Marianne Bremnes ordførervervet med Jan Fjellstad fra Venstre som vara.[9]

Ibestad[rediger | rediger kilde]

34147
Mandatfordeling Ibestad

I Ibestad var det mulig å stemme på A, Sp, V, H eller Andørja fellesliste. De tre førstnevnte hadde i 2007 ei samarbeidsliste, som fikk 39,7 prosent av stemmene. Denne gangen var de altså splitta opp, og oppnådde følgende: Senterpartiet 20,2 prosent, Arbeiderpartiet 16,9 prosent og Venstre 6,1 prosent. Andørja fellesliste blei størst med 36,3 prosent (ned 0,2), med Høyre på andreplass (20,5; opp 7,1 prosentpoeng). Ibestad bygdeliste, som i 2007 fikk 10,5 prosent, stilte ikke i 2011. Valgdeltakelsen var 71,7 prosent.

Høyres Dag Brustind blei ny ordfører i et samarbeid med A, Sp og V. Felleslistas kandidat, Jim Kristiansen, fikk sju av de nitten stemmene.Varaordfører blei Roy-Helge Andreassen (Sp).[10]

Karlsøy[rediger | rediger kilde]

612422
Mandatfordeling Karlsøy

Karlsøy hadde lister for A, SV, Sp, H, Frp og Kyst, samt den nyetablerte Felleslista for Ringvassøy, Reinøy og Rebbenesøy. Arbeiderpartiet overtok som største parti med en framgang på 9,2 prosentpoeng til 33,9 prosent, mens Fremskrittspartiet rykka ned til andreplass – tilbake 7,4 poeng til 22,9 prosent. Også Senterpartiet og Kystpartiet bytta plass, enda om begge hadde tilbakegang: Sp ned 0,1 til 10,7 og Kyst ned 2,8 til 10,1. SV blei omtrent halvert, ned 4,8 til 5,0 prosent. Felleslista fikk 13,0 prosent av stemmene, 6,9 prosentpoeng mer enn Reinøylista, som stilte opp i 2007. Valgdeltakelsen i 2011 var 61,7 prosent.

Felleslistas Hanny Ditlefsen blei ordfører gjennom et valgteknisk samarbeid med Fremskrittspartiet, men også med stemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet. Frank Harry Pettersen (Frp) blei varaordfører.[11]

Kvæfjord[rediger | rediger kilde]

823334
Mandatfordeling Kvæfjord

Listealternativ i Kvæfjord var A, SV, Sp, V, H og Frp. Arbeiderpartiet konsoliderte sin topplass gjennom en framgang på 6,4 prosentpoeng til 34,4 prosent. Fire av partia ligger nokså likt på de neste plassene: Fremskrittspartiet (15,3; ned 4,1), Venstre (14,2; ned 1,9), Høyre (14,2 (men én stemme mindre enn V); opp 5,0), Senterpartiet (13,0; uendra). SV gikk tilbake 2,5 poeng til 8,9 prosent. Kristelig Folkeparti, som ved 2007-valget fikk 2,9 prosent (ingen mandat), stilte ikke i 2011. Valgdeltakelsen var 63,8 prosent.

Arbeiderpartiets Torbjørn Larsen blei ordfører etter Lillian Hessen fra Venstre.[12] Senterpartiets Karin Johansen fikk vervet som varaordfører.

Kvænangen[rediger | rediger kilde]

31515
Mandatfordeling Kvænangen

I Kvænangen stilte A, SV, H, Frp, Kyst og Kvænangen i utvikling. Sistnevnte var en nyskapning, som fikk 2,6 prosent og ingen mandater. Ved forrige valg fikk felleslista H/KrF 33,8 prosent av stemmene. Denne gangen fikk Høyre aleine 33,3. Kystpartiet gikk heile 17,6 prosentpoeng fram til 30,9 prosent, mens Arbeiderpartiet gikk 10,4 poeng tilbake til 20,2. Valgdeltakelsen var 63,9 prosent.

Jan Helge Jensen fra Kystpartiet blei ordfører etter en samarbeidsavtale med Arbeiderpartiet, som fikk varaordførerplassen (Gøril Severinsen). Jensen var foregående periode varaordfører med John Helland fra Høyre over seg.[13]

Kåfjord[rediger | rediger kilde]

823211
Mandatfordeling Kåfjord

I Kåfjord var det mulig å stemme på A, Sp, KrF, Frp, Kyst, MdG og Kåfjord bygdeliste. Arbeiderpartiet mista sitt reine flertall, men er tross tilbakegang på 12,9 prosentpoeng størst med 46,8 prosent. Kristelig Folkeparti er nest størst med 18,1 prosent (opp 3,8), etterfulgt av Senterpartiet med 12,2 (opp 6,2). Kystpartiet og bygdelista var nye av året. Begge fikk ett mandat og henholdsvis 5,9 og 5,6 prosent av stemmene. SV, som i 2007 fikk 5,2 prosent og én plass i kommunestyret, stilte ikke denne gangen. Kommunen deltok i forsøket med stemmerettsalder 16 år. Valgdeltakelsen totalt var 63,0 prosent, og 64,1 prosent i de to ekstra årskulla.

Bjørn Inge Mo (A) kunne etter valget ta fatt på sin tredje periode som ordfører. Svein O. Leiros (Sp) blei varaordfører.

Lavangen[rediger | rediger kilde]

6432
Mandatfordeling Lavangen

I Lavangen kunne velgerne stemme på A, Sp, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk tilbake 11,5 prosentpoeng til 37,7 prosent. Senterpartiet gikk fram 5,1 poeng til 26,9, og Høyre økte 2,5 poeng til 18,5 prosent. Fremskrittspartiets liste var ny. Den fikk 16,9 prosent av stemmene. I 2007 stilte Kristelig Folkeparti ei ny liste, som fikk 13,0 prosent og to mandater. Partiet gjentok ikke suksessen i 2011. Valgdeltakelsen var 79,4 prosent.

Et borgerlig samarbeid førte til at Erling Bratsberg fra Senterpartiet kunne overta ordførerkjedet fra Viktor Andberg (A). Svein Sæther (H) blei varaordfører.[14]

Lenvik[rediger | rediger kilde]

73864
Mandatfordeling Lenvik

Det var ni lister til disposisjon i Lenvik: A, SV, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst og den nye Lenviklista. Sistnevnte fikk 11,5 prosent og blei kommunestyrets fjerde største gruppering. Høyre gikk fram 12,9 prosent til 25,5. Partiet blei dermed størst og passerte Arbeiderpartiet (21,1; tilbake 9,4) og Fremskrittspartiet (19,6; tilbake 8,0). Kystpartiet falt ut av kommunestyret. Valgdeltakelsen var 59,8 prosent.

Et samarbeid mellom H, Frp, KrF og Sp gav Høyres Geir-Inge Sivertsen posten som ordfører, mens Gunnleif Alfredsen (Sp) blei varaordfører.[15]

Lyngen[rediger | rediger kilde]

822331
Mandatfordeling Lyngen

Innbyggerne i Lyngen kunne velge mellom A, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst og Kretsliste for området Russelv – Sør-Lenangsbotn. Arbeiderpartiet styrka sin topposisjon ved en framgang på 8,6 prosentpoeng til 44,4 prosent. Høyre gikk også fram, pluss 9,8 poeng til 16,1, mens Fremskrittspartiet sank 12,6 poeng til 13,1. Kystpartiet blei halvert (ned 3,0 til 2,8) og falt ut av kommunestyret. Bygdelista beholdt sitt mandat, mens Venstre, som var ny, ikke kom inn. SV, som i 2007 mista begge sine mandat, stilte ikke opp denne gangen. Valgdeltakelsen var 64,0 prosent.

Fremskrittspartiets Hans Karlsen måtte gi fra seg ordførerklubba til Sølvi Gunn Jensen fra Arbeiderpartiet: Hun hadde Senterpartiet som samarbeidspartner. De fikk med Karl Arvid Brose varaordføreren.[16]

Målselv[rediger | rediger kilde]

103353
Mandatfordeling Målselv

Det var A, SV, Sp, V, H og Frp som stilte til valg i Målselv. Høyre gikk mest fram, med 10,5 prosentpoeng til 20,3 prosent. Det er likevel bare halvparten av Arbeiderpartiets oppslutning på 41,5 prosent (ned 3,5). Fremskrittspartiet gikk mest ned, 5,7 poeng til 10,8. Partiet blei dermed passert både av Venstre (opp 4,4 til 12,4) og Senterpartiet (ned 1,9 til 12,1). SV fikk 2,9 prosent, mens ei fellesliste med RV (Rødt) i 2007 oppnådde 6,8. Valgdeltakelsen var 58,2 prosent. Antall representanter i kommunestyret blei redusert fra 29 til 25.

Et fireparti-samarbeid (Frp, H, Sp, V) gav Helene Rognli (H) og Bengt-Magne Luneng (Sp) posisjonene som henholdsvis ordfører og varaordfører.[17]

Nordreisa[rediger | rediger kilde]

912234
Mandatfordeling Nordreisa

I Nordreisa stilte A, SV, Sp, KrF, V, H og Frp. Fremskrittspartiet gikk tilbake heile 29,9 prosentpoeng til 19,4 prosent. Det meste av framgangen stod Arbeiderpartiet (opp 16,7 til 39,0) og Høyre (opp 9,4 til 15,2) for. Venstres liste var ny. Den oppnådde bare 1,5 prosent av stemmene. Valgdeltakelsen var 66,7 prosent.

Som i Lyngen mista Fremskrittspartiet ordførerplassen. Arbeiderpartiet og Høyre inngikk valgteknisk samarbeid, slik at kommunens to fremste verv gikk til Lidvart Jakobsen (A) og Halvar Wahlgren (H).[18]

Salangen[rediger | rediger kilde]

7192
Mandatfordeling Salangen

Det var fire muligheter i Salangen: A, SV, Sp og H. Senterpartiet blei også denne gangen størst, men partiet mista sitt reine flertall ved en tilbakegang på 12,9 prosentpoeng til 45,4 prosent. Arbeiderpartiet økte med 9,0 poeng til 39,1, mens Høyre økte med 5,2 til 11,2. Valgdeltakelsen var 67,0 prosent.

Ivar B. Prestbakmo fra Senterpartiet kunne etter valget begynne sin fjerde periode som ordfører, nå med støtte fra Høyre som med Ronny Karlsen fikk varaordføreren.[19]

Skjervøy[rediger | rediger kilde]

3221227
Mandatfordeling Skjervøy

Skjervøy er Kystpartiets beste kommune. Partiet gikk tilbake 3,3 prosentpoeng til 35,3 prosent, men er fortsatt størst. Øvrige lister var A, SV, Sp, KrF, H og Frp. Arbeiderpartiet gikk fram 1,6 poeng til 16,7 prosent, og deretter fulgte Høyre (12,5; opp 7,9), SV (11,7; opp 1,7) og Senterpartiet (11,2; opp 3,1). Fremskrittspartiet gikk tilbake 9,8 poeng til 7,7. Valgdeltakelsen var 66,3 prosent.

Til ordfører blei Torgeir Johnsen fra Kystpartiet valgt med støtte fra SV, Sp og KrF. Samme konstellasjon stod bak valget på Ingrid Lønhaug fra SV som varaordfører.[20]

Skånland[rediger | rediger kilde]

6126
Mandatfordeling Skånland

I Skånland var det lister fra A, SV, R, V og H. Arbeiderpartiet gikk fram 2,8 poeng til 41,7 prosent, mens Høyre gikk tilbake 0,5 poeng til 35,2. Venstre hadde størst framgang, med 9,0 poeng til 14,3. Rødts nye liste fikk 5,0 prosent og ett mandat, mens SV (3,8; ned 1,4) falt ut av kommunestyret. Verken Kristelig Folkeparti eller Senterpartiet stilte liste nå, til tross for at begge fikk mandat i 2007 (henholdsvis 5,8 og 9,1 prosent av stemmene). Valgdeltakelsen var 63,0 prosent.

Høyre og Venstre overtok kommuneledelsen fra Arbeiderpartiet. Ordfører blei Einar Aune (H) og varaordfører Tor-Einar Fagereng (V).[21]

Storfjord[rediger | rediger kilde]

73322
Mandatfordeling Storfjord

Denne gangen var det fem lister i Storfjord: A, Sp, H, Frp og Fjordfolket, ei nyetablering som fikk 9,7 prosent av stemmene og to mandater. Arbeiderpartiet (med 46,9 prosent; opp 19,3 prosentpoeng) overtok topplasseringa fra Senterpartiet (17,9; ned 20,2). Fremkrittspartiet fikk 9,4 prosent (opp 0,9). I 2007 stilte Høyre på felleliste med Kristelig Folkeparti, noe som gav 6,0 prosent av stemmene. Høyres reine liste i 2011 fikk 16,0 prosent. Det var to lister til i 2007, som ikke stilte i 2011: Felleslista ( 6,3 prosent) og Skibotn folkeliste (13,5). Valgdeltakelsen denne gangen var 69,2 prosent.

Sigmund Steinnes og Inger Heiskel (begge A) overtok som henholdsvis ordfører og varaordfører.[22]

Sørreisa[rediger | rediger kilde]

511215
Mandatfordeling Sørreisa

I Sørreisa stilte A, SV, Sp, KrF, H, Frp og Samlingslista til valg. Sistnevnte blei størst med 31,9 prosent (opp 2,1 prosentpoeng), fulgt av Arbeiderpartiet med 28,3 (opp 3,6) og Høyre med 14,7 (opp 0,2). Fremskrittspartiet gikk mest tilbake – med 6,3 poeng til 8,8. Det var ingen parti som fikk økt representasjon i kommunestyret, ettersom det var bestemt å redusere antallet medlemmer fra 21 til 15. Dette førte blant annet til at SV mista sin plass. Valgdeltakelsen var 63,7 prosent.

Ordfører blei Paul Dahlø (A), som har hatt denne posisjonen før og som i foregående valgperiode var fylkesrådsleder i Troms. Dahlø blei valgt av en koalisjon bestående av A, H, Sp og KrF.[23] Ole Georg Koch fra Høyre blei valgt til varaordfører.

Torsken[rediger | rediger kilde]

744
Mandatfordeling Torsken

Det var tre alternativ i Torsken: A, Sp og Kyst. Arbeiderpartiet økte med 28,3 prosentpoeng til 47,9 prosent. Senterpartiet lå stabilt på 28,2 (ned 0,4), mens Kystpartiet økte med 11,3 poeng til 23,9 prosent. I forhold til 2007 var det tre lister som var falt bort: Høyre (6,0), Gryllefjord bygdeliste (26,5) og Felleslista i Torsken (6,8). I alt hadde disse tre seks mandater i det avtroppende kommunestyret. Valgdeltakelsen i 2011 var 71,3 prosent.

Fred Flakstad fortsatte som ordfører, men denne gangen som representant for Arbeiderpartiet, mens han foregående periode satt for Gryllefjord bygdeliste. Hans Peder Pedersen (Sp) blei varaordfører.

Tranøy[rediger | rediger kilde]

6121313
Mandatfordeling Tranøy

Innbyggerne i Tranøy kunne stemme på A, SV, Sp, V, H, Frp, NKP og nyskapningen Tranøy folkeliste. Denne fikk 20,7 prosent av stemmene og blei kommunens nest største. På topp kom Arbeiderpartiet med 33,6 prosent (ned 4,3 prosentpoeng). Høyre gikk fram 9,3 poeng til 14,8, mens Senterpartiet gikk tilbake 16,0 poeng til 9,7. Valgdeltakelsen var 69,8 prosent.

Arbeiderpartiets Odd Arne Andreassen kunne fortsette som ordfører, etter at det var inngått samarbeid med SV og Høyre. Høyres Ragnar Svendsen blei varaordfører.[24]

Tromsø[rediger | rediger kilde]

11232166
Mandatfordeling Tromsø

Tromsøværingene kunne velge mellom A, SV, R, Sp, KrF, V, H, Frp, Kyst, MdG og NKP. Høyre blei valgets vinner med en framgang på 24,4 prosentpoeng til 36,0 prosent. Størst tilbakegang hadde Arbeiderpartiet (ned 13,1 til 26,4) og Fremskrittspartiet (ned 7,9 til 13,0). Ellers var det bare små endringer, men for Miljøpartiet nok til å komme inn i kommunestyret med ett mandat. Valgdeltakelsen var 65,2 prosent.

I Tromsø har det lenge vært diskutert overgang fra en tradisjonell styringsmodell med formannskap til en byrådsmodell, og etter 2011 valget var det flertall for dette. Det blei etablert et borgerlig byråd med følgende medlemmer: Øyvind Hilmarsen (H; leder), Kristoffer Kanestrøm (Frp; nestleder + helse og omsorg), Jonas Stein (V; næring, kultur og idrett), Anna Amdal Fyhn (H; utdanning), Britt Hege Alvarstein (Frp; byutvikling) og Line Fusdahl (H; finans). Jens Johan Hjort (H) blei ordfører og Anni Skogman (Frp) varaordfører.

Fylkestingsvalget[rediger | rediger kilde]

Troms styres etter en parlamentarisk modell. Etter valget består fylkesrådet av:[25]

Tidligere fylkesråd for plan og næring, Knut Werner Hansen fra Arbeiderpartiet, gikk over i vervet som fylkesordfører med Christine Bertheussen Killie fra Høyre som fylkesvaraordfører.

Nøkkeltall[rediger | rediger kilde]

A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG NKP Sum
Stemmer 21 753 3 776 2 496 5 958 2 719 2 866 16 442 10 833 72 137 2 066 882 103 70 103
Prosent 31,0 5,4 3,6 8,5 3,9 4,1 23,5 15,5 0,1 0,2 2,9 1,3 0,1 100,0
Endring F-07 -2,4 -1,7 -0,2 -1,4 -1,2 0,3 11,3 -4,8 0,0 0,1 -0,5 0,5 -0,1
Representanter 12 2 1 3 1 2 9 6 0 0 1 0 0 37
Endring F-07 1 -1 0

Kommunevise resultater[rediger | rediger kilde]

Tabellen viser prosent av antall avgitte stemmer i kommunen.

Kommnr Kommune A SV R Sp KrF V H Frp Dem KSP Kyst MDG NKP Total
1901 Harstad 32,2 3,7 4,3 10,4 3,3 4,2 15,1 25,3 0,1 0,1 1,0 0,3 0,0 100,0
1902 Tromsø 28,9 7,0 5,1 3,8 3,3 4,0 31,5 12,5 0,1 0,2 1,2 2,1 0,2 100,0
1911 Kvæfjord 32,3 7,3 3,5 13,7 3,1 7,5 13,3 17,5 0,0 0,0 1,1 0,6 0,0 100,0
1913 Skånland 36,6 4,2 4,8 7,6 2,1 6,4 21,4 13,2 0,1 0,2 2,4 1,0 0,0 100,0
1915 Bjarkøy 15,5 5,0 1,9 46,9 10,1 0,4 6,6 12,4 0,0 0,0 1,2 0,0 0,0 100,0
1917 Ibestad 35,2 1,9 0,9 16,9 3,6 6,0 19,7 13,3 0,0 0,1 2,3 0,1 0,0 100,0
1919 Gratangen 39,5 4,1 1,7 32,4 3,5 0,4 6,5 8,9 0,0 0,6 1,3 1,1 0,0 100,0
1920 Lavangen 34,8 0,4 1,8 33,2 4,9 0,7 11,8 11,1 0,2 0,0 0,5 0,5 0,2 100,0
1922 Bardu 42,9 2,8 0,5 17,7 1,5 3,9 21,6 8,1 0,1 0,2 0,2 0,2 0,4 100,0
1923 Salangen 29,1 6,8 1,9 39,1 2,7 0,9 8,7 9,3 0,0 0,2 0,5 0,5 0,1 100,0
1924 Målselv 34,7 3,4 1,3 12,5 2,4 14,1 17,7 12,7 0,1 0,1 0,5 0,4 0,1 100,0
1925 Sørreisa 37,9 4,4 0,9 12,1 5,3 2,9 19,0 15,9 0,2 0,1 1,0 0,2 0,2 100,0
1926 Dyrøy 35,7 6,3 1,2 23,6 4,5 1,4 10,2 14,6 0,0 0,2 1,6 0,6 0,2 100,0
1927 Tranøy 34,7 5,3 1,2 13,7 3,3 10,3 14,6 13,7 0,0 0,0 1,3 0,5 1,3 100,0
1928 Torsken 40,4 2,3 0,5 14,5 3,7 0,9 8,1 11,3 0,0 0,2 17,8 0,2 0,0 100,0
1929 Berg 39,6 6,8 1,9 8,4 5,1 3,0 14,5 17,5 0,0 0,0 2,1 0,5 0,7 100,0
1931 Lenvik 25,5 4,0 1,0 8,5 5,5 4,2 22,7 25,4 0,0 0,2 2,3 0,4 0,2 100,0
1933 Balsfjord 35,7 3,2 1,5 12,5 6,2 1,8 21,8 14,8 0,0 0,3 1,1 0,8 0,2 100,0
1936 Karlsøy 40,8 4,4 1,7 8,2 1,7 1,2 7,7 21,9 0,2 0,2 10,8 1,0 0,0 100,0
1938 Lyngen 36,6 3,4 0,5 9,3 9,8 2,1 17,0 14,7 0,1 0,2 5,2 1,1 0,1 100,0
1939 Storfjord 39,8 4,3 2,5 11,2 3,8 2,2 15,3 15,6 0,0 0,2 3,4 1,6 0,1 100,0
1940 Kåfjord 40,3 2,8 1,9 9,9 13,0 1,2 6,7 10,3 0,3 0,7 8,8 3,9 0,2 100,0
1941 Skjervøy 14,4 4,6 1,2 4,4 3,7 0,8 8,0 6,5 0,1 0,3 55,7 0,3 0,1 100,0
1942 Nordreisa 30,3 6,0 1,2 9,3 7,7 1,2 26,2 13,4 0,0 0,4 3,6 0,6 0,0 100,0
1943 Kvænangen 24,8 4,3 0,4 4,5 2,9 0,4 19,5 10,9 0,2 0,2 31,6 0,4 0,0 100,0

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Rødvei ble ordfører i Balsfjord», Nordlys 20. oktober 2011; besøkt 19. november 2011.
  2. ^ «Eldst og yngst», Nordlys 13. september 2011; besøkt 19. november 2011.
  3. ^ «Overtok ordførerklubba»[død lenke], Troms Folkeblad 27. oktober 2011; besøkt 19. november 2011.
  4. ^ Protokoll fra konstituerende møte[død lenke] i kommunestyret 6. oktober 2011.
  5. ^ Kongelig resolusjon om kommunesammenslåing[død lenke] av 14. juni 2011.
  6. ^ «Randi valgt til ordfører» Arkivert 13. november 2011 hos Wayback Machine., Salangen-nyheter 11. oktober 2011; besøkt 19. november 2011.
  7. ^ «Maktskifte i Gratangen» Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine., Salangen-nyheter 21. oktober 2011; besøkt 19. november 2011.
  8. ^ Kommunestyret blir fra 1. januar 2013 utvida med to representanter fra Bjarkøy, når de to kommunene slås sammen.
  9. ^ «Er klar for opposisjon»[død lenke], Harstad Tidende 23. september 2011; besøkt 19. november 2011.
  10. ^ Protokoll fra kommunestyrets møte 20. oktober 2011.
  11. ^ Protokoll fra kommunestyrets konstituerende møte[død lenke] 5. oktober 2011.
  12. ^ «Lillian leverte klubba»[død lenke], Bladet Vesterålen 4. oktober 2011; besøkt 20. november 2011.
  13. ^ «Ny ordfører i Kvænangen», Framtid i nord 22. september 2011; besøkt 20. november 2011.
  14. ^ «- Sånn skal kjede være» Arkivert 8. november 2011 hos Wayback Machine., Salangen-nyheter 6. oktober 2011; besøkt 20. november 2011.
  15. ^ «Blå brikker falt på plass» Arkivert 10. oktober 2011 hos Wayback Machine., Troms Folkeblad 1. oktober 2011; besøkt 20. november 2011.
  16. ^ «Sølvi blir ordfører», Nordlys 23. september 2011; besøkt 20. november 2011.
  17. ^ «Signerte samarbeidsavtale»[død lenke], Troms Folkeblad 5. oktober 2011; besøkt 20. november 2011.
  18. ^ «Ap og Høyre inngår valgteknisk samarbeid i Nordreisa», Nordlys 16. september 2011; besøkt 16. juli 2012.
  19. ^ «Nytt politisk samarbeid»[død lenke], Salangen-nyheter 18. oktober 2011; besøkt 20. november 2011.
  20. ^ Referat fra konstituerende møte i kommunestyret 26. oktober 2011.
  21. ^ «Maktskifte», Fremover 20. oktober 2011; besøkt 20. november 2011.
  22. ^ «Sigmund Steinnes ny ordfører i Storfjord», Framtid i nord 12. oktober 2011; besøkt 20. november 2011.
  23. ^ «Veteranen er tilbake» Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine., Troms Folkeblad 29. september 2011; besøkt 20. november 2011.
  24. ^ «Fortsetter som ordfører»[død lenke], Troms Folkeblad 29. september 2011; besøkt 20. november 2011.
  25. ^ «Ny fylkesordfører»[død lenke], iTromso.no 18. oktober 2011; besøkt 6. august 2012.
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kommunestyre-_og_fylkestingsvalget_2011_i_Troms&oldid=23345934»